Kategori: Historien min

EU BORGER I NORGE

13.09.2013 @ 10:29 i Historien min 15 kommentarer

Hei alle dere søte leserne mine <3 I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive et sammendrag av hvordan ting har vert for med å Dimitris etter han kom til Norge. Jeg har skrevet innlegg om dette før, men jeg tenkte å gjøre det litt mere oversiktelig nå slik at andre i vår situasjon kanskje også kan få noen råd anngående dette.

Februar 2012: Jeg å Dimitris begynner å snakke sammen. Samtalene som dreide seg om spøk og tull, å brukte å vare i bare en liten stund gikk over til å bli mere seriøse samtaler å vare lengre.

Mars 2012: Vi snakker mere å mere å samtalene blir mere å mere seriøse. Vi begynner også sånn smått å snakke om at vi ønsker å treffe hverandre

April 2012: Vi gjør alvår av at vi ønsker å treffe hverandre, så vi bestiller flybillett til han. 

Mai 2012: Dimitris kommer til Norge for første gang. Han kom i starten av Mai å ble til slutten av Mai før han dro hjem. Vi finner ut at vi vil ha et forhold for vi er begge forelsket å ønsker å være sammen

Juni 2012: Praten foregår på skype hver dag siden han sitter i Hellas å jeg i Norge. Billett til Hellas blir bestilt for meg siden jeg ønsket å komme dit å treffe Dimitris der nede. I slutten av Juni begynner vi også å snakke sammen om hvordan vi skal gjøre dette med forholdet. Ingen av oss ønsket jo et slikt avstandsforhold. Så vi bestemmer oss for at han skal komme til Norge igjen i slutten av Juli, og billett blir bestilt til han

Juli 2012: Jeg drar til Hellas for å være der 2 uker sammen med kjæresten min og familien hannes. Jeg bodde sammen med Dimitris å hannes foreldre da jeg var der nede. Å jeg koset meg utrolig masse mens jeg var der. Ventetiden fra jeg kom tilbake til Norge å til Dimitris kom til Norge i slutten av måneden var utrolig lang siden jeg savnet han veldig. 

August 2012: Dimitris får oversatt alle sine papirer fra Gresk til Norsk, skrevet en søknad og CV. Tiden var inne for å søke jobb 

September 2012: Vi hadde søkt overalt jeg kunne tenke at det var mulig for han å få seg jobb, men uten hell så langt. Av de mailene han hadde sendt så fikk han et avslag. Av plassene han hadde vert å levert søknad fikk han enten avslag tvert, eller en beskjed om at de skulle se over søknaden å ta kontakt med han, men dette skjedde jo ikke siden han sansyneligvis var ignorert av alle.

Oktober 2012: Vi begynner å bli redd for at dette ikke skal gå bra. Tiden på 3 måneder er snart gått ut, å vi begge frykter at vi må gi opp å han må dra tilbake til Hellas. Etter en telefon til utlendingekontoret så får vi beskjed om at det var nok med å ta turen over til sverige en tur, for da han da kommer tilbake til Norge så får han 3 nye måneder her i Norge. Nyheten var veldig gledelig å jeg kunne puste, heldigvis trengte jeg ikke å sende kjæresten tilbake til Hellas. Vi begynner å tenke mere å mere på dette med Norsk kurs siden alle sier at han må kunne Norsk for å få jobb noen plass, men et Norsk kurs lar seg ikke gjøre siden jeg ikke har penger nok til det. Heldigvis ble vi tipset om et gratis Norsk kurs i en kirke (?) i byen, og da startet Dimitris der. En til to dager i uken var det. 

November 2012: Jeg reagerer på at Dimitris lærer en del feile ting på dette gratise Norsk kurset å bestemmer meg for å være med som tilskuer. Det var jo tross alt gratis å ble holdt i en kirke (?). Da jeg kommer dit så skjønner jeg jo hvorfor han lærer en del ting feil. For læreren de hadde er en amerikansk utvekslingsstudent som bare hadde vert i Norge i 6 måneder. Så han kunne ikke engang selv snakke sååå godt Norks. Jeg ble med dit flere ganger, og da jeg tilslutt nesten fungerte som lærer fordi at jeg rettet på feil ol. så bestemte vi oss for at dette var ikke vits. Så Dimitris fortsetter øvingen av språket hjemme

Desember 2012: Jeg bestemmer meg for at Dimitris absolutt skulle hatt seg Norsk bøker som brukes i skolen for å lære seg Norsk. Så jeg finner navn på bøkene å kjøper han dette i julegave (til tross for min dårlige økonomi. bøkene var veldig dyre). Min mamma forteller at hun har lest i avisen om et Norsk kurs som skal starte i januar. Det skal være en ettermiddag i uken på en ordentlig skole, og det koster litt over 2000 kroner. Jeg blir veldig glad for at det finnes, men også veldig fortvilet fordi at jeg vet at jeg ikke har penger til å sende han på Norsk kurset. Ellers så feiret vi julen sammen med mine foreldre, å Dimitris fikk nå opplevd Norsk jul. 

Januar 2013: Mine foreldre bestemmer seg for å hjelpe oss med tanke på dette Norsk kurset. Så de gir meg 2000 kroner å forteller at det er min bursdagsgave fra dem dette året, og jeg får det på forskudd slik at jeg kan bruke det til å la Dimitris starte på Norsk kurs. Dere kan tro at gleden var stor da både for meg å Dimitris. Gleden skulle også gi meg noen fortvilelses tårer, for når Dimitris starter på kurset så får han beskjed om at det var kommet nye bøker, og de bøkene som jeg kjøpte til Dimitris før jul ikke lengre skulle være i bruk. Så vi levde en veldig veldig trang måned økonomisk denne måneden da jeg var tvunget til å kjøpe nye bøker. Jaja, nå begynte han iallefall å lære mere siden han hadde fått en ordentlig lærer som kunne forklare alt som jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare.

Februar 2013: Jeg leser på internet at Dimitris kan registrere seg på politistasjonen å¨få opp til 6 måneders opphold i Norge av gangen med dette. Så vi ordner time på politistasjonen. Vi blir møtt av en nokså sur dame som nesten såg ut til å hate alt som heter mennesker. Hun ville ikke registrere Dimitris fordi at han ikke hadde pass eller forsikring. Jeg prøvde å forklare politidamen at han ikke trengte pass siden de bruker ID kort i Hellas, og dette hadde jo Dimitris. Også prøvde vi å forklare politidamen at det var helt umulig å få forsikring på Dimitris. Politidamen begynte å snakke om Eu helsekort som alle EU borgere skal ha krav på. Vi tok kontakt med noen i Hellas etter vi var ferdig på politistasjonen, men i Hellas nekter de han dette kortet fordi at han ikke har sosial forsikring i Hellas (ingen har det i Hellas hvis de ikke jobber der)...

Mars 2013: Dimitris lærer mere å mere Norsk for hver uke som går. Jeg ber Dimitris om å fokusere bare på språket å legge jobb søkingen på vent siden det er bare 4 måneder igjen til vi skal til Hellas. Dimitris var ikke helt enig siden han ville fortsette å lete etter jobb, men jeg nektet han. Vi sliter stort økonimisk, men allikevel er det viktig for meg at vi kommer oss til Hellas for å treffe familie å venner der nede. Det er jo tross alt et år siden vi så dem når sommeren kommer. Å tilslutt godtar Dimitris beskjeden min om dette.

April 2013: Jeg blir mere å mere fortvilet over dårlig økonomi siden jeg bekymrer meg stort for billettene til Hellas som blir bare dyrere å dyrere. Jeg er så bekymret at jeg begynner å tro at vi må droppe hele Hellas turen siden det kommer til å bli alt for dyrt før skattepengene kommer. Men jeg holder fortsatt motet oppe å fortsetter å følge med på priser slik jeg har gjort helt siden Januar. Dimitris er fortsatt på Norsk kurset å lærer. Å nå er han også av å til oppe sammen med min mamma og pappa å prater Norsk for treningen sin del.

Mai 2013: Et par venninner av meg forteller meg at de kan låne meg penger for å hjelpe meg slik at jeg kan få bestilt flybillettene våre til Hellas før prisene blir alt for høye. Jeg er så overlykkelig at jeg nesten gråter siden jeg vet at jeg sansyneligvis ikke ville hatt nok penger hvis jeg måtte vente til skattepengene kom. Jeg er fortsatt inne å sjekker nå å da anngående jobber som Dimitris kan søke på. For han kunne jo søkt hvis det var lyst ut en stilling som ikke skulle starte før senere. Finner ikke jobber, men det positive er jo at Dimitris kan gjøre seg ganske godt forstått på Norsk nå i mange sammenhenger. Så håpet om at han kan få seg jobb etter sommeren stiger mere å mere.

