DEN PERFEKTE SOMMERKROPPEN

08.06.2016 @ 22:54 i Blogg 21 kommentarer

Alle prater om sommerkroppen. Leser det hver dag uansett hva man trykker inn på , på Internett . Spis deg tynn, tren, gjør ditt gjør datt. Jeg har den samme kroppen året rundt. Kan ikke bare få en ny, har mange arr. Det er mine barns tatoveringer på magen fra de lå der inne. Kanskje har man ekstra kilo etter svangerskapene. Men vil jeg gå ut i bikini så gjør jeg det. Liker du det ikke er det ditt problem, det heter syng med den stemmen du har. Det samme gjelder her, gå i det du vil. Det er mye bedre og bruke dagene på ting som er viktig isteden for og være så opptatt av slanking at alt annet går forbi. Lev livet og aksepter hvordan både du og andre ser ut



det som betyr mest for meg er min familie. Og de er fornøyd med meg akkurat slik jeg er. Det er vel det viktigste. Hvorfor skal man da drive familien til vanvidd for og få den noen kaller den perfekte kroppen. Jeg stiller opp for samboeren og barna mine, vi har det bra sammen. Alle er vi forskjellige, og bra er det!

FOR EN STRÅLENDE 17.MAI

18.05.2016 @ 21:42 i Blogg 0 kommentarer

I går morres var vi oppe ganske så tidlig. Jeg tror faktisk klokken var rundt halv 7 selv om vi ikke skulle levere ungene (min sønn og mi lillesøster) på skolen før 09.40. Men det er veldig kjekt med god tid på morran da.

Det første vi gjorde etter vi forlot huset var å slippe ungene av sammen med klassene sine, også lete etter parkering for å dra å se barnetoget. Siden vi var ute i god tid så fikk vi jammen sett barnehagetoget også. Mens vi sto å ventet på at barnetoget skulle komme kom det også haggl ned fra himmelen. Hva i alle dager?! haggl i midten av Mai!!

Jeg fikk sett begge barna mine i toget heldigvis, for både skolen til min sønn og min datter gikk samme ruten (datteren min hadde pappa 17.Mai). Etter barnetoget var det meningen at vi skulle på skolen til sønnen min på cafè mens min sønn fikk være med på konkurranser, men siden han insisterte på å dra dit sammen med en av bestekompisene sine så dro vi til mine foreldre. Også kom min sønn til oss når han var ferdig på skolen.

Hos mine foreldre var vi invitert til koltbord. Masse god mat med andre ord. Å jammen kom mine besteforeldre dit også, så vi ble noen stykker som besøkte mine foreldre. Å der ble vi på besøk nesten helt til vi skulle å se borgertoget. Til borgertoget fikk jeg datteren min hjem også siden pappaen hennes ikke skulle se borgertoget.

Min pysete greker valgte å være hjemme istedenfor å se borgertoget. Han hadde fått nok snø ila. en dag da vi så barnetoget. Å min sønn valgte av samme årsak å være hjemme. Så gutta boys koste seg hjemme i varmen mens vi tøffe jentene dro for å se borgertoget (nå skal det sies av vi dro fordi at jenta mi hadde veldig lyst på masse russekort. Og det fikk hun så klart også, så hun viste stolt fram til alle sammen hvor mange hun hadde fått).

Etter borgertoget måtte bare jenta mi å jeg dra å kjøpe oss softis. Hva er vel 17. Mai uten softis? haha... Det ble bare på oss også siden både min sønn og samboer ikke er noe glad i is generelt. 

Til sist fikk jeg også dratt en liten tur til ei veninne for å treffe et av mine gudmor barn, hannes lillebror og foreldrene demmes. Det var så hærlig å treffe de igjen nå når de er i byen, for de har flyttet, så jeg ser dem ikke så ofte da.



Hva gjorde du på 17. Mai?

SKJETEORIEN

18.05.2016 @ 10:08 i Blogg 2 kommentarer

Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

 

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

 

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

 

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

 

I det øyeblikket ble skje-teorien født.

Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

 

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

 

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

 

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

 

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

 

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

 

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

 

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.

 

Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

 

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

 

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

 

Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

 

Kjære leser. Uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon - nyt og vær glad for hver eneste èn :)

Forfatter: Christine Miserandino

Synes denne er veldig fin. Ikke fordi at jeg har så få skjeer som mange andre, men fordi at det gir folk en mulighet til å forstå hvordan enkelte har det. Å jeg har nære og kjære som har det akkurat som dette. 

VASKE BABY MED SANDPAPIR

17.05.2016 @ 00:13 i Blogg 1 kommentar

I flere år har jeg hørt om hvordan man kan bruke våtservietter for barn til å vaske av sminke, men det var først i dag da jeg gikk tom for sminkefjerner at jeg bestemte meg for å teste ut disse våtserviettene. 



I flere år har jeg brukt våtservietter på mine barn. Ikke hele tiden siden jeg er mer fan av vaskeklut med vann på, men når man er ute så tyr man gjerne til den lette løsningen med våtservietter. Både på en babyrumpe full av besj, eller i ansiktet fult av matrester når barna har spist. Å selv nå etter at barna mine er blitt større har vi enda våtservietter i hus. Ikke fordi at de egentlig blir brukt, men bare fordi at det er kjekt å ha?!

Men så tilbake til dette med å fjerne sminken da. Der jeg sto å skulle fjerne sminken min gikk det opp for meg. Det kjentes faktisk ut som at jeg sto å vasket ansiktet mitt med sandpapir. Jeg tuller ikke, det var faktisk vondt å vaske vekk sminken med disse serviettene her. Så da begynte jeg å tenke på alle barn som vaskes daglig med disse serviettene.

Serviettene jeg brukte var pampers sensitive (sensitive hvor?!). Å nå har jeg bestemt meg for at iallfall jeg skal teste ut våtservietter på meg selv før jeg vasker barn med de igjen. Å disse pampers serviettene har jeg ikke noe lyst å vaske barnehud med! Så neste gang jeg bestemmer meg for å kjøpe våtservietter så tester jeg heller ut et annet merke.

Har du noen gang prøvd å vaske deg selv med serviettene som du vasker barn med? Å hva er din erfaring?

MITT NAVN ER FIBROMYLAGI

16.05.2016 @ 12:16 i Blogg 3 kommentarer

Kom over denne og følte for å dele den. Jeg skal selv til utredning for å finne ut om det er Fibromylagi jeg har!

Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet.
Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.

Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .
Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume?? men uansett grunn, 
så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er
En del av dem kommer til å si ting som ?Åh, du har bare en dårlig dag!? eller ?Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden.?
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett ?normalt? menneske og har glemt hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.

Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom

Jeg kjenner nok ikke meg selv igjen i alt som står i teksten, men mange som har Fibromylagi sliter med en eller fler av disse tegnene. Synes dette er en fin tekst for at andre skal forstå hvordan enkelte har det. 

LIV OG RØRE FRA MORGEN TIL KVELD

15.05.2016 @ 23:20 i Blogg 0 kommentarer

Dagen i dag startet som alle andre dager. Ila natten hadde ryggen stivnet til, så smertene ble selvfølgelig en del av frokosten min. Det går greit, jeg har blitt vant til slik start på dagen. Det var lillemor som vekket meg i dag, hun kom glad og lykkelig inn på rommet for å spørre meg om det var greit at hun spiste av potetgullet på bordet som har stått der siden i går. Jeg sto opp å fikk i jenta frokost før hun fikk lov å forsyne seg av potetgullet.

Til tross for en smertende og stiv rygg så var det bare å komme i gang med dagens gjøremål. Oppvaskmaskinen som ble satt på i går kveld skulle tømmes, og frokost oppvasken skulle inn. En maskin med klær skulle legges sammen og fint inn i skapet, og støvsuging måtte til. Og det tok ikke lang tid før jeg hadde en ekstra unge her, for lillemor fikk besøk også.

