Arkiv mned: februar 2013

Fødselshistorie nummer 2

28.02.2013 @ 09:36 i Blogg 4 kommentarer

Jeg våknet klokken 5 på lørdags morgen 24 Oktober.
Jeg kjente at noe sansyneligvis var på gang, men jeg var ikke helt sikker. Å uansett så var det ikke sterke rier.
Så jeg gikk inn i stuen å satte meg alene å se om det ville ta seg opp.
Litt senere så våknet barnefaren, han skulle på jobb denne helgen. Han spurte om han skulle ringe jobben å si at han ikke kom den dagen, men jeg avfeide han å sa at han bare skulle dra på jobb.
Han startet klokken 8, og klokken ble ikke mere enn 9 før jeg måtte ringe han å be han komme hjem igjen.

Han kom å hentet meg slik at vi kunne dra til mine foreldre. Også denne gang skulle jeg ha med mammaen min på fødselen, å pappa skulle være barnevakt for min sønn.
Så da vi kom til mamma å pappa så var det bare å ta mamma med seg å dra til sykehuset for å sjekke åpningen, men ble fort sendt hjem igjen. 1 cm fant dem ut at jeg hadde.
Hjemme hos mamma å pappa så gikk mamma å "maste" om at jeg måtte prøve å gå rundt på gulvet, det skulle vist hjelpe for å få fortgang i riene som ikke kom veldig ofte.
Å rett hadde hun, for da jeg gikk rundt på gulvet så kom dem sterkere å sterkere.

Vi dro tilbake til sykehuset i 11-12 tiden, men ble sendt hjem igjen for jeg hadde bare 3 cm åpning. Huff tenkte jeg, hva om det kunne gått like fort som da jeg fikk min sønn? :P
Men denne jenta jeg hadde i magen hadde ikke planer om å forte seg (jeg viste denne gang kjønnet på barnet, det gjore jeg ikke første gang).
Så tilbake hjemme hos mamma å pappa så var det bare å gå rundt på gulvet igjen.
Da klokken var rundt 14:00 så dro vi atter en gang tilbake til sykehuset fordi at riene hadde tatt seg opp å kom mere hyppig nå, å vi tenkte det var greit med en sjekk pga. hvordan fødselen med min sønn var.
Jeg mener jeg hadde bare 3 cm enda, men jeg ble tilbudt en seng på fødestue denne gangen alikevel. Men dette takket jeg nei til, jeg ville hjem å få med meg middagen siden jeg var veldig sulten, og åpningen ikke var så stor enda alikevel.

Vi dro på butikken å kjøpte chips og pølser som vi skulle lage hos mamma å pappa. Vel hjemme igjen så startet dem med middagen og jeg fikk rier bare mere å mere hyppig, men middag måtte jeg ha alikevel :P Mamma å barnefaren spurte meg flere ganger om vi ikke bare sku dra tilbake til sykehuset, men jeg var sta. Middag SKULLE jeg ha hehe.
Stakkars alle rundt meg da vi satt med middagsbordet. Var redd dem skulle miste matlysten der jeg satt å vrei meg på stolen da riene ble bare mere å mere intense :P
Så etter middag dro vi tilbake på sykehuset. Jeg var i tvil å tenkte at det sikkert ikke var noe forandring siden sist, men mamma fikk overtalt meg.

Da vi kom tilbake på sykehuset så hadde jeg 5 cm åpning. Tror klokken var ca. 16:00? Men jeg fikk meg en seng. Jeg vred meg, smertene var så intense. Jeg viste jo at det skulle gjøre vondt, men dette var horribelt. Dem spurte om jeg ville ha epidural, men som første gangen så var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville. Jeg fikk varme risposer som kunne lindre, men det hjalp sefølgelig ikke.
Jeg hylte ikke denne gangen slik jeg gjorde første gang jeg fødte. Men jeg gråt, tårene trillet å trillet. Det gikk ikke ann å holde tårene tilbake, jeg følte det som at jeg kom til å bli delt i 2 på midten.
Selv jordmoren kunne ikke skjønne at jeg skulle ha SÅ vondt. Vannet var fortsatt ikke gått, å åpningen sto stille på 5 cm, men riene var hyppig å smertene uutholdelig.