Juni 2013: Nedtelling starter for Hellastur. Vi gleder oss stort begge to. Vi skal dra i slutten av Juli, så det er ikke lenge igjen nå til at vi endelig skal få treffe alle der nede. Jeg sliter meg dårlig samvittighet over at jeg ikke hadde penger til å ta barna mine med på denne reisen, men prøver så godt det lar seg gjøre å trøste meg med at jeg uansett SKAL ha barna med oss neste år når det blir tur til Hellas. Denne måneden slutter Dimitris på Norsk kurset for dette semestret. Nå har han fullført nivå 1 av kurset (tror det er 3 nivå tilsammmen). 

Juli 2013: Vi tar oss råd til en sverigetur med barna å foreldrene mine siden jeg har litt til overs av skattepengene. Viktig å iallefall kunne ta barna med på noe denne sommeren, og barna ble godt skjemt bort i Sverige. Sefølgelig blir de lovet masse gaver når jeg skal komme hjem fra Hellas også. Å i slutten av Juli drar vi til Hellas.

August 2013: Vi koser oss i Hellas, å etter 3 uker der drar vi hjem igjen til Norge. Jeg bekymrer meg mye med tanke på det kommende Norsk kurset siden økonomien er lav. Å jeg må fortelle Dimitris at han bare må lese hjemme dette semesteret siden jeg ikke har penger til å sende han på Norsk kurs nå. Dimitris har sefølgelig forståelse for dette, så lesingen starter igjen hjemme veldig kjapt.

September 2013: Vi får ordnet penger til den Norsk undervisningen igjen, å lykken er stor over at han kan starte opp igjen. Søknad skrives også på ny, å på Norsk denne gangen. Pluss at CV blir fikset på nytt siden den forige var alt for avansert. Vi har søkt jobber på ganske mange plasser nå i håp om at noen vil ha han jobbene hos seg. Tross alt kan han jo ganske masse Norsk nå. Fortvilelsen min kom igjen anngående bøker. Dimitris ble nemmelig dratt opp til nivå 3 på skolen siden Norsken hannes er veldig god, å det betyr at nye bøker må kjøpes IGJEN (fuck my life)... Så nå leter vi etter penger til nye bøker. Vi var foresten også på politistasjonen for å prøve registrering igjen siden Dimitris fikk ordnet seg pass da vi var i Hellas... Nå er reglene endret(?) så han får bare ordentlig registrering hvis han får seg jobb. Men ifølge politiet skal han bare bestille seg D-nummer å registrere seg som arbeidssøker hos nav. På den måten så har han opphold her i 6 måneder...

 

Dette er i korte trekk hvordan det har vert for oss måned etter måned. Jeg irriterer meg grønn over at verken politiet eller Nav informerte for 1 år siden at vi faktisk kunne fikse han D-nummer å registrere han hos Nav selv om han ikke hadde jobb. Vi fikk liksom bare beskjed tidligere hos Nav at han ikke kunne registrere seg uten D-nummer å det var alt. Men Nav kan faktisk legge inn bestilling på D-nummer for EU borgere. Det var det de gjorde nå da vi kom til Nav å ba om det fordi vi viste siden politiet sa det. (HURRA for Nav å den gode informasjonen de gir til folk).
Politiet sa også at en EU borger i bunn å grunn bare kan være her på uendelig tid siden politiet ikke kan sjekke om de har vert ute av landet eller ikke (FANTASTISK... HUH... NEI?... EHM...)
Jeg fikk også høre at en EU borger kan få enda mere hjelp fra NAV med jobbsøking ol. når de er registrert som arbeidssøker hos Nav, men dette finner jeg ikke ut om er tilfelle enda siden vi enda venter på D-nummeret til Dimitris.

Så alle EU borgere som kommer til Norge for å søke jobb her, eller om du kommer av andre grunner eller uansett.. Det første du må gjøre er å registrere deg på UDI sine sider å fikse en timeavtale på politistasjonen der du er slik at dem kan registrere at du er i Norge. At du har tenkt å bli i Norge.
Det andre du må gjøre er å gå til det lokale Nav kontoret der du er å be de bestille D-nummer for deg slik at du kan registrere deg som arbeidssøker hos Nav.
Tips til søknad når du skal søke etter jobb er å skrive den på Norsk, for arbeidsgivere har som regel ingenting til overs for folk som ikke snakker Norsk. Så du får ikke engang sjansen til å gi et inntrykk av deg selv hvis søknaden er på Engelsk.
Det tredie du bør gjøre er å søke etter Norsk kurs der du oppholder deg hvis du har penger til det.
For de som ønsker Norsk bøker så er det veldig lite opplyst om hvilken bok som brukes i skolen (tok LANG tid for meg å finne ut hvilken bøker de faktisk bruker), men den første boken heter "På vei".

Ellers så må jeg bare ønske alle som er i en lignende situasjon som meg lykke til. Det systemet vi har i dag for de som er så "uheldig" å forelsker seg i noen fra et annet land er helt på trynet. Det virker som at vi skal sitte innenfor landets grenser å vente på at vår NORSKE prins/prinsesse skal komme med frieri på døren din.  Sorry Norge, men min prins er Gresk. Å selv om systemet jobber utrolig hardt imot meg så gir jeg ikke opp. Dette er faktisk en kamp jeg skal klare siden min prins er min kommende ektemann i framtiden, å mannen jeg også tenker å få barn med i framtiden.

Dette ble langt, men hvis noen har spørsmål så er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt som jeg kan :)

Lik å del gjerne innlegget videre slik at flere kan se å kanskje få råd om de er i en lignende situasjon. For dette er ikke noe man finner på en, to, tre. Det tar tid for å lese seg opp, eller få informasjon om alt. Å det hadde vert så mye lettere hvis man bare fikk det servert med en gang slik at man viste alt dette. Jeg skal foresten også oppdatere hvis jeg får ny info etterhvert som vi egentlig burde vist før. 

Huttetuu 

LEGEVAKT OG SYKEHUS ER UKULT

08.04.2013 @ 15:25 i Historien min 7 kommentarer

Hei hei alle dere søtinger. Jeg er tilbake etter en dag uten blogging. Fikk nemmelig ikke tid til å blogge i går, eller det vil si... Jeg fikk tid i går kveld, men da var jeg helt utslitt å trengte rett og slett å sove.

Kjæresten var å falt natt til i går. To små kutt i panna på venstre side, et veldig hovvent øye på høyre side, en nese som er en anelse skjev (men ikke brukket), et høyre kne som verker og en ankel på venstre fot er vrikket. Ja det var utfallet av fallet hannes. Så vi måtte på legevakten i går, og som alle vet så har vi ikke spesielt god erfaring med legevakten her i Bodø. Å det skulle ikke bli noe bedre i går heller desverre.

Han hadde fått time hos legevakten klokken 12:45, men kom ikke inn til lege før klokken var ca. 15:00. Å på dette tidspungt viste vi heller ikke om foten hans var brukket eller ikke. Mens vi satt og ventet så kom det inn 1 akutt tilfelle som jeg fikk med meg, og det er klart en selfølge at akutt kommer først i køen. Men det kom også 3 andre personer dit lenge etter oss (om jeg ikke fikk det med meg helt feil), som fikk komme inn før oss. Noe jeg synes er ganske uhørt når vi har ventet så lenge. Å hvis dem andre som kom også var akutt, så kunne vi iallefald ha fått en beskjed om at det var kommet noe veldig viktig inn slik at vi måtte vente, men det gjorde vi altså ikke.