Utover dagen begynte også hodepinen å melde sin ankomst, men det fikk så være. For i dag hadde jeg planene klare. Tivoli er nemlig i byen nå i anledning 17. Mai, og siden lillemor er hos pappaen sin på 17. Mai så ville jeg ta henne med på tivoli i dag. I morgen kan vi ikke siden vi skal i bursdag til min mamma. Jeg fikk laget middag før vi skulle avgårde. Kjøttboller i brunsaus (barnas favoritt), men den hjemmelagde brunsausen min ble litt misslykket siden jeg klarte å ta feil glass krydder i. Så det ble sitronpepper istedenfor peppermix haha. Barna spiste det da allikevel, så det ble ikke så ille.

Etter middag var det bare å komme oss avgåre. Henriette storkoset seg på tivoli, hun elsker karuseller. Inge-A storkoste seg han også med pilkasting og popkorn, han liker ikke karuseller i det hele tatt han. Men kos ble det uansett.




(hvis du synes mannen ser missfornøyd ut så var han ikke det, han syntes bare det var veldig kaldt han... "grekere" haha)

Etter tivoli fikk vi kaffe besøk av Nikos å mammaen hans, her må vi bare møtes mens vi har mammaen til Nikos her, for de drar nemlig med flyet til Hellas begge to om Torsdagen. Flaks for miss Maria at hun får med seg Norsk 17. Mai før hun drar.

Å kvelden ble avsluttet med at Henriette fikk ha noen veninner på besøk for filmkveld. Inge-A syntes lite om å se film med 5 jenter, så han stakk inn på rommet med laptoppen for å spille å skype med klassekameratene sine han.



Hvordan har din dag vert?

NÅR KROPPEN SMERTER

15.05.2016 @ 13:41 i Blogg 18 kommentarer

Dag inn og dag ut, uke for uke, måned for måned, og år for år. Jeg prøver hele tiden å være på topp for de rundt meg. Huset må ryddes hver dag. For de fleste er husarbeid lett, for meg kan det være tungt. Jeg gjør det, det forventes av meg, det er bare slik det er. Men jeg legger ikke skjul på at det er slitsomt. 
Hvorfor er det så slitsomt? Fordi at helsen min hele tiden jobber imot meg. Ingen kan se hvor mye hver en muskel i kroppen verker til alle døgnets tider, men smerten er der. Ingen kan se når hodepinen slår til, men den dunker meg kraftig i hodet. Ingen kan se hvordan energien stakk avgårde på ferie, men jeg kjenner at den mangler.

Ingen ser tårene i øynene mine når jeg drar avgåre på treninger med jenta mi når hodet verker som verst. Å hvis de ser at tårene presser på, så vil de nok tenke at det er helt andre grunner enn sterk hodepine som får tårene til å presse på. Jeg gråter ikke, jeg har lært meg å til dels takkle smertene, men hodepinen får tårer til å presse på allikevel. Barna mine vet at mammaen deres er plaget med sterk hodepine i ny og ned, og de er flinke til å ta hensyn når mammas hode verker som verst. Men de ser også at mamma er der for dem uansett hvor mye smerter hun har. 

I 3 lange år nå har jeg slitt med helsen. Jeg har vert så mye inn og ut av legekontoret, at jeg tror jeg er stamgjest der nå. Jeg moter meg opp å trosser redselen for legekontoret i flere uker før jeg går inn. Når jeg endelig går innenfor dørene har jeg motet oppe "kanskje denne gangen de finner ut hva som feiler meg". Jeg går et skritt fram, men det slår aldri feil. Når jeg drar ut fra legekontoret igjen så er jeg to skritt tilbake. Jeg vil grine, jeg vil rope, samtidig som jeg ikke vet hva jeg vil. Men fortvilet er jeg. Hvorfor blir jeg ikke tatt på alvår? Hvorfor klarer ikke legen å finne ut hva som feiler?

Jeg elsker familielivet, og jeg elsker å bruke den energien jeg har på barna mine, mannen min og hjemmet vi bor i. Men jeg skulle så gjerne ønsket at der var nok til å gjøre enda mer. Det er tungt å sitte hjemme å ikke jobbe. Jeg vil jobbe. Jeg har prøvd meg i jobber, å da gir jeg ALT. Jeg gir virkelig alt fordi at jeg elsker å være nyttig og få til. Men etter å ha gitt alt i noen dager så svikter kroppen meg. Smertene tar over å suger energien ut av meg. 




 

FREKKE TELEFONSELGERE

13.05.2016 @ 09:36 i Blogg 0 kommentarer

.
 

Jeg vet at det å være en telefonselger også er en jobb, de er bare mennesker som alle andre, mennesker som trenger penger til livets mange utgifter. Men er det virkelig nødvendig å være så frekke på telefonen? For jeg tror helt ærlig talt ikke at de får solgt noe mer når de er frekke.

For litt siden fikk jeg telefon fra et selskap som lovet meg billigere strømpriser enn det jeg har i dag. Damen på telefonen startet rimelig høfflig

- Hei, er jeg kommet til Malin Lauritsen?
- Ja men så flott, jeg lurer på hvordan strømselskap du bruker i dag?
- ja, for det jeg kan tilby deg nå er fastpris på strøm året rundt, og det sparer man penger på spesielt om vinteren

Vel å bra sa jeg, men jeg er litt spesiell, jeg liker å ha regning på strøm og nettleie i sin helhet. Kall meg gjerne rar, men slik liker jeg det. Så jeg sa klart ifra til damen at jeg ikke var interessert av denne grunnen da. Men hun gav seg ikke.

- Men dette er noe vi holder på å ordne nå, slik at uansett strømselsskap man velger, så skal man fortsatt kunne få regningen i sin helhet.
- Mens du venter på at den nye ordningen skal komme i gang, så er det bare å gå inn i nettbanken å ordne avtalegiro
- Ja, men det er jo ikke noe vanskelig å ordne avtalegiro. Da går det automatisk i nettbanken med strøm, også får du jo bare ei regning på nettleie akkurat slik som du ønsker.

Jeg forklarte damen at jeg virkelig ikke var interessert i dette tilbudet nå. Men at hun kunne jo ringe tilbake til meg når det var blitt ny ordning på dette med regning, så kunne vi snakkes om det da. Men fortsatt ville hun ikke gi seg til tross for at jeg gjentatte ganger hadde sagt at jeg ikke var interessert. Så tilslutt jattet jeg bare med henne til hun var ferdig å snakke før jeg takket atter en gang for tilbudet hennes, å tilslutt var hun jo nødt til å legge på. Men hun var pågående til siste sekund, og lo av meg i telefonen gjorde hun også.

Greit at damen syntes jeg er teit som takker nei til et tilbud for den grunnen jeg hadde. Men det er mitt ønske, og hun må respektere det. Og uansett hvor teit hun synes jeg er, så gir ikke det henne rett til å le av meg i telefonen. Det er jobben deres å selge, men uten respekt for menneskers ønsker, så nekter jeg å tro at salget blir så bra som de håper på.

Så hvis du er telefonselger, husk at et "nei jeg er ikke interessert" eller et "nei takk" faktisk betyr nei. <<Get over it>> å prøv å ringe neste kunde da. Å hold dere for gode til å være frekke, frekkhet gir dere bare et dårlig rykte!

- Bilde lånt fra google

HUTTETUU OM SOPHIE ELISE (ER HUN EN DRITTUNGE?)

12.05.2016 @ 23:01 i Blogg 1 kommentar



I kveld gjestet Sophie Elise City Nord i Bodø, og i flere dager har jeg tenkt på om jeg skulle dra å se henne live eller ikke. For egentlig liker jeg ikke Sophie Elise spesielt godt. For meg har hun alltid virket som en skikkelig bortskjemt drittunge. Helt ærlig, og jeg fikk vel litt feelingen etter noe som skjedde på Twitter for et par år siden. 

