SKJETEORIEN

18.05.2016 @ 10:08 i Blogg 2 kommentarer

Min bestevenninne og jeg satt p caf, og skravlet om lst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, s venninnen min alvorlig p meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan fles det vre syk?.

 

Jeg ble overrasket, bde over sprsmlet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en rrekke, hun hadde vrt med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

 

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. Men hvordan fles det vre syk, egentlig?

 

Forvirret prvde jeg finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare p et slikt sprsml? Jeg kunne selvflgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over p noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

 

I det yeblikket ble skje-teorien fdt.

Jeg samlet sammen hver skje som l p bordet vrt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som l p bordene ved siden av. Jeg s p henne, og sa: OK. Du er syk. Hun s forvirret p meg.

 

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

 

Jeg forklarte henne at den strste forskjellen i det vre frisk og syk, er at man m ta valg. Man m hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke p. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper gjre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

 

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutmmelig mengde skjeer. Men nr man er syk, har man ikke lengre det. For planlegge dagen, m man vite nyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

 

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun s skuffet p meg da jeg sa: Nei, ikke flere. Allerede n kjente hun p noe jeg har flt i flere r. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden mtte vre oppmerksom p hvor mange hun hadde i hnden. At hun mtte passe godt p dem, og aldri la noen g til spille.

 

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte gjre, plikt eller moro, kostet henne en skje. Jobb! repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. Nei. Du gr ikke bare p jobb. Frst m du vekke kroppen, du m gjre helsemessige vurderinger, og du m vkne etter alt for f timers svn. Du m spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert. Jeg fjernet en skje til, og hun inns at hun ikke hadde ftt p seg klrne enda. Dusjen kostet henne ogs en skje.

 

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg p jobb. Jeg ba henne tenke nye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fs tilbake. Noen ganger kan man lne en skje fra morgendagens bukett, men prv forestille deg hvor tff morgendagen blir med en skje i manko.

 

Jeg forklarte henne ogs hvordan en kroniker alltid brer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Mter man noen ekstra utfordringer? Mange ting tenke p. Man vil ikke ha for f skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man m vre forberedt p alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lrte at hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og vente p toget. Med kun n skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge gjre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til ta valg og tenke konsekvenser p en ny mte.

 

Til sist satt hun med trer i ynene. Hvordan klarer du dette? M du tenke slik hver eneste dag? Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg frre. Uansett hvor mange jeg har, m jeg alltid ta hensyn. Jeg har lrt meg leve et liv med en reserveskje i lomma. S er jeg alltid beredt.

 

Det vanskeligste jeg har mttet lre meg, er begrense aktivitetene mine. Jeg hater flelsen av vre p sidelinjen og mtte velge vre hjemme istedenfor gjre noe jeg har lyst til.

 

Jeg ville at hun skulle kjenne p frustrasjonen. At alt m planlegges for ikke g tom for skjeer. Det som er den strste selvflge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er s tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle nske jeg slapp telle skjeer.

 

Da vi forlot cafen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hnden. Jeg er heldig! Jeg ser p dette som et privilegium. Jeg m tenke gjennom hver eneste ting jeg gjr. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte bruke skjeen min p vre sammen med deg.

 

Kjre leser. Uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon - nyt og vr glad for hver eneste n :)

Forfatter: Christine Miserandino

Synes denne er veldig fin. Ikke fordi at jeg har s f skjeer som mange andre, men fordi at det gir folk en mulighet til forst hvordan enkelte har det. jeg har nre og kjre som har det akkurat som dette. 

2 kommentarer

Postet av: Elin

Er veldig glad i denne, forklarer godt.

Takk for at du krediterer forfatteren, Christine Miserandino, det er det mange som ikke gjr!
Dato: 19.05.2016 Tid: 12:38 URL:

Postet av: Malin Lauritsen

Elin: Er nok mange som er glad i denne :) selvflgelig skal Christine Miserandino vre oppfrt, er jo hun som skrev dette :)
Dato: 19.05.2016 Tid: 13:08 URL: http://huttetuu.blogg.no/

Skriv en ny kommentar

hits