Uansett. Endelig ble det vår tur til å komme inn. Det første vi ba legen om var en ny resept på medisinen til kjæresten, for han har vert fri alt for lenge nå, og det er en nødvendighet at han skal ha medisinen sin. Som sakt utallige ganger før, så har vi ikke bedt om å få noe gratis. Vi betaler full pris på en medisin som normalt Norske statsborgere får gratis, vi trengte bare en resept. Men legen begynte å diskutere imot. Jeg i min ville frustrasjon begynte å diskutere med legen, og beklageligvis viste jeg han pekefingeren. Jeg gjør normalt sett det til alle jeg forklarer noe viktig til, altså viser pekefingeren mens jeg poengterer. Da hisset også legen seg opp mot meg. Han reiste seg å kom ganske så aggresivt bort til meg, viste meg pekefingeren å gav meg beskjed om at han kom til å kaste meg ut hvis jeg ikke kunne ha respekt for legevakten. Jeg var helt satt ut der jeg satt, skjønner dem virkelig ingen ting der borte??
Så begynte Dimitris å forklare fra legen at han hadde papirer med seg fra Hellas som sier hva han har og vilken medisin han trenger, samt hvor mye medisin han trenger. Da fikk han svar fra legen at hvem som helst kunne skrevet dem papirene så det var ikke godt nok. "IKKE GODT NOK??" Det var orginale papirer på gresk med stempel, og Norske papirer som var oversatt fra gresk også med stempel fra en autorisert oversetter nede i Oslo. Men dette var vist ikke godt nok for legen!
Etter litt diskusjon anngående denne medisinen så var legen på tur til å sende oss ut derifra uten å undersøke Dimitris etter fallet han hadde hatt. Jeg sa så til legen at han måtte da undersøke Dimitris siden vi ikke viste om foten var brukket. Å da fikk jeg beskjed fra legen at; "Jeg kunne gjort det, men dere lar meg jo ikke komme til"... HÆ?! Ikke komme til tenkte jeg??! Sa så til legen at han skulle undersøke før vi gikk noen plass, og legen godtok det. Å legen konkluderte med at vi skulle på sykehuset i rønken

Vi gikk å satte oss på venterommet hos legevakten for legen ville ta noen telefoner. Å etter litt kom han å hentet oss inn igjen. Fortalte at vi bare skulle dra i rønken på sykehuset. Så kunne han også fortelle at han hadde ordnet time for Dimitris på sykehuset for det han har. For legen ville fortsatt ikke skrive ut noen medisin til Dimitris. Jeg prøvde så å forklare legen at vi SKULLE til utredning på sykehuset etterhvert uansett for å få Norske sykehus papirer på Dimitris siden vi for lenge siden har skjønt at dette er en nødvendighet i dette landet. Alt av utredning som har hendt en person tidligere i et annet land er ikke godt nok for Norske leger, for dem vil ha dem inn på Norsk sykehus. Men dette var noe som i utgangspungtet skulle skje når Dimitris får seg jobb her i Norge, får inntekt som han skal skatte av å komme inn under Norsk folketrygd. For først da har han krav på fri sykehushjelp, og kan betale bare en egenanndel der.
Legen sier så til meg at dette er ikke hannes problem, og at han har ordnet time på sykehuset klokken 10 mandag (i dag). Han tilførte så at om ikke Dimitris dro på sykehuset så var det ikke vits å komme tilbake til legevakten. For legen skulle lage notat på dataen at Dimitris ikke skulle få medisin fra noen der før han har vert på sykehuset!

Så bare det avgåre til rønken da. Fikk så komme inn til en veldig hyggelig lege på sykehuset. Legen på sykehuset snakket flytende Engelsk å henvendte seg til Dimitris hele tiden, og når legen sa noe til meg så var også det på Engelsk slik at Dimitris skulle skjønne hva som ble sakt. Jeg mener det, den legen skal ha MYE ros for den gode jobben han gjorde, for det har vi ikke sett mye av tidligere. Uansett, foten til Dimitris var heldigvis ikke brukket, men vrikket eller noe slik. Ingenting farlig uansett. Å Dimitris fikk beskjed om å ikke bruke krykkene som jeg hadde gitt han tidligere på dagen, for det var bedre for foten å belaste den så fort som mulig for at den skulle bli bedre. Legen klarte også å overbevise Dimitris om at det beste var å ta smertestillende for foten slik at smertene ble mindre så han klarte å trø mere å mere på foten. Det var snakk om bare valig Paracett, men det måtte noe overtalelse til for at Dimitris skulle skjønne at dette ikke var noe ille å ta. Dimitris tar som regel ikke smertestillende under noen omstendigheter. Så langt siden jeg ble kjent med Dimitris, så har jeg aldrig sett han ta smertestillende før. Migrene, ryggsmerter, smerter ellers i kroppen, men mannen er sta for smertestillende vil han ikke ha. Han sier at smerter er et tegn på at man lever.

I dag da vi våknet så hadde vi ikke noe annet valg. Vi måtte dra på sykehuset for å se hva legen der ville si anngående situasjonen til Dimitris. Se om vi ble å komme til noen som forstår, eller om vi ville bli møtt med enda mere motgang. Legen som møtte oss stilte først noen spørsmål anngående om Dimitris har oppholdstilatelse eller ikke. Føler meg som den forbryteren hver gang noen stiller det spørsmålet. JA HAN HAR OPPHOLDSTILATELSE FOR TRE MÅNEDER I SLENGEN, OG HAN FORNYER DET HVER TREDIE MÅNED NÅR VI MÅ OVER SVENSKEGRENSA! Sa det sefølgelig veldig rolig å på en ordentlig måte til legen. Å hun virket å forstå så langt. Hun spurte så Dimitris om diverse, og tilslutt sa hun det vi allerede viste. At vi ikke kunne komme på sykehuset hver gang han trenger medisin, for det var det legevakten som må ta seg av. Men hun skulle skrive en resept på en måned, også skulle hun skrive et brev til legevakten om at det er nødvendig for Dimitris å få medisinen sin. Hun kunne ikke garantere at hennes brev til legevakten ville løse alle problemer vi har med legevakten, men i utgangspungtet skulle det ikke bli mere problemer framover.

Så da er vi kommet et steg videre. Legevakten har nå papirer fra sykehuset på at det er nødvendig for han å få medisin, og vi har en resept på en måned nå slik at vi ikke trenger å bekymre oss for legevakten på iallefald en måned. "JIPPI"
Men jeg gruer til sykehusregningen kommer i posten. For ingen av oss vet hva det kommer til å koste Dimitris. Å for øyeblikket har han jo ikke jobb, så han har jo ikke mulighet til å betale. Å det er jo ingen vanlig egenanndel regning som kommer, men full sykehus regning. Å for å si det slik, så synes jeg det er urettferdig at legevakten tvinger på oss slike regninger for at vi skal få svar som vi allerede har, svar som Dimitris allerede har på papirene sine fra Hellas, som også er oversatt til Norsk!

Uansett, nå sitter jeg hjemme å slapper av litt. Prøver å roe ned hodet å tankene litt før jeg skal å hente prinsessa mi i barnehagen. Så får vi se hva resten av dagen blir!

Del gjerne innlegget videre!

xoxo huttetuu 

SOMMEREN ØDELAGT?

26.03.2013 @ 23:51 i Historien min 28 kommentarer

Jeg er skikkelig frustrert nå om dagen, ja rett og slett rådvill. Jeg har sett fram til denne kommende sommer helt siden i fjor sommer. Sett fram til å treffe vennene å "familien" min i Hellas igjen. Til sol, sommer og varme, men dette blir muligens umulig. Jeg har sjekket billetter til Hellas (Athen) siden det kom ut på nett, å flygningene fra Bodø hvor jeg bor har vert dyre, så jeg sjekket fra oslo istede siden jeg kan kjøre til gardemoen om nødvendig istede for å ta fly. Jepp, billettene var mye billigere fra Oslo. Så da var saken grei, vi skulle flyve fra Oslo istede.
Før jul så kunne jeg finne billetter til oss og dattera mi, fra Oslo til bare 6000kr. Å siden jeg hadde en tanke om at Dimitris skulle finne seg jobb, så var jo dette helt klart oppnåelig. For jeg ville jo så gjerne ha med dattera mi når vi skulle dra nedover igjen. Jeg ville ha med min sønn også, men siden han absolutt ikke ville dra, så ville ikke jeg tvinge han heller.

Nyttår nermet seg og Dimitris hadde enda ikke fått seg jobb. Å siden jeg er i et program via NAV hvor jeg studerer ol. så sier det seg selv at jeg ikke har penger til overs å sette av til sommeren. Å iallefald ikke nå som jeg forsørger 4 personer med penger som knapt er nok for 3 personer. Vi går i minus hver måned, og jeg må faktisk ty til å spørre mamma å pappa om å låne penger til stadighet. Jeg blir flau når jeg må spørre mamma å pappa om å låne penger til det ene eller det andre, ofte er det bilen som er fri for drivstoff. Men nødvendigheten er der, å jeg må svelge min store stolthet tilslutt alikevel.

