Fødselshistorie nummer 1

28.02.2013 @ 08:53 i Blogg 6 kommentarer

Jeg våknet rundt 5-6 tiden Tirsdag 21 Juni. Noe stemte ikke, magen gjorde vondt i tak.
Jeg sto opp å gikk ned for å sette meg i stuen for å kjenne litt på denne følelsen. Skulle det skje nå? Skulle jeg faktisk bli mamma nå?
Jeg hadde gått i flere dager å ventet på dette, jeg var lei av å være gravid. Jeg ville bare ha barnet ut å starte det nye livet som mamma.

Å jeg hadde rett, det var i gang. Smertene ble bare mere å mere vonde. Jeg tenkte for meg selv, og lurte på hvor mange timer jeg skulle gå med dette.
Klokken var rundt 7-8 å da hadde jeg så vondt at jeg lå på gulvet. Jeg spurte min 2 år yngre bror om han kunne gi meg litt masasje på ryggen.
Snille lillebroren min stilte opp med en gang å gjorde som søster ba om.
Men han hadde knapt begynt så ble han jaget vekk av meg igjen. Det hjalp ikke, jeg hadde for vondt.
Tenker enda på min stakkars lillesøster, tror hun var en smule skrekkslagen der hun sto. 5 år gammel var hun da.

Vi bestemte oss for å dra på sykehuset for å sjekke hvor stor åpningen var. Pappa kjørte å mamma skulle bli med på fødselen.
Da vi kom til sykehuset så fikk vi vite at jeg hadde 3(?) cm åpning (jeg klarer ikke huske alt helt, begynner å bli noen år siden nå).
Jeg fikk meg uansett en seng på en fødestue, så jeg ble alså ikke sendt hjem igjen.
Det var også planlakt at min bestemor skulle få bli med på fødselen, så siden jeg ikke skulle hjem igjen da, så var det bare å ringe henne å si at hun kunne komme.

Jeg fikk spørsmål om jeg ville ha epidural, men jeg ville ikke. Jeg hadde lenge vert klar på at jeg ville føde uten smertestillende så det var uaktuelt.
Jeg husker også enda hvordan jeg hørte at det ble ropt i høytaler at frokosten var servert, å da brølte jeg ut "hvem i faen kan tenke på mat nå!?"
Jeg skrek, smertene ble bare verre å verre. Klokken kvart på 10 (?) så sjekket dem åpningen å fant ut at jeg hadde 5 cm åpning. Jeg var da så utmattet fordi at riene kom så hyppig å det var så smertefult at jeg gav opp. Jeg ba om epidural fordi at jeg bare var halv veis. Så dem var klare til å sette epidural da klokken var 10:05, men min bestemor sa "hun presser jo, Malin presser du?"
Jordmor kom fort til for å sjekke åpning igjen. Det var bare å glemme epidural, jeg hadde full åpning å pressriene var startet.
Jeg presset å presset alt jeg maktet, selv når jordmor ba meg ta det rolig, jeg ville bare ha ut bebien min nå, jeg var sliten å lei.
Ville bare at smertene skulle stoppe.

Klokken 10:35 var verdens nydeligste prins født. Han gråt ikke da han kom ut, han hadde svelget masse fostervann med avføring i.
Så sekundene fra han var ute til dem hadde sugd opp fra halsen hans å han begynte å gråte var lang. Men da han først begynte å gråte så gråt han skikkelig  :P
Jeg fikk bare være sammen med han litt før dem måtte trille meg på operasjons salen. Jeg hadde revnet kraftig innvendig å dette turte dem ikke å sy på føden fordi at det var så stort.
Jeg husker enda hvordan dem hadde lovet meg at jeg skulle få narkose da jeg var på føden, men da jeg kom opp på operasjons salen så kom kirurgen(?) å sa at det ikke kom på tale.
Spinal bedøvelse i ryggen var det jeg skulle få.

Jeg kranglet litt med han på dette da, men sefølgelig var det jeg som tapte, å spinalbedøvelse var det jeg fikk.
Etter at dem var ferdig å sy meg så ble jeg trillet på overvåkningen. Ble liggende der mere enn nødvendig fordi at dem skulle ha vaktskifte en gang også.
Pluss at dem måtte finne rom til meg, noe som var en utfordring siden det var veldig fult.
Fikk komme ned igjen til føden rundt 4-5 på ettermiddagen å da var det en sulten liten gutt som ventet på mammaen sammen med bestemoren. Å guri meg som han skrek da.

Ja dette var fødselshistorien fra da lille Inge-Aleksander ble født. Kan legge ut bilder senere når jeg får lakt inn på dataen om noen vil se?

xoxo huttetuu
 

6 kommentarer

Postet av: madelenthsamuelsen

nydelig historie. er rart hvordan en kvinne kropp takler SLIKE fødsler. jeg fikk bare 4 pynte sting ^^ så skal ikke si jeg vet hvordan du hadde det =)
Dato: 28.02.2013 Tid: 09:07 URL: http://madelenthsamuelsen.blogg.no

Postet av: Malin Lauritsen

madelenthsamuelsen: Takk :) Jeg gikk igjennom litt i ettertid pga at dem hadde sydd for stramt. Men jeg har overlevd det fint da :)
Dato: 28.02.2013 Tid: 09:11 URL: http://huttetuu.blogg.no/

Postet av: denmagiskemeg

kjempe fin historie!
Dato: 28.02.2013 Tid: 09:49 URL: http://www.denmagiskemeg.blogg.no

Postet av: Malin Lauritsen

denmagiskemeg: takk :)
Dato: 28.02.2013 Tid: 17:50 URL: http://huttetuu.blogg.no/

Postet av: Mamma til Melinda

fy pokker, etter 6-8 uker fikk jeg beskjed at stingene mine sku løsne av seg selv og greit nok det for nesten alle hadde gjort det bortsett fra en:s det var så vondt, klarte til slutt nesten ikke gå.

Dro opp på føden og der sjekket de stingene, viste seg at det ene sting ikke viste antydning til og løsne for de måtte ta den, for jordmora på sjukehuset jeg hadde født hadde sydd altfor hardt:s men føltes som en befrielse når de hadde tatt den siste altså :)

Men helt rart hvordan kroppen takler enn fødsel og alt det innebærer :)

Fin historie du hadde :)

Postet av: Malin Lauritsen

Mamma til Melinda: ja, er himmla vondt når de syr for stramt. All ære til kvinner som klarer å gå igjennom alt :)
Dato: 24.10.2013 Tid: 12:26 URL: http://huttetuu.blogg.no/

Skriv en ny kommentar

Forsiden Om meg Fødselshistorie 1 Fødselshistorie 2 Facebook Kontakt meg

Malin Lauritsen

Malin Lauritsen 27, Bodø
Huttetuu@hotmail.com er min mailadresse hvis noen vil kontakte meg

Instagram

Søk

Widgets

hits