Da klokken ble 17:25(?) så fant dem ut at vannet enda ikke var gått å dem fant ut at dem skulle ta det for å se om det fikk fortgang i sakene. 17:30(?) hadde jeg full åpning å kunne begynne å presse.
Å klokken 17:35 var lille jenta mi født. Dem kunne forklare smertene mine med at lillemor hadde kommet ut med en hånd over hodet, å før jeg fikk full åpning så hadde hun ligget å stagget i symfysebeinet(?). Så jordmor var ikke overasket lengre over at jeg hadde hatt SÅ vondt som jeg hadde.

 



Søte lille Henriette <3

Stolt storebror Inge-Aleksander og lille Henriette <3

Fødselshistorie nummer 1

28.02.2013 @ 08:53 i Blogg 6 kommentarer

Jeg våknet rundt 5-6 tiden Tirsdag 21 Juni. Noe stemte ikke, magen gjorde vondt i tak.
Jeg sto opp å gikk ned for å sette meg i stuen for å kjenne litt på denne følelsen. Skulle det skje nå? Skulle jeg faktisk bli mamma nå?
Jeg hadde gått i flere dager å ventet på dette, jeg var lei av å være gravid. Jeg ville bare ha barnet ut å starte det nye livet som mamma.

Å jeg hadde rett, det var i gang. Smertene ble bare mere å mere vonde. Jeg tenkte for meg selv, og lurte på hvor mange timer jeg skulle gå med dette.
Klokken var rundt 7-8 å da hadde jeg så vondt at jeg lå på gulvet. Jeg spurte min 2 år yngre bror om han kunne gi meg litt masasje på ryggen.
Snille lillebroren min stilte opp med en gang å gjorde som søster ba om.
Men han hadde knapt begynt så ble han jaget vekk av meg igjen. Det hjalp ikke, jeg hadde for vondt.
Tenker enda på min stakkars lillesøster, tror hun var en smule skrekkslagen der hun sto. 5 år gammel var hun da.

Vi bestemte oss for å dra på sykehuset for å sjekke hvor stor åpningen var. Pappa kjørte å mamma skulle bli med på fødselen.
Da vi kom til sykehuset så fikk vi vite at jeg hadde 3(?) cm åpning (jeg klarer ikke huske alt helt, begynner å bli noen år siden nå).
Jeg fikk meg uansett en seng på en fødestue, så jeg ble alså ikke sendt hjem igjen.
Det var også planlakt at min bestemor skulle få bli med på fødselen, så siden jeg ikke skulle hjem igjen da, så var det bare å ringe henne å si at hun kunne komme.

Jeg fikk spørsmål om jeg ville ha epidural, men jeg ville ikke. Jeg hadde lenge vert klar på at jeg ville føde uten smertestillende så det var uaktuelt.
Jeg husker også enda hvordan jeg hørte at det ble ropt i høytaler at frokosten var servert, å da brølte jeg ut "hvem i faen kan tenke på mat nå!?"
Jeg skrek, smertene ble bare verre å verre. Klokken kvart på 10 (?) så sjekket dem åpningen å fant ut at jeg hadde 5 cm åpning. Jeg var da så utmattet fordi at riene kom så hyppig å det var så smertefult at jeg gav opp. Jeg ba om epidural fordi at jeg bare var halv veis. Så dem var klare til å sette epidural da klokken var 10:05, men min bestemor sa "hun presser jo, Malin presser du?"
Jordmor kom fort til for å sjekke åpning igjen. Det var bare å glemme epidural, jeg hadde full åpning å pressriene var startet.
Jeg presset å presset alt jeg maktet, selv når jordmor ba meg ta det rolig, jeg ville bare ha ut bebien min nå, jeg var sliten å lei.
Ville bare at smertene skulle stoppe.