Nå som sommeren nermer seg med stormskritt så går sefølgelig prisene på flybilletter opp. Jeg har for et par måneder siden innsett at det ikke lar seg gjøre å ha penger nok til å ha min datter med oss alikevel. Bare så synn at jeg, dumme meg sa noe til henne om planene for mange måneder siden. Hun gledet seg virkelig til å treffe onkelbarnet til Dimitris som er nesten på Henriette sin alder. Men det gikk høvelig bra å forklare snuppa mi at hun må vente til neste år, og jeg har lovet henne at hun skal få bli med til neste år. Om jeg så må avslutte studier å finne meg jobb, så gjør jeg det for å kunne legge av penger å ta snuppa med på Hellas tur. For Dimitris sin søster skal nemmelig gifte seg til neste år, å da er Henriette blitt bedt om å være brudepike i bryllupet :)

Men så tilbake til denne sommeren da. Prisene stiger og Dimitris har enda ikke fått noen jobb. Jeg vet at jeg får igjen på skatten, nesten 18 tusen faktisk. Men hva hjelper vel det oss? Billettene stiger som sakt, og før sommeren er her så ligger vel billettene på 6000 per person. Det vil jo si at nesten hele beløpet blir å gå bare til flybilletter, noe som ikke er bra. For jeg hadde jo tenkt å bruke noen av de pengene på å ta barna med over til sverige iallefald slik at også dem får dra på ferie. Akkurat nå ligger billettene på ca. 6000 for 2 personer til Athen fra Oslo, men det hjelper ikke. Jeg har bare ikke dem pengene akkurat nå. Jeg prøvde i går å trekke mitt mastercard på billetter, men siden grensen var nådd på mastercardet så gikk sefølgelig ikke dette. Å grunnen til at jeg prøvde var nettopp fordi at jeg vet at jeg får tilbake på skatten å kan betale dem pengene igjen når skattepengene kommer. Men det er jo bare å glemme nå da.

Så alt i alt så kan det hende at Dimitris må dra alene til Hellas i sommer å treffe vennene våre å familien sin. For han må virkelig dra i sommer siden han ikke har sett familien sin på et helt år når sommeren kommer. Å dette gjør meg virkelig trist. Det er nedtur å gjør meg en smule deprimert. Forbannet være systemet i Norge. For det systemet som er nå, så skal det altså være umulig for en "taper" som meg, som lever på penger fra nav for en periode, og få ha et normalt kjæresteforhold med en fra et annet land. Å alt dette bare fordi at kjærligheten i mitt liv ikke ble født Norsk.
For dem pengene jeg har nå, så har jeg utbetalt såpass lite at jeg går i underskudd med rundt 1-2 tusen kroner i måneden etter normen til nav. Å det verste er at nav selv kunne fortelle meg at jeg hadde fått mere om min kjæreste var Norsk å registret på en Norsk adresse (hos meg). da hadde jeg fått samboer tillegg eller hva hun kaldte det. Det hadde hjulpet veldig på bare inntil at han fikk seg en jobb, å det er fortsatt ikke han som hadde fått penger, men jeg. Dimitris vil ikke ha penger fra Norsk statskasse, han vil jobbe å tjene penger på ærlig vis. Men arbeidsgivere rundt omkring gjør dette umulig for han.

Dimitris leser bok for lille snuppa. Både for Norsk treningen sin del, og også for å tilbringe tid sammen med Henriette på en god måte. Å Henriette storkoset seg med lesingen.

Dimitris og begge barna mine, da vi var i saltstraumen i mai, i fjor

Del gjerne innlegget videre

xoxo huttetuu

DER KOM DET PÅ NYHETENE

26.03.2013 @ 21:39 i Historien min 9 kommentarer

For en stund siden gikk kjæresten min Dimitris Bresiakas til NRK for å snakke om sin historie. Hvordan det har vert for han etter han kom til Norge.
Problemer med å finne seg et Norsk kurs, og også det enda større problemet med å finne seg en jobb.
Hvordan han har forsøkt å sende søknad og CV rundt, uten så mye som et svar engang.

Jeg har ikke selv vert til stede når Dimitris har møtt mannen i NRK, så jeg vet ikke hva dem eksakt har snakket om ol. men Dimitris har fortalt at dem har snakket en del utenfor kameraet.
Så da jeg i dag ser Dimitris på nyhetene så må jeg si meg skuffet. Fokuset på hvorfor tanken om å gå til NRK falt på en måte litt bort.
Å hele nyhetsgreia ligger under kategorien "Nytt type Norskkurs".

Men for dere som vil se nyhetsklippet av Dimitris så ligger det HER 
Skulle lagt filmen inn på bloggen, men siden jeg ikke har den filmen på cd slik at jeg kan det, så må jeg heller bare linke til det.

Del gjerne innlegget videre!

xoxo huttetuu

LEGEVAKT, POLITI, NAV (JEG ER SINT)

22.03.2013 @ 19:07 i Historien min 16 kommentarer

Før jul tok jeg kontakt med politiet. Jeg lurte på hva reglene var angående medisiner når man ikke er Norsk statsborger.
Grunnen til dette er at min kjære bruker en medisin daglig. Han har brukt den siden år 2004, og har gått igjennom en rekke undersøkelser i hjemlandet siden han var liten.
Jeg skal ikke gå inn på hva som feiler da dette er min kjæreste sin sak, men medisinen må han ha!

Så da han kom til Norge hadde han med seg medisin nok for noen måneder, han ville ha slik at det holdt for en stund.
Han skulle jo få seg jobb her og en egen fastlege. Men det har han da ikke fått siden ingen vil annsette han uten å kunne språket.
Så det politiet sa (eller utlendingkontoret blir det vel), var at han måtte bruke legevakten. Legevakten skal ta inn alle EU borgere som ikke har krav på en fastlege.

Første besøk hos legevakten gikk ikke bra. Han fikk en dose medisin som rakk til om lag 7 dager totalt (tror jeg det var).
Legen sa også at det ikke ville bli problemer med å få en ordentlig resept i framtiden hvis vi fikk oversatt papirene som kjæresten hadde med seg, til Norsk.
Så vi dro hjem å ringte ambasaden som igjen henviste til en som er autorisert til å oversette offisielle dokumenter over til Norsk fra Gresk.
400 kroner kostet dette oss, men det var nødvendig (trodde vi).

Andre gang jeg ringer til legevakten så ville ikke dama så mye som gi oss time. Hun sa rett ut at det kanskje var viktig for oss å få en time, men det var det ikke for dem. Så vi ble bedt om å prøve igjen neste dag. Etter noe krangling på telefonen med dama så tapte jeg den kampen, for legevakten la på røret til meg!
Dagen etter møter jeg en hyggelig dame i telefon hos legevakten, hun ga oss time å virket til å skjønne situasjonen.
Men legen som vi kom inn til ville ikke skrive ut medisinen til kjæresten min. Hun mente at det var for dumt å bruke legevakten til dette, enda jeg forklarte hvorfor vi kom til dem.
Etter noe prat med legen så virket det som at hun alikevel ville skrive ut medisinen siden vi hadde dokumentasjonen til kjæresten med oss.
Men slik ble det ikke, ikke helt som vi forventet uansett. For da vi kom ut å så på resepten, så hadde kjæresten fått samme resept som første gang, med medisin bare for rundt en uke.
Vi gikk inn igjen, men ble nektet å snakke med legen, og en beskjed om at DETTE ER LEGEVAKTEN!

Skuffet måtte vi dra der ifra igjen. Hva skulle vi gjøre nå, nå som legevakten på en måte ba oss om å ikke komme tilbake dit igjen?
Vi ringte til fylkesmannen, som igjen ba oss som å skrive en klage på legevakten og også ta kontakt med pasientombudet.

Så det har vi gjort i dag. Vi startet hos pasientombudet. Det var en veldig hyggelig dame som vi ble møtt av der, og hun ville virkelig hjelpe.
Hun skulle ta noen telefoner, også ringe oss igjen senere. Å hun ringte etter et par timer med beskjed om at HELFO hadde sakt at kjæresten min bare kunne registrere seg hos NAV som frivillig medlem av folketrygden. Å det hørtes ut som at dette skulle hjelpe kjæresten min til både å få resept, og til og med blåresept på medisinen sin.
Jeg gråt nesten av glede da jeg hørte det. Medisinen er veldig dyr, så å få en blåresept på det i tillegg kom jo til å bli en drøm for vår økonomi!