Men jeg valgte allikevel å dra for å se henne da, sammen med lillesøsteren min (lillesøsteren min har vel egentlig heller ikke vert spesielt fan av Sophie).
Så der sto vi da for å se denne bloggberta fra Harstad på en scene her i lille Bodø. 
Må bare få inn litt kritikk mot City Nord for veldig dårlig lyd i starten, tror nok det var mange som dro fordi at de verken kunne se eller høre Sophie.

Uansett. Der jeg sto å så på Sophie snakke så slo det meg hardt i hodet, at denne jenta er jo overhode ikke slik i virkeligheten som det jeg har sett henne i sammenhenger på sosiale medier. Denne jenta virker jo faktisk som en veldig voksen og fornuftig jente. Jeg vet jo at hun er fornuftig i alt arbeid hun gjør, men at hun faktisk behandlet all fans som sto der slik hun gjorde, det overrasket meg faktisk veldig mye. For jeg hadde helt ærlig ikke trodd det. Ikke etter inntrykket jeg har hatt av henne tidligere.



Hun virket for meg som ei litt usikker jente når det kom til stykket, og hvis jeg hørte riktig så tror jeg faktisk at hun sa at hun var det også (beklager om jeg hørte feil, men lyden var som sagt ikke den beste). Jeg og flere kunne se en skjelvende hånd som fikklet veldig med håret mens hun satt og pratet, men hun hadde helt klar og tydelig stemme allikevel (iallefall det jeg kunne høre av lyden fra høytalerne haha). 

Jeg synes Spohie er veldig tøff som kommer slik for å snakke om sitt liv til så mange fans som møtte opp på City Nord i dag. Hun har tidligere fortalt på egen blogg om tidligere angstanfall, og da må jeg si at det står enda mer respekt av å stille opp slik som hun gjorde. Og hadde hun vært på scena lengre enn hun gjorde så hadde jeg ikke hatt imot å stått og hørt mer på henne.



Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle lage et skryteinnlegg av Sophie, virkelig. Men etter å ha sett den jenten hun var på scenen i dag så synes jeg hun fortjener det. Jeg tror også at det garantert er mange som har et forvrengt inntrykk av henne pga. det imaget hun gir av seg selv. Jeg hadde iallfall det helt til i dag. Å nå kan jeg også si at mitt intrykk er ikke lengre at hun er en bortskjemt drittunge, men en fornuftig frøken, en jente som vet å sette pris på det hun har, og som også har noen helt vanlige drømmer som "alle andre" har.

All ære til deg Sophie Elise, og unnskyld fra meg til deg for all dritten jeg har trodd om deg tidligere. Du virker god å snill, så fortsett med det.

WHAT DO I EAT-CHALLENGE

01.05.2016 @ 23:41 i Blogg 0 kommentarer



Henriette fikk virkelig sansen for challenge, så hun kom å maset på hva vi kan finne på i dag. Jeg fikk nok av griseri i går så da var det bare å finne på en challenge som ikke gav så mye gris. Å hva kan vel da være bedre enn <hva spiser jeg challenge>? Storebror ville egentlig også bli med på den, men han feiget ut i siste sekund, så derfor ble han tilskuer istedenfor haha.

Så nå avslutter vi en fin helg med enda en challenge. Kos dere!

Vi var forresten også på grilltur i dag siden snuppa er så godt som frisk igjen. Å på grillturen ble det noen challenges også for både voksne og barn. Lik innlegget om du vil se video av det også.

GRESK PÅSKE

01.05.2016 @ 11:53 i Blogg 0 kommentarer

Nå er det Gresk påske dere, og det feires så klart litt siden Nikos har mammaen sin på besøk her i Norge. Natt til i dag ble Jesus oppstandelse feiret. Dette feirer de med å spise innsiden av et lam, men det spises ikke før klokken 12 på natten. Så jeg å min lille familie var invitert over til Nikos for å spise sammen med dem, men siden lillemor var syk og Dimitris var på jobb, så var det bare meg som dro da. Så var mi lillesøster barnevakt for barna mine.

Etter som jeg har skjønt så skal egentlig lammet grillet på bålet søndag etter jesus oppstandelse, men lammet kan jo ikke grilles helt med alt av invollet inni. Så de får ut innsiden av lammet som de lager noe mat av på natten. Å dette spiser de etter 40 dager med en slags faste (har ikke helt skjønt hva faste betyr for dem). 



Jeg hadde mine mistanker om hva det var vi skulle spise, men jeg gav allikevel klar beskjed om at de ikke fikk lov å fortelle meg før vi var ferdig å spise. Jeg tviler nemelig på at jeg ville spist den lever suppen hvis jeg hadde vist på forhånd. Men det du ser er altså den lever suppen, lammekjøtt (vi hadde nok kjøttet også siden vi ikke kan grille et helt lam over et bål her da), tsatziki, fetaost, salat, brød... ja. En koselig sammenkomst var det iallfall.

I dag var tanken å ta barna med ut for grilling. Men får se lillemor litt ann. Hun har vert feberfri siden i går morres, men det rant ut av øynene hennes hele gårdagen. Så siden det ser ut som den renningen ut av øynene har så godt som stoppet så er jeg usikker på om det beste er å holde en siste dag inne, eller om vi sjanser på en tur ut uten at det blir verre. En ting er iallfall sikkert, det hadde vert godt for henne med en tur ut siden hun har vert inne siden Onsdag. 

7 SECONDS CHALLENGE

01.05.2016 @ 10:36 i Blogg 0 kommentarer



 

Siden lillemor har vert syk i noen dager, så ville tanten gjøre noe gøy med henne. (for vi kan jo alle være enig om at det er kjedelig å være hjemme og syk). Tanten kom med den geniale ideen om å stille spørsmål til hverandre, og taperen skulle få et egg i hodet (50-50% sjanse for kokt eller rått egg). Lillemor fulgte opp med at de kunne bruke fler ting enn bare egg da.

Som sagt så gjort. Plutselig var de i full gang med å rigge seg til med forskjellig. Egg, mel, kanel og rømme var det de hadde bestemt. Å for å gjøre det lettere for lillemor så ble det 7 seconds challenge istedenfor spårsmål. En ting er iallefall sikkert, jeg godtok det en gang, men med såååå mye gris så skjer det ikke igjen haha. Tror jeg brukte opp mot en time på rengjøring etter jentene!

Her er iallfall videoen. Jentene her har sett den flere ganger, og ler like mye hver gang. 

 



 
Henriette var i full gang med å planlegge noe nytt rett etter hun var dusjet ren. Så dette falt virkelig i smak hos henne (hvilken barn liker ikke slikt griseri?).

Følg meg gjerne på facebook 
 

GRILLTUR

27.04.2016 @ 20:37 i Blogg 1 kommentar

I dag har vi vert på herlig tur sammen med klassen til Henriette. Å Henriette stakk selvfølgelig av med telefonen til mammaen sin for å ta bilder. Storebror ble skikkelig fornøyd med den ene bildet som lillesøster tok!



I dag har hodet verket siden i tolv tiden. Det var så vondt at tårene trillet en liten time i dag, men jeg gråt ikke. Det var bare den kolossale smerten som fikk tårekanalene i gir. Til tross for veldig sterk hodepine så dro jeg allikevel med barna på grillturen. Jeg tror (å håper) at det ikke var noen der som såg på meg at jeg hadde hodepine. Jeg sentret litt ball med gutten min og et par andre gutter også da vi var på tur.

Så til tross sterk hodepine, så har det vert en hærlig dag. Og jammen fikk vi kjempegodt vær på grillturen også. Gleder meg allerede til neste grilltur. Kanskje med familien neste gang.