Klokken 10:35 var verdens nydeligste prins født. Han gråt ikke da han kom ut, han hadde svelget masse fostervann med avføring i.
Så sekundene fra han var ute til dem hadde sugd opp fra halsen hans å han begynte å gråte var lang. Men da han først begynte å gråte så gråt han skikkelig  :P
Jeg fikk bare være sammen med han litt før dem måtte trille meg på operasjons salen. Jeg hadde revnet kraftig innvendig å dette turte dem ikke å sy på føden fordi at det var så stort.
Jeg husker enda hvordan dem hadde lovet meg at jeg skulle få narkose da jeg var på føden, men da jeg kom opp på operasjons salen så kom kirurgen(?) å sa at det ikke kom på tale.
Spinal bedøvelse i ryggen var det jeg skulle få.

Jeg kranglet litt med han på dette da, men sefølgelig var det jeg som tapte, å spinalbedøvelse var det jeg fikk.
Etter at dem var ferdig å sy meg så ble jeg trillet på overvåkningen. Ble liggende der mere enn nødvendig fordi at dem skulle ha vaktskifte en gang også.
Pluss at dem måtte finne rom til meg, noe som var en utfordring siden det var veldig fult.
Fikk komme ned igjen til føden rundt 4-5 på ettermiddagen å da var det en sulten liten gutt som ventet på mammaen sammen med bestemoren. Å guri meg som han skrek da.

Ja dette var fødselshistorien fra da lille Inge-Aleksander ble født. Kan legge ut bilder senere når jeg får lakt inn på dataen om noen vil se?

xoxo huttetuu
 

Ble lite blogging i dag,.

27.02.2013 @ 22:36 i Blogg 0 kommentarer

Har hatt en dag med migrene fra morgen til kveld. Å i hele ettermiddag har jeg hjulpet en venninne med flytting.
Nå skal jeg spise sammen med kjæresten, søstera mi å typen hennes, så blir det nok å ta kveld slik at jeg kan sove bort migrena.
Så bare en liten oppdatering om hvordan min dag har vert :P

xoxo huttetuu

Voldtektsoffer (15) fikk 100 piskeslag

27.02.2013 @ 10:58 i Blogg 0 kommentarer

Jeg er helt sjokkert rett å slett. For en verden vi lever i.
Jenta ble voldtatt å hun straffes med 100 piskeslag fordi at hun ble gravid utenfor ekteskap.
Det er rett å slett horibelt å skremmende.  

Det er når jeg ser slike nyheter at jeg er glad for at jeg er Norsk. I bunn å grunn er jeg mere glad i andre land enn Norge. 
For eksempel Hellas (siden min kjære kommer der ifra). Dem er konkurs å situasjonen der er forferdelig. Men da jeg var der fikk jeg et øye på et folkeslag som virkelig bryr seg.
Familier som virkelig står sammen. Gjestfrihet, Vennlighet mot andre. Det er nok sikkert sitt som foregår der også, men jeg var helt imponert hvor godt dem tar vare på hverandre.
Jeg har en oppfattning også at dem er ikke dømmende der nede.
Men det var ikke poenget.

Vi er heldige som er Norske. Vi har det godt i forhold til mange andre land, selv om det er MYE som kunne vert annerledes her..
Link til dagens oppslak i VG finner du HER

xoxo huttetuu 

Model Lab

26.02.2013 @ 21:29 i Blogg 24 kommentarer

Jeg fikk en merkelig telefon samtale i dag. Det var en svensk dame som ringte.
NOEN har annbefalt meg for Model Lab. Å dem lurte på om jeg ville melde meg på når dem kommer til bodø neste helg :O
Å siden jeg var blitt anbefalt så er vist dette gratis for meg, og også 5 venner hvis jeg vil ta noen med meg.

Slik jeg forsto det på dama i telefonen så skal vi først bli sminket av make-up artister å vi velger selv om det skal være party sminke eller værdags sminke.
Så skulle man få fikset håret og bli fotografert også. Hele greia skulle vist vare i ca. 4 timer.
Hun sa et eller annet navn på hvem som har annbefalt meg, men det var ikke lett å skjønne dama i telefonen. Hun var svensk også hehe.