Igjen skulle jeg bli brutt ned. NAV kunne ikke registrere han siden han ikke har D nummer, D nummer får han ikke fordi at politiet ikke vil registrere han før han har fått forsikring.
Å forsikring er uaktuelt pga. situasjonen som er i Hellas for øyeblikket.
Dro så til fylkesmannen med klagen på legevakten. Han skulle se over saken, men kunne ikke si noe om utfallet før han hadde fått gått igjennom det. Så det har vi enda ikke svar på. Ringte HELFO etterpå for å høre hva dem egentlig hadde ment da dem snakket med pasientombudet tidligere. Svaret jeg fikk var at kjæresten måtte bare ringe rundt til forskjellige leger for å prøve å få seg en time hos en eller annen. Prøvde så å forklare HELFO at dette kunne han ikke gjøre siden det var legevakten sin sak ifølge alle andre plasser jeg har vert i kontakt med. Så etter å ha forklart damen hos HELFO dette sikkert minst 10 ganger, så forsto hun tilslutt å gav meg beskjed om at hun ikke kunne hjelpe oss.

Så her sitter vi da, like langt som før. Han får ikke medisin enda han har med seg nødvendig dokumentasjon som tilsier at han faktisk bruker denne medisinen å ikke selger den som dop.
Å så langt har ingen hatt mulighet til å hjelpe oss, så vårt siste håp er fylkesmannen. Utlendingkontoret kan si oss hva vi har krav på, men kan ikke hjelpe oss å få fylt krav.

Så kjære alle EU borgere. Velkommen til verdens beste land å bo i, som dere har lov å søke jobb i. Her finner dere ikke jobb hvis dere ikke kan språket, og hvis dere uheldigvis bruker nødvendig medisin daglig så ha med dere nok for livstid, for om dere ikke finner jobb så får dere ikke medisin heller hvis det er en medisin som enkelte folk missbruker, å da er dere fortapt!
Verdens beste land med verdens beste system(?). Og for ikke å glemme den fantastiske EU avtalen som leder dere til ingen plass.

Mitt råd til dere alle. Hvis dere ikke har en veldig god grunn til å komme til Norge, så ikke gjør det. Jeg skjemmes av systemet ledet av Norsk regjering. For i mitt tilfelle var jeg bare så "uheldig" å forelske meg i en mann fra et annet EU land, å vi har bare møtt problemer på problemer siden han kom til Norge. Å han er heldig som har meg, for alene hadde han vert fortapt å tilbake i Hellas igjen for lenge siden.

Jeg gir ikke opp, denne kampen er ikke over. Men det er ikke en kamp for hvem som helst å ta. Du må vite hvem du skal gå til!
Å for ikke å glemme, vær beredt på forskjellige beskjeder rundt om kring. Å vær beredt på å bli sendt fra kontor til kontor uten å komme noen vei.
For selv jeg som er Norsk statsborger blir smålig forvirret av dette.

Del gjerne inlegget videre!

Huttetuu! 

 

 

HVOR ER RETTFERDIGHETEN?

12.03.2013 @ 09:29 i Historien min 16 kommentarer

Jeg blir bare mere å mere fortvilet over situasjonen. Det har gått 7 måneder nå uten at kjæresten har fått seg noen jobb.
Vet ikke hvor mange plasser han har søkt, men det er mange.
 Å tankene om å flytte sørover å prøve lykken der kommer bare mere å mere.

Det å flytte sørover er et stort steg å ta da. Jeg har mammaen å pappaen min + søskene mine her. Jeg føler meg jo nokså avhengie av dem.
Men samtidig så vil jeg virkelig sørover, har veldig lenge hatt lyst til det. Å jeg tror at både jeg å kjæresten hadde hatt større muligheter der sør.
Å ikke minst så er det mere å ta barna med på der. Det å bo i en by som ikke ligger langt fra Oslo betyr at vi har masse rundt oss.
En times kjøretur for å dra over til sverige, litt lengre kjøretur for å dra til kristiansand dyrepark, generelt mere rundt om kring.
Her i lille Bodø er det ikke mye å skryte av. Dette er virkelig en endestasjon.

Om man vil ta seg en tur over grensa fra Bodø så må man gjerne sette av hele dagen for å dra, å da må man i tillegg belage seg på å
sitte i bilden stortsett hele dagen.

Foresten, rettferdighet.... Norge har som kjent ingen system for å hjelpe andre EU borgere som kommer hit å ønsker å jobbe.
Men utlendinger som får avslag på opphold å begår kriminell handling får et liv i "luksus" i fengsel.
Dem får mat å penger. Å jeg har også hørt at dem til og med kan gå skole mens dem sitter i fengsel.
Jeg klarer bare ikke se logikken i det, det er ikke slik det skal være!!

Jeg har virkelig ikke noe imot noen utlendinger.
Farge på huden, språk dem snakker, religion dem har. Dem er mennesker akkurat som meg.
Men systemet Norge har begynner å gå meg på nervene. Dem burde virkelig gjøre noe med det nå!

xoxo huttetuu 

GREKEREN MIN

09.03.2013 @ 23:30 i Historien min 16 kommentarer

Tenkte å presentere kjæresten min litt siden han er grunnen til at jeg først opprettet denne bloggen.
Han ba meg ikke om å skrive blogg, men jeg ville ha en plass å få ut mine tanker å følelser om utfordringer som vi møter i værdagene etter at han flyttet til meg.



* Navn:
Dimitris Bresiakas                                                   
*  Alder: 32 år gammel                                                          
*  Hjemland: Hellas                                                                
* Morsmål: Gresk                                                                   
* Andre språk: Engelsk, og lærer Norsk                           
  * Søsken: 1 storesøster og 1 lillesøster                              
    * Jobb: Ingen jobb foreløbig, men søker jobb hær i Norge

Dimitris er en helt hærlig person. Han passer på dem han er glad i å vil at dem skal ha det bra.
Når det gjelder barna mine så er han det jeg vil kalle overbeskyttende. Altså han er veldig redd for at noe skal hende dem.
Vi var på fjelltur en gang, å da lurte han på om jeg virkelig skulle ha jenta med opp på fjellet, hun kunne jo falle å slå seg.
Forklarte han at litt knall å fall måtte til, å at det var jo ingen farlig fjell vi gikk opp på. Hadde det vert et farlig fjell hvor hun virkelig kunne skadet seg så hadde jeg sefølgelig ikke tatt henne med opp dit.

Det viktigste for han er at jeg å barna har det bra. Så når jeg spør han om ting (altså valg av ting) så bruker han å svare "Hva enn som gjør deg glad".
Men det betyr på ingen måte at han er en "tøffel", for han vet å si ifra om det er noe han er fulstendig uenig i også.

Han har bodd sammen med meg i Norge i 7 måneder nå. Han lærer språket sakte men sikkert.
Hjemme går det i Norsk dagen lang, for at han skal lære, og også fordi at det er det eneste barna mine forstår. 
Men hvis meg å han prater med hverandre, sånn lengre samtaler, da går det i Engelsk.
Han begynte også på skole for å lære Norsk. Så han er på skolen en ettermiddag i uken.



Dimitris er også veldig opptatt av trening for å (se bra ut?)..
Han vil at magen skal være perfekt. Så han trener da med vekter, treningsball og div. 6 dager i uken.
Dette gjør han hjemme på stuegulvet siden vi ikke har penger til at han kan gå på trenings studio. Men når han får seg jobb,
Så blir det vel trenings studio på han.



Jeg vil påstå og si at han er veldig glad i å bli fotografert. Når han ser nye ting som han vil ha bilde av, så vil han som regel være med
på bildet av den tingen også. Å det å se bra ut er en viktig ting for han. Han kan bruke evigheter på å finne riktige klær, som også matcher hverandre, før han drar ut.
For ikke å glemme håret da. Håret må ligge rett på hodet. Å han klipper håret rundt 1 gang hver 1-2 måned (også dette hjemme siden vi ikke har penger til frisør)
Håret hannes vokser fort, så siden han ikke vil ha for mye lengde på håret så må det klippes såpass ofte sier han.

Han var veldig glad for snø i starten. Sikkert ikke så rart siden dem ikke har mye snø å skryte av i Hellas.
Men jeg tror ærlig at med all den snøen vi har her vi bor nå, så begynner han å gå lei av snø å lengter etter været han er vandt til i Hellas.