JEG ER IKKE EN SKISSE SOM DU KAN VISKE UT

26.04.2016 @ 20:35 i Blogg 2 kommentarer

Det var det han sa hver gang jeg stilte spørsmålet "er jeg pen?". "Ja, du er nå ikke den peneste jenta i verden"
Eller hvis jeg spurte han om han syntes jeg var for tykk... "Ja, du er nå ikke den tynneste jenta i verden".

Jeg tåler mye, å jeg har hørt mye som kunne fått meg til å knekke sammen uten at det har skjedd. Men når en kjæreste sier slike ting om jenta si, hvor lenge skal hun da høre på slik prat uten at det har negativ virkning på henne?
Jeg trodde oppriktig at jeg var stygg, at jeg var alt for feit, at jeg skulle være glad for at jeg hadde han siden jeg sansynligvis aldri kom til å finne noen andre som ville ha ei slik som meg.

Han var den som tok steget til å dumpe meg tilslutt, å i ettertid er jeg veldig glad for det selv om jeg var veldig trist å lei meg den gang da. Hadde jeg fortsatt vert i det forholdet så hadde jeg nok ikke hatt det greit i dag. Å nå i dag har jeg en fantastisk kjæreste som vet å sette pris på meg for den jeg er, ikke ønsker å forandre noe ved meg. Når jeg spør om jeg er pen så får jeg svaret at for han er jeg den peneste jenta i verden. Når jeg spør om han synes jeg er tykk så får jeg svaret at jeg er perfekt akkurat slik jeg er.

Jeg har en ordentlig mann som ikke ønsker å forandre noe ved meg, en mann som elsker meg akkurat slik jeg er. En mann som fikk selvtilliten min til å gå opp istedenfor å synke ned. Det er det ekte kjærlighet er. Så i ettertid etter det kjipe forholdet har jeg lært meg hva ekte kjærlighet er.

Hvis ikke kjæresten din elsker deg og setter pris på den du er, hvis han stadig vil forandre ting ved deg. Avslutt med en gang, for da er det ikke ekte kjærlighet. Man finner seg en soulmate, ikke en skisse som man hvisker ut å tegner på nytt!

Følg meg gjerne på facebook for opdateringer 





 

DET ER MER SLITSOMT Å VÆRE HJEMME ENN I JOBB

26.04.2016 @ 09:18 i Blogg 9 kommentarer

Det er så utrolig mange som er dømmende til mennesker som sitter hjemme og mottar penger fra staten. Men før dere dømmer, har dere tenkt på hvordan den hjemmeværende personen egentlig har det? Akkurat hvorfor sitter personen hjemme istedenfor å gå til en jobb hver dag? Lat sier du?

For en helt "normal" person er det ingen problem å reise seg opp av sengen hver morgen, man kan så klart alle være trøtte i blandt, men bortsett fra tretthet er det jo ikke noen stor jobb å komme seg ut av sengen.
For en person som sliter med helsa kan det å komme seg ut av sengen være dagens tyngste gjøremål. Hvordan ville du selv likt å bokstaveligtalt krype ut av sengen fordi at kroppen verker etter natten med søvn? Hvordan ville du likt å være helt utmattet fordi at søvnen nesten sliter mer på deg enn våken tilstand, fordi at muskler og ledd stivner til ila natten slik at søvnen ikke blir optimal?

Du kommer deg ut av sengen, går på badet for å stelle deg for dagen, går til kjøkkenet for å lage deg en god å sunn frokost. Nå er du fresh å klar for jobben din, mens en person som sliter med helsa fortsatt står på badet å steller seg mens han venter på at kroppen også skal våkne og gjøre litt mindre vondt. Å når du er kommet deg på jobben, klar til dagens gjøremål så sitter den syke hjemme å gråter sine stille tårer fordi at han ikke har energi til frokosten.

En frisk person har nesten ubegrenset med energi ila. en dag, og hver natt lades morgendagens energi opp. For en syk person er det begrenset med energi, og hver ting personen gjør ila en dag drar litt av den energien ut. Men en syk person trenger ikke engang å gjøre noenting som helst for å bli tappet for energi, for bare det å sove kan dra en god dose energi.

Så kjære du som er dømmende, du som kaller mennesker med kroniske sykdommer for navsnyltere og late. Prøv en dag av ditt liv å fungere optimalt i en jobb med ei nål godt plassert inn i korsryggen din, prøv en dag av ditt liv å jobbe optimalt med en liten gjenstand som dunker non stop i hodet ditt, prøv en dag av ditt liv å fungere optimalt hvis noen mørbanker deg på natten før dagen starter. Prøv en dag av livet til den du dømmer for å se om du kan fungere.

Så kjære du dømmende person. Det er mer slitsomt å være hjemme med kroniske smerter enn det er å være i en jobb. Å jeg tror jeg kan snakke for alle med en kronisk sykdom at de lett hadde byttet med deg som er frisk. For i tillegg til at de er syke å ikke kan jobbe, så må de kjempe en kamp mot dømmende nav ansatte for i det heletatt ha et levebrød. Å når de endelig blir trodd i systemet og får økonomisk bistand for å kunne leve, så er pengene så få at de ikke kan ha et liv utenom det som er aller mest nødvendig.

Det er ingen som vil velge å leve av uføretrygd, det er bare det at den personen ikke har noen valg. 

Følg meg gjerne på facebook HER

ENSOMHET

25.04.2016 @ 20:16 i Blogg 3 kommentarer

Fra Onsdag til lørdag var jeg faktisk helt barnefri, og på nettene var jeg også uten mann siden Dimitris jobbet. Man skulle tro at det var bare hærlig å vellstand med barnefri. Men sannheten er at jeg virkelig fikk kjenne hvordan det er å være ordentlig ensom. Med barna rundt seg så er det alltid liv og røre rundt om i huset, men med mann og barn ute av huset var det jo helt stille. På en måte litt for stille.

Jeg tenkte for meg selv på Onsdagen da mamma tilbydde seg å ha Inge-Aleksander hos seg at jeg nå kunne dra ut å gjøre hva jeg selv ønsket på kvelden. Jeg var plutselig ikke nødt til å sitte hjemme med sovende barn på kvelden. Denne kvelden skulle jeg virkelig nyte til det fulle siden jeg først var helt barnefri, for det er skjeldent at jeg er helt barnefri.

Så kom kvelden da å jeg satte meg ned for å tenke på hvem jeg kunne ringe for å finne på noe sammen med. Jeg prøvde Niko, men siden han skulle på jobb klokken 06.00 dagen etter så kunne ikke han finne på noe sammen med meg. Å der sa det stopp, verden sto stille en liten stund. Jeg begynte å tenke. Jeg har faktisk ikke venner å treffe når jeg en gang er barnefri. Uten barna er jeg ensom, helt ensom...

Fra Onsdag til Lørdag satt jeg helt alene i stuen min med strikketøyet mitt. I en helt stille leilighet, sånn sett bort fra musikken jeg spilte for å få litt selskap fra den. Hva skjedde med den tiden hvor telefonen min aldri var stille? Den tiden da jeg hadde folk rundt meg til alle døgnets tider. Den tiden da jeg ikke trengte å føle på ensomheten så ofte. Den tiden da jeg hadde masse venner. Hvor ble den tiden av?
Etter jeg fikk barn føles det som de har forsvunnet en etter en.

Heldigvis kom gutten min hjem på Lørdag, og jenta mi kom hjem i går. Da ble det liv i huset igjen, og jeg glemmer på en måte at jeg er ensom når barna er borte. Så jeg skal kose meg med mine småtroll helt til en annen gang jeg er ensom igjen. Missforstå meg rett, det er deilig å en gang i blandt kunne sove lenge å være alene, det er bare ikke like gøy å vite at man har nesten ingen lengre som man kan ringe til for å finne på ting om man skulle ønske det.