Er det noen som har hørt om Model Lab å vet hva det er? osv.?
Jeg kunne også kjøpe alle bildene (forsto det slik at det vil bli tatt masse bilder med forskjellig bakgrunn etc.), men ingen kjøpetvang.

HJEEELP jeg blir nesten litt nervøs jeg :P Jeg som er sååå sky for kamera når ikke det er jeg selv som tar bilder av meg :P

 

 

FANTASTISK BREV FRA MIN SØNN!

26.02.2013 @ 19:26 i Blogg 12 kommentarer

Jeg fikk et brev fra min sønn for en tid tilbake siden. Det var så søtt, at når jeg nå så det igjen på dataen min så tenkte jeg at jeg ville dele det med dere.
Ha sa ikke før nå nyrlig at det faktisk var fra han.



Som dere ser, så er det fra "postmannen" å ikke sønnen min :P
Å inni brevet så var denne tegningen:

Søte søte sønnen min. Jeg sa sefølgelig ikke til han at jeg viste at det var han som hadde laget det, siden han hadde laget det slik at jeg skulle tro at det var fra postmannen. 
Å han hadde veldig vanskelig for å holde seg alvårlig den aktuelle dagen. Så han unngikk meg en del. Jeg så jo på han at han holdt på å le.
Men for en stund siden så kom han til meg å sa: "du mamma, du vet det brevet fra postmannen?" ja sa jeg jo da. så kom det ifra han "det var ikke postmannen, det var meg". tihii

 

xoxo huttetuu 

 

 

Verdens beste og enkleste salat!

26.02.2013 @ 19:09 i Blogg 2 kommentarer

Jeg bare digger denne salaten. Det var denne salaten jeg fikk servert alle dager da jeg var i hellas, men akkurat da likte jeg den ikke pga all olivenoljen.
Nå derimot etter å ha spist den så masse så kan jeg ikke leve uten den :P

Enkelt å greit så tar man å deler opp tomat, agurk og løk i skiver. del så opp feta ost (slik som på bildet) å legg oppå.
Dryss oregano over før du så heller litt olivenolje over hele salaten.
Å så enkelt var det :)

Fetaosten jeg bruker for dette er Gresk feta ost. NAM NAM beste ever :P

xoxo huttetuu
 

IKKE TA TATOO HVIS...

26.02.2013 @ 16:38 i Blogg 19 kommentarer

Ikke ta tatoo hvis du er under 18 år gammel :)

Jeg var 14-15 år gammel å hadde en bestevenninne som jeg kalte for søsteren min. Vi var jo verdens beste venner å fant på mange rare ting.
En gang fikk vi det for oss at vi ville dele tatto. Vi ville ha et halvt hjerte hver med tekst inni. I min står det "best 4 ev" å i hennes står det "friends 4 er". Jeg tror vi begge fikk 4 tallet, men husker ikke helt.
Vi skulle ta det hos en lærling for det ville bli billigere, å siden vi var såpass unge så hadde vi ikke så mye penger heller.

Jeg var først ut. Husker ikke hvor lang tid det tok, men tatooen så jo veldig fin ut i starten. Da det var venninna mi sin tur så skulle lærlingen ha pause, og han som hadde jobbet med dette i noen år bestemte seg for å fikse tatooen på veninna mi. Vi var begge veldig stolte av våre nye tatoos å viste det fram for alle. Vi skulle være bestevenner for altid, å det "beviste" jo våre tatoos.

Det ble ikke slik da. Etterhvert så begynte vi å krangle, å det ble bare verre å verre. Tilslutt så var vi erkefiender. Å våre tatoo skulle bare være et vondt arr for noe som en gang var et godt vennskap.
Jeg kjente stor anger for den tatooen jeg fikk å skulle ønske at det var ugjort, men det var for sent å angre. Jeg skulle hørt på mine foreldre som prøvde å advare meg om å ikke gjøre det.
Men jeg var for sta jeg, jeg viste jo best slik som alle ungdommer i den alderen gjør.