Dette var da litt om kjæresten min. Hvis du vil vite noe mere så kan du spørre her, så skal jeg få han til å svare :)

xoxo huttetuu




 

 

MISSFORSTÅELSER

09.03.2013 @ 19:50 i Historien min 10 kommentarer

Som alle som leser bloggen min vet, så snakker ikke jeg å kjæresten min samme språk.
Hannes morsmål er Gresk å mitt morsmål er Norsk.

Dette kan by på en del utfordringer av og til selv om vi begge snakker Engelsk.
Hannes Engelsk er god å min er ikke den verste, men noen ganger så kan det skje at man ordlegger seg litt feil/rart når man ikke snakker sitt eget morsmål.
Det har skjedd et par mifforståelser her fordi at han har trodd at jeg mente noe annet enn jeg faktisk gjorde, eller omvendt.

Å noen ganger så vet jeg rett å slett ikke hvordan jeg skal forklare ting på Engelsk heller. Så endten prøver jeg å "gå rundt grøten" for å få forklart, eller så lar jeg bare vær å si noe i det hele tatt.
Noen ganger så blander jeg Engelsk å Norsk, og håper han skjønner.

"Dimitris, today I have to go to my fysioterapeut"
"Dimitris, do you need anything from the supermarked? Maybe barberblad so you can shave"
"Dimitris, we are invited for dinner upstairs tomorrow. They will make ribbe, and that is not lammekjøtt"

Noen ganger så føler jeg meg skikkelig som nissene i The julekalender :)

Å hvis Dimitris blir skikkelig sinna så får jeg meg en lang reggle på Gresk.. 
Jeg spør så hva han nettopp sa, å får meg samme reggla på nytt.
Spør så igjen hva han sa, å får derreter et svar at det vil jeg ikke vite :P

Det samme har skjedd andre veien, når jeg blir sinna. Så får han seg en god reggle på Norsk.
Men jeg forteller altid hva min reggle betyr da (hvis jeg vet hvordan jeg skal si det på Engelsk da).

Men heldigvis til tross for missforståelser etc. så elsker vi hverandre. Vi forstår jo hverandre i stortsett alt alikevel.
Å nå har vi holdt sammen i snart et år, og vert samboere i 7 måneder.



Og mange flere år håper jeg det kommer til å bli med denne fantastiske personen <3

Har du opplevd missforståelser pga. at dere ikke har samme morsmål? endten det er en venn eller kjæreste.
Har du noen morsome historier innenfor dette tema å dele?
Del gjerne innlegget videre :) 

xoxo huttetuu


 

JOBBMESSEN VAR EN SKUFFELSE

07.03.2013 @ 19:15 i Historien min 2 kommentarer

Ja vi var altså på jobbmessen i dag. Å jeg må si at jeg føler meg kjempeskuffet.
Hadde sett for meg at når dem først skulle ha noe slik som dette, så måtte det vel bli mye forskjellig der å finne.
Håpet om å finne noe passende til Dimitris var jo stort før vi dro. Tenkte at dette kanskje ga oss mulighet for å se noe nytt som jeg ikke har tenkt på før.
Men den gang ei.. Nesten alt som var der er folk folk som faktisk har utdannelse. Dimitris har jo noe skolegang å kan gjøre ganske mye, men han har ikke fagbrev slik jeg har forstått.
Så det dem hadde å tilby på jobbmessa var jo ikke stort å skryte av da.

Men Dimitris fikk da registrert seg hos manpower. Altså, han har jo alt registrert seg der ifra før. Men mannen som sto der i dag ba Dimitris om å sende han en tekstmelding i morgen slik at mannen kan ta en titt på det raskere. Så selv om det ikke er fast jobb, men et vikarbyråd så hadde det jo vert greit om han får seg litt jobb iallefald.
Det hadde iallefald hjulpet stort på økonomien vår om det hadde latt seg gjøre.  Vi er ikke kravstor, men noen få tusenlapper i måneden ekstra hadde gjort store forskjeller for vår situasjon.

Så jobbsøk å Norsktrening fortsetter. Heldigvis er det framgang i Norsk treningen, så han skjønner mere å mere av hva vi sier til han, men han er enda ikke helt trygg på å prøve å snakke mye selv ute blandt folk. Å jeg kan skjønne han, men jeg prøver å presse han alikevel :P

Tok med noen broskyrer, så hær ser dere litt av hva det ble stilt opp med på jobbmessa. Er vel ikke mye å gjøre med dem, men skal nå lese litt igjennom i kveld alikevel.

xoxo huttetuu
 

JOBBMESSE

07.03.2013 @ 11:41 i Historien min 9 kommentarer

Spennende dette, siden jeg ikke helt vet hvordan det foregår.
Men i dag skal det være jobbmesse, noe som nav arrangerer slik jeg har skjønt det.
Så skal det være forskjellige bedrifter der, å man må ta med seg CV når man kommer dit. Så jeg å kjæresten skal dra dit å se om det kan være noe hell.
Først å fremst håper vi jo på at Dimitris skal finne seg en jobb der, men hadde jo ikke gjort noe om jeg også finner meg en jobb som jeg kan trives i å også få god lønn i :)

Synes dette er veldig flott om det faktisk kan gi resultater for håpefulle menesker som kommer dit for en jobb.
Så da er det bare å krysse fingrene å la dette bli Dimitris sin dag :)

Er det jobbmesse der du bor?

xoxo huttetuu 

Historien min

23.02.2013 @ 18:05 i Historien min 8 kommentarer

Jeg er en 24 år gammel jente. Jeg har 2 fantastiske barn å en fantastisk kjæreste som kommer ifra Hellas.

Jeg traff min kjære via en kompis, som jeg igjen traff via et internett spill av alle ting.
Vi snakket sammen noen måneder før vi bestemte oss at vi hadde lyst til å møtes. Å siden det er lettere for han å reise hit enn det er for meg som har 2 barn å reise til han, så var saken grei.
Han kom hit. Han var hær i ca. en måned før han dro tilbake til Hellas igjen, å da sommeren kom så dro jeg til Hellas for å treffe han, og også dem andre vennene mine som jeg har i Hellas.

Etter sommeren så hadde jeg overtalt min kjære til å flytte til Norge til meg. Jeg hadde ikke noe lyst på et avstandsforhold hvor min kjære bodde i et annet land.
Han var veldig skeptisk til å flytte hit, for han hadde jo ingen ting (penger i hovedsak), men jeg betrygget han med at vi skulle nok klare å finne han en jobb.
Så etter mye snakking om det så var det bestemt. Han skulle flytte hit i starten av August.

Da han kom så koset vi oss bare sammen i et par uker før det var å hive seg rundt med å få levert søknader. Han oversatte alle sine papirer fra Gresk til Engelsk slik at han kunne levere CV sammen med søknaden. Å jakten begynte :) Men uansett hvor vi møtte opp personlig så fikk vi svaret om at han måtte kunne Norsk for å få jobb der, eller så fikk vi beskjed om at dem skulle se på søknaden å gi tilbakemelding, men noen tilbakemelding kom jo sefølgelig aldri :/

Etter et par måneder begynte vi å bli veldig så fortvilet. Siden jeg selv lever på NAV for øyeblikket å studerer så er økonomien veldig så trang, vi trengte at han fikk seg en jobb.
Så vi tok turen til NAV i håp om at dem kunne hjelpe han å finne en jobb, men der ble vi også skuffet. For det eneste NAV kunne gjøre var å gå inn på egene nettsider å se hvem som lyste ut stillinger (å det kan jeg strengt tatt gjøre hjemme, noe som jeg også gjør daglig).

Så siden eneste måten han så ut til å kunne få jobb på var å lære seg Norsk, så startet vi å lete rundt etter gratis Norsk kurs på internett, men uten hell. Kanskje jeg ikke leter på rette plassene? kanskje er det gratis Norsk kurs der ute? Men dette fant alså ikke jeg.
Å få han inn på skole var også uaktuelt siden pengene ikke strakk til.
En venninne av meg tipset om en kirke hær i byen jeg bor, dem skulle vist holde gratis Norsk kurs. HURRA vi så lys i tunellen igjen. Ingen av oss er noe spesielt kristen av oss, men det var ikke poenget, han fikk seg Norsk kurs.
Etter et par uker på kurset, og jeg så hva han hadde lært så lurte jeg på hva slaks lærere han hadde der. Det var jo masse som ikke stemte overrens.
Så jeg bestemte meg for å bli med han på en time der, alle var jo velkommen dit så da kunne jo jeg også dra.
Å det viste seg at det var studenter fra USA som underviste, dem kunne jo ikke selv Norsk å brukte sansyneligvis Google translate for å forberede timene sine.
Vi ga det alikevel en sjanse en stundt til, med meg tilstede for å "rette" hjelpe dem der, men da jeg tilslutt nesten fungerte som Norsk lærer så endte vi dette.