Jeg tenkte først at jeg skulle ha bursdagsselskap for meg selv i helgen da jeg var barnefri fra Fredag til Lørdag, men jeg ombestemte meg. Det var ingen av mine venner bortsett fra en person som dukket opp på festen jeg sist hadde, derimot Dimitris sine venner kom, så hva ville odsene vert for at noen jeg inviterte ville kommet? For å spare meg selv for skuffelsen med en bursdagsfest der ingen ville komme, så droppet jeg heller bursdagsfest.

Jeg har iallefall hatt en super dag i dag på selve dagen med familie som kom for å feire dagen sammen med meg.



 

KVINNERS KRAV TIL DERE MENN

21.04.2016 @ 12:16 i Blogg 3 kommentarer

Men sier hele tiden at vi jenter er så utrolige kravstore. Men helt ærlig kan jeg ikke skjønne det i det hele tatt.
Nå er kanskje ikke jeg som alle andre jenter, men jeg har tatt meg friheten til å lage en liste over ting jeg forventer av min mann!

 

1. Vis at du bryr deg

I mange tilfeller er menn så optatt av sitt eget at de ikke ser hvordan jenta si har det. Hvis en jente har en skikkelig dritt dag, så ønsker man selvfølgelig at mannen skal legge merke til det. Å det skal ikke nødvendigvis så mye til heller for å få jenta i bedre humør. En klem eller et kyss med et enkelt "jeg er glad i deg/jeg elsker deg" kan absolutt være nok til at jenta de smiler litt igjen.

2. Ta vare på etter deg, moren din plukker ikke opp lengre

Personlig har jeg ingen ting i mot å ta gulvvasken, sette ut av oppvaskmaskinen, vaske klær osv. Men jeg mener bestemt at jeg kan forvente at mannen ikke slenger ifra seg over alt. Skifter han klær så er det ikke så langt til badet for å slenge klærne til vask. Har han spist så er det ikke så vanskelig å sette fat ol. i oppvaskmaskinen/oppvasken. 

3. Ikke løpe ut døra under en krangel

Nå vet ikke jeg med andre, men noe av det verste jeg vet er hvis mannen løper ut døra under en krangel. Det er ikke det at jeg diskuterer til jeg får rett, men jeg mener man må ta seg tid til å avslutte en krangel før man gjør andre ting. Å er man uenig om noe så mener jeg at man må ta det mens samtaleemnet enda er "ferskt", å få det ut av verden like raskt som det dukket opp!

4. Gi komplimenter

Dette er kanskje en av de tingene guttene mener havner under "kravstor kjærring"?
Men vi alle trenger vel bekreftelser i blandt på at man ser bra ut, eller har laget god mat, eller at huset ser fantastisk ut etter at vi har ryddet? Å jeg kan ikke tenke meg at guttene sliter så mye med å si noe om disse tingene når skravla ellers går i ett om ting som interesserer dem. Jeg mener, de blir vel ikke akkurat slitne av å bruke munnen?

5. Overraske henne i blandt

Det er ingen som har sagt at det må være å kjøpe dyre smykker, ny sminke, nye klær el. Hun blir nok minst like overrasket av levende lys og en ryddig stue med en film klar på TV. Eller kanskje har du laget en god middag til hun kommer hjem fra jobb/veninnebesøk. En god massasje slår nok også veldig godt ann. Det skal ikke så mye til, bare litt kreativitet. 

 

Dette var 5 ting notert. Grunnen til at jeg ikke har notert mer er fordi at jeg ikke vet andre ting vi jentene egentlig "krever". For i bunn og grunn er vi vel egentlig ikke så kravstore allikevel?
Å disse 5 tingene er vel egentlig noe som er en selvfølge mer enn krav eller? Guttene må jo kunne bidra litt akkurat som oss jenter!



 

DAGENS INNKJØP

20.04.2016 @ 17:30 i Blogg 2 kommentarer

Jeg er vel ikke den som skriver mest om klær ol. I en hverdag som småbarnsmamma så er ikke jeg av typen som steller og duller så mye med meg selv. Til vanlig henter jeg fram den første og beste buksen i skapet (gjerne tights) og en helt enkel singlet. Ikke sminker jeg meg daglig heller (det har jeg faktisk aldri gjort). 

Men i går ringte mi mamma meg for å høre om jeg ville være med til byen siden cubus skulle ha supert salg. Å hva er vel bedre enn supert salg rett før bursdagen min? Så mamma ville ha meg med slik at jeg kunne få velge bursdagsgaven min, for det er lettest slik siden hun ikke vet hva hun skal kjøpe av klær til meg. 
Det var faktisk mamma som fant buksen som satt som et skudd på meg. Å siden jeg ble så himla fornøyd med buksen så måtte jeg bare kjøpe en ekstra også slik at jeg har (ikke ofte jeg finner bukser som passer til meg). Å da måtte jeg jo bare i samme slengen kjøpe meg genser som passet til buksen.

Etter vi var ferdig på cubus skulle mamma å finne en bukse til pappa også. Så da vi var ferdige med det passerte vi skobutikken. Mi søster skulle inn der å se etter nye sko til seg selv, men det var vist mamma å meg som fant oss fine sko til fine priser.

Så her sitter jeg da. Superfornøyd med mine nye klær og sko. 



Hva synes du?

huttetuu

VANNET DU DRIKKER ER SKITTENT

19.04.2016 @ 21:45 i Blogg 2 kommentarer

For en stund siden fikk jeg et tips på facebook som jeg helt ærlig ikke viste selv. Det ble delt i en lukket gruppe på facebook, så jeg tenkte å lage et innlegg som alle kan se. Vannet du drikker er muligens overfylt av ekkle bakterier og dritt. 
Det man rett og slett må gjøre er å skru av tappen på vannkranen for å rengjøre/koke den. Jeg har aldri i mitt liv hørt at dette bør gjøres, og for å være ærlig så har jeg bestandig levd i troen om at vannet jeg drikker er så rent som det kan bli siden jeg bor i Norge.
 

Vel i dag fikk jeg meg en skikkelig aha. Jeg har endelig fått tak i verktøy som passer på kranen min, så nå fikk jeg skrudd løs tuppen for å sjekke hvordan det sto til inni der. La meg si det slik, både lukten og synet fikk meg til å ha lyst til å kaste opp. Jeg gremmes over at jeg har gitt barna mine drikke fra denne kranen (æsj). Men nå er altså tuppen rengjort ordentlig pluss at jeg har kokt den. Så når den er kjølet ned igjen skal jeg skru den på plass.









Viste du at dette bør gjøres? Eller er jeg nesten alene om å ikke ha lært dette? (Jeg trodde faktisk at det bare var rørleggere som trengte å tukkle med kranen haha). 

Lik og del gjerne innlegget slik at flere blir obs på dette.

Huttetuu

NEI TIL KIRKELIG HOMOFILT EKTESKAP

15.04.2016 @ 18:41 i Blogg 9 kommentarer

Jeg vet med 100% sikkerhet nå at jeg kommer til å trå noen på tærne. Men dette er min mening, og jeg respekterer at du har din!

Siste nytt så fikk jeg høre at nå kan endelig homofile få gifte seg i kirken. Jeg mener det er vel å bra at samfunnet endelig har begynt å respektere homofile mer og mer. Homofile er akkurat like mye folk som det hetrofile er. Men er det noen som egentlig har tenkt over hva giftemål i kirken er?

Kirken er religion. I vår religion "kristendommen" og sansynligvis også ortodoks og katolsk kristendom så står det så fint at gud skapte mannen og kvinnen. Det var en baktanke ved det. Nettopp det at det må en mann og en kvinne til for å lage barn. 



Det står også om hvordan jesus kom til vår jord. Han var jo sendt av gud inn i Marias mage (dette er et annet tema som jeg ikke orker å starte på engang nå). Men jesus fikk altså en mamma og en pappa. For det er slik det står skrevet i bibelen, at man har en mamma og en pappa.
Nå kan jeg selvfølgelig ha glemt et og annet. Det er mange år siden jeg hørte bibelhistorier. 