Jeg tenkte at jeg ikke kom til å våge å fjerne den, hadde hørt for mange skrekkhistorier om det å hvor vondt det var. Så jeg begynte å tenke på å endre den til noe annet. Få et helt hjerte eller noe.
Men det koster penger, noe jeg ikke har. Så enda den dag i dag er den klistret på meg, å jeg må forklare historien over å over igjen når folk ser den å spør.
Ikke ser den fin ut lengre heller, man kan ikke lese hva som står der, fargene er dårlige å husen er hoven der tatooen er så man virkelig kjenner den. Vet ikke hvorfor den har hovnet opp, men det skjedde en god stund etter at jeg fikk den, å dem på tatoo shappa kunne ikke gi meg noen forklaring heller, for i følge dem så hadde dem ikke sett lignende før.

Så unge jenter å gutter der ute, tenk dere om før dere tar tatoo. Vent til dere er 18 år å tenker klarere på hva du ønsker å ha på kroppen din for resten av livet.
Å ikke prøv å overtal foreldre til å skrive under på papirer om tatoo heller. Bare vent, det er en tid for alt!

Er du for tidlig ute å det er lite gjennomtenkt så kan dere ende opp med noe slik som dette, å det vil dere ikke.

xoxo huttetuu
 

Jeg kan tilgi, men aldrig glemme

26.02.2013 @ 11:26 i Blogg 8 kommentarer

Mobbing er et never ending tema. Å ikke minst et veldig viktig tema også.
Så alt for mange opplever mobbing. Det kan være Psykisk mobbing og også  fysisk mobbing.

Jeg våknet å skulle dra å tibringe enda en dag på skolen. Enda en dag med å få høre hvor teit jeg var som hang sammen med hun jenta der som var ekker å hadde så masse vorter på hendene sine.
Jeg ville ikke bry meg, jeg så ikke vortene. Jeg så den fantastiske jenta som hun var på innsiden, å hun var min venn. Hvorfor skulle jeg "dumpe" henne fordi at hun hadde vorter på hendene sine?
Jeg viste jo at hun aldri hadde bedt om å få vorter. Dette var ikke noe hun ønsket. Skulle hun så straffes for at hun hadde fått det da?
Nei, Jeg ble veldig "upopulær" på skolen fordi at jeg var sammen med henne, men det fikk så være. Mine foreldre hadde lært meg at man skulle ta vare på alle, og det gjore jeg.
Det var de som var dumme, ikke jeg. Jeg ville bare ta vare på jenta, hun hadde ikke gjort meg noe galt å jeg var glad i henne.

Vi fant oss ny plass å bo da jeg gikk i 4. klasse. Det å være ny på en skole kan for mange gå som en flyt, men ikke for meg.
Lite viste jeg om at jeg skulle bli det mobbeofferet som min venninne var på den gammle skolen.
Det begynte fint. de "populære" jentene i klassen var veldig begeistret da jeg kom inn i klasserommet for første gang. Dem ropte at jeg måtte komme å sitte sammen med dem.
Jeg gjore det. Men etter noen dager å dem fant ut at jeg ikke viste hvem "spice girls" var, å at jeg ikke kunne danse så var det stopp.