Vi øvet en del hjemme å jeg var fast bestemt på at jeg skulle lære han språket, men det var ikke så lett. Min Engelsk er ikke super. Så det var ikke så lett å forklare han hvorfor vi sier ting slik å slik på Norsk, når vi på Engelsk sier det på en helt annen måte.

Etter jul så fant min mamma et Norsk kurs som skulle begynne, på en ordentlig skole. Å siden jeg ikke hadde penger (fortsatt) så bestemte mine foreldre seg for å hjelpe oss. Så dem betalte Norsk kurset for han slik at han kunne begynne.
Å heldigvis gjør han det veldig bra på skolen å får svar på det han lurer på.
Men økonomien blir trangere å trangere (siden vi har møtt en ny utfordring som også koster penger, men det er litt personlig så det vil jeg ikke dele på bloggen). Han trenger virkelig å få seg en jobb snart, eller så kan det jo hende jeg må avslutte mine studier å få meg en jobb, for i en jobb vil jeg sefølgelig tjene mere enn hva jeg gjør igjennom NAV.

Så alt i alt siden han kom så har vi blitt sendt fra ene plassen til andre plassen. Å slik vi har følt det så har vi altid endt opp hos NAV, men dem igjen har sakt at dem ikke kan hjelpe.
Vi er ikke gift fordi at vi synes det var tidlig å gifte seg etter å ha vert sammen bare i 1 år. Men tanken på å gifte oss har streifet meg hvis det er det som skal til for å komme noen vei.
Jeg vil ikke miste kjæresten min pga systemet slik det er. Men om han ikke får seg jobb snart så vet jeg ikke om det er så mange muligheter :/ 

Dette var litt om historien min, mulig jeg kommer til å oppdatere senere hvis jeg kommer på noe som jeg har glemt :) Å hvis du har spørsmål så er det bare å spørre :)

xoxo huttetuu 

Tips å råd mottas med stor takk :)

21.02.2013 @ 18:59 i Historien min 5 kommentarer

For dere som ikke har lest mine andre innlegg på bloggen, så skal jeg ta en liten oppsummering slik at dere vet hva saken dreier seg om.

Jeg er i en situasjon hvor jeg er alenemor for 2 barn. Jeg har en kjæreste som kommer fra et annet land enn Norge å snakker per dags dato ikke Norsk.
Etter mye søking på nett og div. etter gratis Norsk kurs så ga vi opp, men mine foreldre hjalp oss med penger til et Norsk kurs.
Vår økonomiske situasjon er veldig trang siden jeg studerer for øyeblikket å mottar penger fra NAV, å dette er i grunnen ikke nok for oss som er 4.
Ikke får min kjæreste seg jobb heller ser det ut som, for han blir enten ignorert over alt, eller så får han beskjed om at han må kunne Norsk enda han prater flytende Engelsk.

Så over til spørsmålet mitt da :)
Er det noen andre som er/har vert i samme situasjon, å har tips om hvor man kan søke for å finne han en jobb hvor han ikke må kunne Norsk?
Hadde også vert ok å se andres erfaring innenfor dette på godt og vondt om hvordan dere har gått fram :)

xoxo huttetuu 

Sendes tilbake til hjemlandet?

21.02.2013 @ 12:21 i Historien min 5 kommentarer

Etter ekstremt mye arbei å dårlig økonomi i noen måneder nå, så er det uaktuelt å gi opp.
Kjæresten min kom hit fordi at vi begge ønsket å ha et liv sammen, noe som er umulig om han bor i et annet land.
Å da er det ikke så kos når NAV begyner å snakke om at jeg burde sende min kjære hjem. Det er nesten som å be meg slå opp med min kjæreste.
Å dessuten så går han nå på et betalt Norsk kurs som skal avsluttes til sommeren, det ville vert veldig kjipt å avslutte det nå etter alt arbeid vi har lakt i det for at han skulle få dette Norsk kurset.
Å dette VET også NAV om..

Synes det er veldig trist å skal bli motarbeidet i alt man forsøker å kjempe for.

 

Hva er din mening om dette? Å det systemet som er i Norge når det gjelder borgere fra andre EU land som kommer hit på grunn av en kjæreste?

xoxo huttetuu 

Språket Engelsk i Norge.

21.02.2013 @ 10:37 i Historien min 3 kommentarer

Er det virkelig slik at man må leter etter folk som faktisk kan kommunisere på Engelsk?

Jeg mener, vi lærer da Engelsk fra første året når vi begynner på skole. Å noen lærer faktisk også litt engelsk i barnehagen. 
Å fra vi er i skolealder til den dagen vi er ferdig med skole, så har vi Engelsk som et fag på skolen. Vi er MENT å skulle snakke dette verdens språket.

Så jeg stiller meg spørsmål når jeg å kjæresten min er ute. Om det er blandt venner, på butikker for å handle eller når vi er rundt for å levere søknader.
For dem fleste kan/tør ikke kommunisere på Engelsk. Noen prøver i starten når kjæresten min har spørsmål å stille, men så snart folk skjønner at JEG er Norsk så slutter dem å snakke til han å henvender seg til meg istede. Jeg synes dette er rett å slett respektløst av folk siden det var min kjære som startet samtalen å ikke meg.

Min Engelsk er ikke den beste, å jeg klandrer mine lærere fra skolen for dette. Rett å slett fordi at jeg byttet skole da jeg var lita, å dem var kommet lengre i Engelsk undervisningen på min nye skole. Jeg ba om hjelp å det gjorde også mine foreldre, men jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte så jeg ga opp da. Men nå etter jeg ble voksen så har jeg gjort min egen insats for å lære språket siden jeg VILLE lære det. Jeg har altid likt språket å ønsket å lære.
Faktisk så er jeg generelt fasinert av forskjellige språk, og per dags dato så lærer jeg enda Engelsk pluss at jeg lærer morsmålet til kjæresten min.
Å Engelsken som jeg har lært selv på egen hånd har dem siste årene blitt høvelig ok. Mine venner i England skryter iallefald, men det er fortsatt ord som jeg trenger ordbok for å forstå.
MEN jeg kan kommunisere å få fram poenget mitt på Engelsk selv om gramatikken min er litt dårlig.

Men tanke på hvor viktig dette språket er så synes jeg at det er SKAMMELIG når man er ute, å kjæresten blir holdt utenfor i alt fordi at folk ikke vil snakke Engelsk eller ikke kan snakke Engelsk.

Hva er din mening om dette? Er det bortkastet tid på skolen i alle år meg Engelsk undervisning? Bør ikke vi Nordmenn kunne kommunisere på Engelsk?

xoxo huttetuu 

Registrering hos politiet

20.02.2013 @ 23:40 i Historien min 2 kommentarer

Rett på sak. Kjæresten min ville registrere seg hos Politiet.
Dette rett å slett  fordi at da kan han få 6 måneders opphold fordi at han søker etter jobb.
For per dags dato så må han ut av landet i 24 timer hver 3. måned siden han regnes som turist.

Dette skal i grunnen være en relativt lett oppgave å gjøre, men med vår flask så ble det sefølgelig ikke så lett.
Han fylte ut søknaden på nett å fikk satt opp time på Politistasjonen. Å dagen for møtet kom.
Jeg ble med han dit da, siden jeg er en part av det. Det er på grunn av meg at han i det hele tatt er i Norge nå.

Damen på Politihuset spurte han om han har pass. Som sant er så måtte vi fortelle at det har han ikke. Rett å slett fordi at hjemlandet hannes ikke bruker pass.
I hannes hjemland bruker dem ID kort istede, å dette skal andre land også være informert om så langt jeg vet ut fra internett.
Men damen på politihuset ville ikke høre på meg, for ifølge hun så MÅ han ha pass uansett (kanskje på tide for henne å lese seg opp litt?)
Andre spørsmålet hennes var om han har forsikring. Å som sant var igjen så måtte vi svare at det har han ikke desverre. Men vi fortalte også grunnen for dette.
For i hannes hjemland så har dem gratis forsikring BARE om dem jobber, å siden han ikke hadde jobb der så har han heller ikke forsikring. Å kjøpe forsikring der lar seg heller ikke gjøre med mindre man er rik, for det koster sansyneligvis like mye på en måned der for personforsikring som vi betaler hær på et helt år.