Men for ikke å kobble av nå. Hvorfor skulle homofile ha LYST til å gifte seg i kirken når kirken handler bare om religion? Siden det ikke står en eneste plass i bibelen om mannen og mannen/kvinnen og kvinnen, men mannen og kvinnen? 
Jeg er helt og holdent for at homofile skal få gifte seg, men jeg synes bare ikke det skal skje innen kirken.

Tradisjon sier du? Men hvor mange homofile har du hørt om i historien som har giftet seg i kirken? Hvor mange ganger har du hørt om i bibelen at mann og mann/kvinne og kvinne kan være sammen på den måten? Hvis det står i bibelen så unskylder jeg meg og legger meg flat, men jeg er 99% sikker på at jeg aldri har hørt noe om det i all bibel historie som jeg har lært om opp igjennom.

Kirkene (iallfall her i Norge) har fornyet testamentet, men innholdet er mer eller mindre det samme. Det er fra veldig gammel av, den gang da mennesker trodde at det var en gud, at jesus ble sendt ned til jorden osv. Det var slik det startet, og menneskene den gang da skrev ned samt fortalte igjennom generasjoner om det som hendte. Uansett hvor mye de fornyer testamentet som er i dag, så kan de ikke endre på begynnelsen av kristendommen, historien om hva som faktisk skjedde.

En av mine beste kompiser er homofil. Han har vert min beste kompis i mange år nå, og han er til og med gudfar til min sønn. Så som dere skjønner har jeg absolutt ingenting imot homofile, men kirkelig bryllup for homofile har jeg min fulle rett til å være imot.



Vær homofile, stå fram som det dere er, vær stolt av det, vis verden hva dere står for. Men hold religion utenfor siden dere i bunn og grunn ikke er en del av den allikevel. Vær pappa og pappa, eller mamma og mamma. Døp deres barn i kirken, eller dere selv for den saks skyld. Å begravelse skjer i kirken uansett. Det er rom for alle mennesker i himmelriket uavhengi av om dem er homofil eller ikke. Men et bånd (giftemål) mellom to menn eller to kvinner hører bare ikke til i kirken pga. det kirken står for.

Huttetuu

DORULLEN KAN HENGE HVILKEN SOM HELST VEI

10.04.2016 @ 10:02 i Blogg 1 kommentar

Jeg tror jeg har lest om denne dorullen i rundt to år på nettet nå. At ikke folk blir lei av å diskutere hvilken vei dorullen henger. Jeg mener, har man virkelig så utrolig lite å bekymre seg over at man må starte å bekymre seg over denne dorullen (som man for øvrig kun ser når man besøker toalettet)?. 

Det er noen som har sagt at den ikke kan henge innover fordi at da blir papiret dratt langs veggen å trekker til seg bakterier fra veggen, men den blir da dratt langs veggen uansett hvordan vei den henger eller hva? Så på den måten er det kanskje best å ikke ha dorullen hengende i det hele tatt?

Men nå skal jeg fortelle deg hemmligheten. Det er ikke nøye hvilken vei dorullen henger. Det som er mer viktig er hvordan du bretter papiret når du har dratt ut den mengden papir du vil ha. Det vil si, du må huske å brette den siden med alle "bakteriene" innover, slik at du tørker deg med den siden som ikke har blitt dratt langs veggen!!


Lik gjerne eller kommentere om du er enig med meg


Huttetuu

HAN FIKK IKKE LOV Å FRI I NORWEGIAN FLYET

09.04.2016 @ 22:30 i Blogg 5 kommentarer

I fjor sommer var en av de største dagene i mitt liv. En dag jeg aldri kommer til å glemme, og en dag jeg hadde gledet meg å ventet på.
Jeg hadde sagt det til han, at når han skal fri så skal det være spesielt, men ikke type fri på en sene eller noe slik da. Bare noe spesielt som had trodde at JEG ville like å sette pris på.

Så dette hadde han planlagt lenge. Faktisk rundt 6 måneder før han skulle fri hadde han penger til ringen klar. Ringen skulle han da kjøpe i Hellas når vi var på ferie, og frieriet skulle skje i flyet når vi var på tur hjem. I ettertid har vi ikke snakket om hvorfor han ville fri i flyet, men jeg har fått vite at tanken hans var å fri før vi tok av ifra Hellas.

Den aktuelle dagen viste jeg så klart ingen ting om hva han hadde i tankene. Da vi gikk ombord i flyet så kom en dame å sa til typen at kapteinen i flyet ønsket å snakke med han "yeah right tenkte jeg, NÅ har han noe i tankene", for jeg kjenner typen min jeg. Jeg gikk å satte meg å undret på hva dette var, men typen kom setet sitt å satte seg ned. Mens vi var i luften reiste han seg plutselig å gikk for å snakke med en flyvertinne. Men han kom fort å satte seg igjen, så sovnet han, å resten av flyturen gikk som normalt.

Vi landet på gardemoen, hentet bagasjen å gikk ut for å ta oss en røyk (eller jeg da, for typen hadde sluttet å røyke). Å mens vi står ute begynner plutselig bestekompisen å filme, å typen frir til meg. På en søt å spesiell måte. Altså ikke typ gå ned på kne, men spesielt ble det uansett. Å svaret var så klart ja. Jeg kunne ikke tro det, det skjedde virkelig nå. Vi er forlovet å skal planlegge bryllupet vårt.

Men ja, det var ikke helt slik han hadde tenkt å fri da. Kapteinen ville snakke med han for å fortelle at han ikke kunne fri før take off, fordi at alle måtte sitte i setet sitt med beltet på. Det samme gjaldt selvfølgelig etter at vi hadde landet for å trille inn til flyplassen. Så typen var ikke helt fornøyd med at han ikke fikk gjøre det på den måten han hadde tenkt seg.

Litt kjipt av Norwegian da. Han hadde jo ikke tenkt å fri under take off, men før take off. Men jeg klager ikke, jeg fikk ringen på fingeren, på en søt å spesiell måte. Å jeg skal gifte meg med verdens beste mann



Huttetuu

DET SKAL MERE TIL ENN NOEN SVØMMERE FOR Å BLI PAPPA

03.04.2016 @ 13:08 i Blogg 5 kommentarer

Det er så alt for mange fedre i denne verden som regelrett driter i barna sine. Noen av dem kan ha perioder hvor de prøver å redde inntrykket sitt, men så går det rett vest igjen. Slike fedre som bare gir seg en god F... har jeg veldig lite til overs for, å de kan i mine øyne ikke kalles for pappa.

Meeen med det sagt så er det ikke slik at en annen mann bare kan komme inn å bli kalt pappa heller. 
Her hjemme for eksempel. Min sønn har overhode ingen kontakt med sin pappa, men det betyr ikke at han kaller Dimitris for pappa. Jeg ville ikke godtatt at han kalte Dimitris for pappa heller. Å gutten er klar selv på at Dimitris er stepappa, en stepappa som er bedre å viktigere for han enn det som skulle vært pappaen hannes.

Jenta mi er på faste pappatider hos sin pappa. Så hun har en pappa som elsker å forguder henne. Å også hun er klar på at Dimitris er stepappa. Men Dimitris er like "bra" og viktig for henne som hennes pappa. I alt hun gjør så er Dimitris inkludert, om det er å tegne tegning eller ha et show på cheerleadingen så vil hun ha Dimitris der, både Dimitris og pappa.

Man kan si at min sønn ikke har en pappa, men han har en ufatterlig god stepappa som tar farsrollen der pappaen feilet. Å jenta mi har begge deler, både en pappa og en stepappa. En stepappa vil aldri kunne bli pappa med mindre han adopterer barna, men han kan bli like bra som eller bedre enn pappa. Han vil være en farsfigur

 

Følg meg gjerne på Facebook HER

Huttetuu

HVIS JEG VIL TULLE OM GRAVIDITET SÅ GJØR JEG DET!!

02.04.2016 @ 00:52 i Blogg 2 kommentarer

Nå har jeg sett på facebook i hele dag om folk som må kommentere at andre tuller om graviditet. Andre ting også, men spesielt graviditet. "Tenker du ikke på de barnløse som aldri kan få barn" er det som går igjen. Å vet dere... Jeg tenker på de barnløse OFTE, rett og slett fordi at jeg er så heldig å være velsignet med 2 friske og sunne barn. En velsignelse, det er ingen selvfølge å få barn. Å desverre er det alt for mange som aldri får oppleve det å bli mamma og pappa.

Men sånn ærlig talt da dere. 1. April er en tulledag verden over. Alle vokser opp med denne tradisjonen, alle vet om den, og alle vet at man ikke skal ta ting seriøst på denne dagen. Dette er den ene dagen i året hvor det faktisk er lov å tulle om stortsett alt.
Nå har ikke jeg tullet om noen graviditet verken på facebook eller andre steder på nett i dag, men OM jeg hadde gjort det så ville jo ikke det være med stygge baktanker i spøken min.

Det er ingen som prøver å rakke ned på noen den 1. April. Man prøver rett og slett bare å se hvem som går 5 på å har glemt av hvilken dag det er. Og før dagen er omme så har man jo også delt med alle sammen at det var en April spøk da.

Jeg gjentar meg selv. Jeg tenker ofte på barnløse som virkelig ønsker seg barn, og jeg føler virkelig med dem selv om jeg ikke kan sette meg 100% inn i situasjonen deres. Så jeg ønsker dem med andre ord alt godt, og jeg krysser det som krysses kan om at ønsket deres skal gå i oppfyllelse.
Jeg skjønner at de kan få tanker rundt en spøk om graviditet på 1. April. Men jeg VET også med 100% sikkerhet at det er utrolig trist for barnløse å høre om venner å bekjente rundt som faktisk ER gravid også. Betyr det at man skal la vær å få barn i medlidenhet for barnløse? Eller skal man la vær å dele baby nyheten med de fordi at de kan bli veldig lei seg?

For all del så respekterer jeg at ikke alle har samme mening som meg. Så om du mener at det ikke er ok å spøke om graviditet så skal du få lov å ha den meningen. Men ikke kom å fortell meg at jeg er en ufølsom BITCH hvis jeg velger å spøke om det, for det er da mitt valg.

Ha en ellers flott 2. April dere. Nå er luredagen over for i år.


(mine 2 skatter fra tur i dag)

Lik gjerne innlegget om du er enig i at man skal ha lov å tulle om det meste 1. April

Huttetuu

JEG HÅPER DERE GRAVIDE BLIR SMELLFEITE

01.04.2016 @ 17:25 i Blogg 5 kommentarer

Jeg har gått igjennom 2 svangerskap, å i begge mine svangerskap la jeg på meg alt for mye. Ikke har jeg klart å gått ned kiloene etter graviditetene heller. Jeg har prøvd uten hell da. Tror kiloene kom med lim i mitt tilfelle.
 



Her er meg da jeg var 4-5 måneder på vei med datteren min. 4-5 måneder å såg ut som en hval allerede, så dere kan jo tenke dere hvordan jeg såg ut på slutten. Nå hadde jeg jo en baby inni meg som var over 4 kilo da hun kom til, så hun tok mye av æren for kulen, men det kom MYE fett også (som ikke vil dra igjen). 

Så sitter jeg her nå da, ser på bilder av jenter som er 4-5 måneder gravide å ser ut som streker. Så ja, jeg håper du blir smellfeit på slutten med masse strekkmerker og mere til.

Neida. Jeg ønsker selvfølgelig ikke det. Jeg synes faktisk det er bra at ikke alle er like uheldig med et dusin av kilo som nekter å ta av, og et verdenskart av strekkmerker som aldri forsvinner. Jeg skulle bare ønske at ALLE var like heldige med å slippe akkurat dette.
Jeg har selvfølgelig for lenge siden akseptert at verden er uretferdig, jeg har bare litt vanskelig for å akseptere akkurat alle de ekstra kiloene.

Kos dere alle dere som er gravide :) Å jeg skal selvfølgelig krysse fingre for at dere slipper masse ekstra kiloer og strekkmerker :)

Huttetuu

HVA GJØR MAN NÅR MAN ER BARNEFRI?

24.03.2016 @ 23:32 i Blogg 3 kommentarer

Enkelt. Man feirer med høy musikk å sprit til de grader...



Vi er helt normal med andre ord?

Men sånn alvårlig talt. Hva gjør man egentlig når man har barnefri? Sånn bortsett fra husarbeid og valse uten buksen dagen lang? 
Som dere skjønner så er jeg overhode ikke vant til å ha barnefri. Jeg mener, jenta mi er jo på fast pappa tider, men gutten min er bestandig hjemme, for han er en skikkelig hjemmegutt. Men akkurat nå i påsken bestemte han seg for å være med mormor og morfar på hytten sammen med tanten å søskenbarnet sitt. Så da har jeg å gubben huset helt for oss selv med andre ord. I hele TO dager (kanskje 3, alt etter som hvor lenge gjengen blir på hytta)

I morgen skal vi ha fest da. Første fest hjemme hos oss selv på mange år haha... Faktisk har aldri jeg å gubben hatt fest sammen før, bare vert på fest (noen få ganger). Så dette er helt nytt for oss. 
Men bortsett fra festen i morgen så har vi absolutt ingen planer i det hele tatt (utenom å sprade halvnaken hjemme haha).

Noen som kjenner seg igjen?

huttetuu

TIDLIG MORGEN = VAFLER

22.03.2016 @ 22:37 i Blogg 5 kommentarer

Natt til i dag hadde jeg et av mine tantegull på overnatting siden mi søster skulle over grensen sammen med mine foreldre i dag. Han er bare 10 måneder gammel, så det var vel ventet at dagen i dag skulle starte tidlig. Men så tidlig som klokken 06.00 hadde jeg vel egentlig ikke trodd haha. 
Trøtt som en zombie sto jeg opp av sengen for å hente gullet over i min seng for å se om jeg kanskje kunne få han til å blunde litt ekstra der, men til ingen nytte. Så klokken 06.15 var det bare å komme seg opp av sengen.

SONY DSC

Morgen fuglen var rett på gulvet for å leke, og jeg satt å døset på sofaen en stund. Men jeg fant straks ut at jeg måtte gjøre noe for å holde meg våken. Å hva er vel bedre enn å stille seg klokken 06.45 på morgenen for å steke vafler?

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

Det var ingen tvil om at tantegullet synes dette var en super ide. For lille gutten spiste en hel vafelkake til frokost han. 
Jeg vekket mine egne barn ca. klokken 08.00. Ingen av dem var veldig happy for å stå opp tidlig nå som det er ferie, men til syvende å sist synes de ikke det var så verst heller siden de fikk fantastisk frokost.

SONY DSC

Til tross for god frokost, så er jenta mi veldig så trøtt haha. Heldigvis kvikknet de kjapt til da begge to. Å hvis noen skulle reagere på nugattien, det er påske bare en gang i året. 

Resten av dagen har jeg hatt barn springene inn og ut her. Jenta mi har mange venner her vi bor, så dørklokken er skjeldent stille om dagen.
Nå skal jeg se en episode av bloggerne, også blir det vel å legge seg på ladning etter det.

Hva har du gjort i dag?

huttetuu

BADET VÅRT ER CA. EN KILOMETER FRA SOVEROMMET TIL BARNA

22.03.2016 @ 17:58 i Blogg 0 kommentarer

Man skulle iallefall tro at badet er en utrolig langt fra rommet til barna.