Vi måtte nok gå nokså skuffet ut av Politistasjonen. Han fikk sefølgelig ikke det vi kom før. Men vi måtte gjerne komme tilbake når han hadde ordnet pass og forsikring, eller om han får jobb hær da siden det gjør han til et medlem av den Norske folketrygden.

Så slik er det alså, vi må nok fortsette å ta turene over til Nabolandet en gang hvær 3. måned, som for øvring er en killer for økonomien hær.
Det er ikke slik at bensin for kjøringa er billig, overnatting er også dyrt, og mat må man sefølgelig også ha...

 

Dagens lille utblåsning.
xoxo huttetuu 

Norsk kurs

20.02.2013 @ 23:29 i Historien min 0 kommentarer

Ja, et helt lite kjapt innlegg om hvordan min kjæreste fikk seg Norsk kurs omsider.

Hvis dere har sett det forige innlegget mitt, så har kjæresten min gjentatte ganger fått høre at han MÅ kunne Norsk uansett hvor han vil eller prøver å søke jobb (fra dem få han har fått svar ifra på øyeblikket når vi har vert der da).

Da vi skjønte at det var håpløst for han å finne seg jobb uten å kunne språket, så begynte jeg å søke rundt etter gratis Norsk kurs. Første tanken om jobb var jo at han skulle tjene seg penger til å starte Norsk kurs siden det er ganske dyrt, men dette gikk jo ikke.
Så etter dager å uker meg leting å søking på internett så ga jeg opp. Jeg kunne rett å slett ikke finne noe gratis Norsk kurs, for selv de Norsk kurs som var internett basert var relativt dyr, å mere enn hva lommeboka mi kunne klare.

Så vi tok turen til NAV igjen. For å spørre om det var noen mulighet for at dem kunne hjelpe han med Norsk kurs, men sefølgelig fikk han jo ikke det. For å få Norsk kurs via NAV så må han være flykning, som han sefølgelig ikke er. Igjen irriterte jeg meg på hannes vegne. Skulle dette være slutten på vårt forhold? Måtte han dra tilbake til hjemlandet sitt av denne grunnen? Jeg kunne vel ikke leve et avstandsforhold med en som bor i et annet land? vi ville jo sett hværandre bare en gang i året da. Hva i alle dager skulle vi gjøre da?

Sefølgelig øver vi MASSE på Norsk hjemme også. Han snakker flytende Engelsk foresten. Men siden ikke Engelsken min er perfekt, så er det ikke like lett for meg å forklare han alt av "regler" i det Norske språk, eller hvorfor vi sier ting slik å slik når dem på Engelsk sier det på en helt annen måte. Så for å lære seg å faktisk snakke Norsk så trengte han et Norsk kurs. Men alt så jo rimelig mørkt ut.

Heldigvis for oss, så har jeg en mamma å en pappa som synes synd i oss tilslutt for den knipa vi sto i, så dem betalte Norsk kurset hannes. Det er på kveldstid en gang i uken å han gjør det veldig bra ifølge Norsk læreren sin, han er iallefald kommet MYE lengre i boken enn resten av klassen han er i. Han står på å prøver sitt aller beste, å det gir resultater. Men selv om han gjør det bra på skolen, å kan si noen setninger på Norsk hær hjemme så kan han fortsatt ikke føre en samtale på Norsk. Som igjen betyr at ingen vil gi han jobb enda.
Å det er klart at det er tungt for min del med tanke på økonomien.

Jeg krysser fingre å ber til høyere makter at noen snart vil være så snill å gi han en sjanse på en jobb selv om han ikke kan snakke Norsk riktig enda, for han kommer til å snakke Norsk etterhvert. Å etter min mening så ville han nok lært enda raskere om noen ville vert så snill å hjelpe han med en jobb, for da ville han hørt enda mere Norsk prat om dagene.

xoxo huttetuu 

Tung Tid

20.02.2013 @ 23:13 i Historien min 2 kommentarer

Ja litt om meg, for at dere skal skjønne situasjonen litt bedre.

Jeg er en helt vanlig jente, som har levd et nokså "unormalt" liv til nå,
Jeg har opplevd MYE på godt å vondt, noe har lagt igjen sine spor (også dette på godt å vondt) å noe har rett å slett gått helt i glemmeboken å blitt vasket vekk.
Jeg er en nokså ung mor til 2 fantastiske barn, og vi har hatt det relativt godt hele veien. Jeg elsker barna mine å kunne ikke vert foruten noen av dem. Å selv om dem er i den verste trassalder hvor testing av grenser er på sitt verste, å jeg blir nokså sliten av dem til tider, så er de også det som gir meg livslyst.

Så over til hva jeg rett å slett trenger å få "brølt" fra meg i dag da. For om lag 1 år siden så traff jeg min kjære. Han er ikke norsk, men jeg ønsker ikke å navngi hvor han kommer ifra siden det vil si noe om hvem jeg er. Han er uansett fra et annet EU land å bodde der inntil at vi bestemte oss for at han skulle flytte til Norge. Vi ønsket å ha et forhold så normalt som mulig, hvor vi faktisk kan treffe hverandre å la kjærligheten blomstre enda mere. Så jeg fortalte han at jeg ikke trodde at det skulle bli noen problem for han å finne seg jobb hær i Norge som han kunne ha mens han lærte seg språket. 

Men alså, det var jo ikke så lett gjort som sakt. Han pakket sakene sine å kom flyttende hit etter overtalelse fra meg. Å jobb jakten var i gang. Han leverte søknadder overalt hvor jeg kunne tenke meg at han kunne ha en sjanse på jobb. Men uansett hvor vi møtte opp så fikk han det samme svaret: "for å jobbe hær så må du kunne Norsk", eller så fikk han beskjed om at dem skulle se på søknadden hannes for så å svare senere, eller så sendte han mailer med søknadder. For å si det sli, så har han per dags dato kanskje fått en mail med avslag, ingen mailer med positivt svar, å resten svarer ikke i det hele tatt.
Vi var innom et vaskebyrå som hørtes VELDIG lovende ut å klar for å ta han inn til samtale, inntil at dem skjønte at han ikke kunne Norsk. Da vart han sendt ut igjen...(Må man kunne snakke Norsk til en vaskekost åsså nå for å få jobb i et vaskebyrå? som om vaskekosten må skjønne språket for å kunne brukes til å moppe gulvet etc.)

Jeg håper så inderlig at noen vil gi han respons snart. Jeg håper så inderlig at han kan få seg en jobb å selv føle at han blir sett, for slik det er nå så føler han seg som en belastning på meg samtidig som at han føler seg usynelig blandt alle andre (dette pga at han ikke får svar på jobbene han søker).
Å selv om jeg forteller han at han IKKE skal føle seg som en belastning fordi at det var JEG som overtalte han til å flytte hit, så er det jo klart at økonomien går hardt for seg hær å vi lever på et veldig stramt budsjett.

Vi har også vert på NAV for å se om dem kunne hjelpe oss. Ikke for å gi han penger eller noe slik, men til å finne han er jobb slik at han kan tjene sine egene penger. Men slik som regelverket per dags dato er i dette landet, så får han INGEN hjelp fra NAV til noen ting.
Jeg er på ingen måte rasist, men jeg kjenner jeg blir irritert på vegne av min kjæreste når jeg vet at han ville fått hjelp hvis han var flykning fra iraq, men siden han er EU borger så skal han bare glemme alt som heter hjelp.
Å jeg er irritert for meg selv også, fordi at jeg synes det rett å slett er uretferdig at det skal være SÅ vanskelig for en jente som meg når man kommer til en situasjon hvor man forelsker seg i noen som kommer fra et annet land enn Norge.

Selv lever jeg på penger fra NAV for øyeblikket fordi at jeg studerer, og jeg lurer på om jeg virkelig må gi opp studiene å finne meg jobb istede slik at jeg faktisk skal ha nok penger til å forsørge min lille familie. For slik det er nå så er det HARDT. 

Forsiden Om meg Fødselshistorie 1 Fødselshistorie 2 Facebook Kontakt meg

Malin Lauritsen

Malin Lauritsen 27, Bodø
Huttetuu@hotmail.com er min mailadresse hvis noen vil kontakte meg

Instagram

Søk

Widgets

hits