Jeg kunne ikke skjønne hvor alle t-skjortene til jenta på 6 var blitt av. Jeg måtte til og med ta en telefon til pappaen hennes for å spørre om han hadde overflod av t-skjorter. Men det sa han at han ikke hadde. Jeg viste ikke om jeg helt skulle tro på det, for en plass måtte da skjortene være?
 

Så en dag bestemte jeg meg for å gå igjennom hele rommet til barna, som de for øvrig bruker å "rydde" selv. 2 fulle poser med ødelakte leker ble kastet (å det til tross for at det ikke er lenge siden jeg sist gikk igjennom rommet). Men så til disse t-skjortene da. Jeg fant ikke mindre enn 6 t-skjorter gjemt i lekekassen til jenta. Så jeg har konkludert med at det er for slitsomt å gå til badet som ligger en kilometer borte fra rommet. For jenta har tydeligvis valgt den enkle løsningen når hun "rydder" rommet, og heller slengt t-skjortene i lekekassen istedenfor skittentøys kurven på badet...



Ei skikkelig lura dette som dere sikkert skjønner

Hutetuu

EI BOMBE TRAFF STUEN VÅR

22.03.2016 @ 00:40 i Blogg 4 kommentarer

I dag hadde jeg for en gangs skyld overflod av energi, å hva er vel bedre enn å bruke ekstra energi på husarbeid? #mammalivet

Så jeg ryddet tvbordet, stuebordet, sofaen, gulvet, kjøkkenet. Så støvsuget jeg stue (ekstra godt på gulvteppet) og kjøkken. Å som en siste finish så vasket jeg over gulvene også. Jeg dro selv fram sofaen med hybelkaniner fra i forige uke gjemt under. Alt var så fint og så flott.... ja altså helt til.... BARNA dukket opp.

 







Jenta på 6 har det for vane å slenge pleddet på gulvet. Man skulle tro at hun ikke likte det siden det alltid slenger på gulvet, MEN hvis hun en dag ikke finner det pleddet så er det krise på jord. Hun er avhengi.

Å gutten på 10 har det for vane med å slenge gensere ifra seg over alt. Spesielt på sofakanten... HVIS jeg skulle være så "uheldig" å ikke rydde kåken på et par dager så finner jeg sansyneligvis 3-4 gensere bare fra guttungen rundt om i stua haha.

Et annet kjent fenomen i huset er glass over alt. Oppvaskmaskinen går 1-2 ganger i døgnet, og glassene har stor skyld i det. For hær i huset har både mann og barn for vane med å ta seg nytt glass hver gang de skal drikke (er jeg rar som mener at et glass kan brukes en hel dag før det vaskes??)

Nå skal jo ikke mann å barn få all skylden selvfølgelig. Mor i huset valgte å vente med å rydde kjøkkenet til kvelden (vel å merke etter middagstid, for i formiddag var det prikkfritt på kjøkkenet)





Med kåken atter en gang ryddet for dagen kan mor i huset ta kveld med god samvittighet. Så er det bare å lade opp batteriene til morgendagens bombe slippes (for det er ingen tvil om at det kommer til å skje haha)

Noen som kjenner seg igjen?

#hverdagsliv #småbarnsmor #hverdagsglede #elskermammalivet

*sidenote*

Hvis noen lurer på hvorfor det er babyleker i stuen vår så er det fordi at vi har overnattingsbesøk av denne kjekkasen her:



*huttetuu

KJÆRE ANNA RASMUSSEN

21.03.2016 @ 00:39 i Blogg 3 kommentarer

Først vil jeg bare si gratulerer så mye med graviditeten. Håper at plagene du sliter med vil ta av snart. Det er virkelig kjipt å ha et trøbblete svangerskap, det vet jeg så alt for godt.

Jeg vil også si at jeg synes du er tøff. Veldig tøff som snart har 3 barn i den alderen du er i. Tøff for at du klarer å "overleve" all hetsen som sendes din vei pga. bloggen din. Tøff som tør å ta sjanser i livet ditt. Å tøff som klarer å både være en blogger med alt arbeid i tillegg til de 2 (snart 3) barna du har. 
Etter du gikk ut med din graviditet nummer tre så synes jeg du har fått unødvendig mye hets. Ingen kan kalle deg en hore for at du har 3 barn med 3 forskjellige fedre. Jeg mener, skal du ha bare et barn resten av livet fordi at forholdet med første pappa ikke fungerte? Det er veldig uretferdig. Å jeg håper å tror at du klarer å se forbi slike ekkle kommentarer.

Jeg virkelig liker bloggen din, og den leser jeg med jevne mellomrom. Å det har jeg gjort de siste 3 årene. (Faktisk den eneste bloggen jeg er fast leser av også. Jeg leser andre blogger, men ikke så ofte som din).

Men til tross for at jeg digger deg, beundrer deg osv. så har jeg en ting jeg ønsker å sette fingeren på allikevel:

Du gikk ut i et innlegg å fortalte om at fedrene til barna dine ikke er der så mye som de bør, og at det er Jan som nå er PAPPA til barna dine. En ting er å misslike at de ikke er der for barna så mye som de bør. Men du har en stor blogg med så mange lesere. Så i hensyn til fedrene, men også familien til fedrene, så var kanskje ikke det serlig heldig skrevet? Både jenta å gutten din har sine fedre, og bør være de eneste barna får kalle for PAPPA. Jan er en utrolig god BONUSpappa. Det er jan som alltid er der, står opp med de , trøster når de slår seg osv. Men det er ikke han som er PAPPA. Noe annet vil være feil å skrive (med mindre Jan hadde adoptert barna da). Håper du skjønner hva jeg mener.

En annen ting. I dag skrev du innlegg om alle såkalte venner som ikke har gratulert deg med graviditeten. Videre forteller du også om hvordan mange av dem har trukket seg unna deg pga. bloggen din.
Når du er en så stor blogger så KAN det nok for mange være skummelt. Å det er vel kanskje egentlig ikke så rart? Du liker å være en veldig offentlig person, men det er ikke sikkert at de liker det samme. Å det med gratulasjoner. Har du ringt noen av de vennene dine for å fortelle om graviditeten? Eller fikk de vite nyheten samtidig som alle bloggleserne dine via bloggen? 
Hadde jeg hatt ei veninne, og hun hadde publisert en slik stor nyhet på bloggen før jeg hadde fått en telefon om det, så hadde sikkert ikke jeg heller gratulert. Jeg ville vert utrolig skuffet over å få vite det på en slik måte. Faktisk ville ikke jeg følt meg spesielt som en venn heller da, bare en helt vanlig hvem som helst slik som resten av bloggleserne (skjønner du hva jeg mener?)

Jeg har lest kommentarfeltet ditt på facebook, og jeg ser at det ikke er noen andre som har tenkt i de "baner". Å siden det ble mye å skrive, så valgte jeg å lage et eget innlegg til deg om mine synspunkter på det.

Ellers så vil jeg ønske deg all lykke videre i graviditeten og livet. Du ser ut til å være en helt fantastisk jente med bei i nesa. Stå på 

Huttetuu

Forsiden Om oss Fødselshistorie 1 Fødselshistorie 2 Facebook Kontakt meg

Malin Lauritsen

Malin Lauritsen 28, Bodø
Huttetuu@hotmail.com er min mailadresse hvis noen vil kontakte meg

Instagram

Søk

Widgets

Om meg

Mitt navn er Malin Lauritsen.
Jeg er 25 år gammel å kommer fra Nord Norge.
Jeg har 2 fantastiske barn, Inge-Aleksander og Henriette.
Har også en fantastisk kjæreste som kommer fra Hellas, Dimitris.
På bloggen så skriver jeg om alt som faller meg inn å skrive om.
hits