De lo av meg, fortalte meg hvor stygg jeg var, hvor stygge klær jeg hadde, hvor feit jeg var. Ikke bare disse jentene som støtte meg ut, men også andre i klassen.
Dem kunne liksom gjøre det nå, fordi at jeg ikke var sammen med de "populære" jentene lengre. Da var det liksom greit å se meg som et offer istede.
Jeg har aldri vert stygg, ingen er det. Det er klart at man kan si at noen er mere "sexy" enn andre, men stygg? nei det blir feil.
Klærne mine var ikke av siste mote, det har det aldri vert. Jeg kommer ikke fra en rikmannsfamilie som har råd til å kjøpe siste moten. Men vi hadde så vi klarte oss.
Varme å gode klær var det. Jeg kan skjønne at noen liker å følge siste moten. Pynte seg å se bra ut. For all del, hvem liker ikke å se bra ut?
Men selv om DU har råd til det beste av det beste, er det grunn nok til å rakke ned på noen som ikke har i pose å sekk slik som deg?
Jeg var ikke feit heller. Jeg var riktig nok større enn dem andre jentene, men jeg var ikke feit. Dem bare måtte finne på ting å rope etter meg, snakke om å le av.
Å om jeg HADDE vert feit, så hadde det fortsatt ikke vert ok å være ufin av den grunn. Vi er alle forskjellig. Hadde det ikke vert rimelig kjedelig om verden hadde vert svart/hvit å alle skulle se like ut?

Jeg ble eldre å lærte meg å ta igjen. Jeg mobbet ikke tilbake, men jeg svarte. "ja vel så er jeg feit, har du et problem med det?", "javel så er klærne mine stygge, men jeg liker dem alikevel".
Da det ikke hjalp å mobbe meg psykisk lengre så måtte dem gå lengre. Jeg var ikke den uheldige som opplevde fysisk vold på skolen hver dag, men jeg har et par tilfeller jeg husker som det skulle vert i går. En gutt i klassen bestemte seg for å banke meg bokstavelig talt. Å det verste var at læreren sto bare å så på. I ettertid velger jeg å tenke at læreren ikke turte å gjøre annet enn å se på, han var litt spesiell den læreren. Jeg fikk slag på slag mot overkroppen min, å jeg var rød å blå da han var ferdig med meg. Jeg gråt, gråt meg ferdig før jeg måtte ta meg sammen å holde ut resten av skoledagen før jeg kunne gå hjem. Neste eksempel jeg husker godt var da samme gutten sparket meg i bakken i et friminutt. Da jeg lå nede så tok han tak i håret mitt å dro meg noen meter bortover bakken etter håret.
Jeg er fulstendig overbevist om at jeg mistet en mengde hår den dagen, men verst var det med hodepinen som fulgte. Igjen gråt jeg, men jeg måtte bli ferdig med det "tullet". Jeg måtte ta meg sammen å holde ut resten av dagen.

Så alt for mange opplever mobbing daglig på skolen. Kanskje er du en av dem som bare MÅ si noe stygt om andre, eller kanskje er du den som faktisk bryr deg for å gjøre en forskjell å ta vare på dem som er "svak". Det er så viktig å tenke seg om før man slenger med munnen. Den jenta du mobbet for navnet sitt, hun ga ikke seg selv navn, og hun fikk det for å kjenne igjen når noen kaller på henne.
Den jenta du sa var feit, kanskje er det en grunn til at hun er større enn deg, kanskje er det genetisk eller kanskje går hun på medisiner.
Den jenta du sa hadde stygge klær, kanskje hennes foreldre har mindre penger enn dine og prioriterer å gi barna sine mat istede for å kjøpe siste moten av klær å sko.

Hvis du mobber en person lenge nok så kommer personen tilslutt til å tro på hva du sier. Jeg vet det av erfaring, for jeg er blitt 24 år å sliter enda like mye med selvbilde som jeg gjore da jeg var 10.
Gjør en forskjell, ta vare på folk rundt deg å vis dem at verden ikke er en så vond plass å være. Vis dem en verden hvor folk setter pris på dem å er glad i dem.
Vis dem at det er ok å ikke være som alle andre, for alle er unike på sin måte. Å alle burde bli akseptert for den dem er.

(bildene jeg har brukt er kopiert fra google)

 

xoxo huttetuu

 

NYTT HÅP!

26.02.2013 @ 08:27 i Blogg 0 kommentarer

God morgen alle sammen. Klokken er 08:16 å jeg kjenner meg veldig trett siden jeg ikke fikk sove før klokken var sikkert 3-4 i natt.
Jeg hadde nesten sovnet da lille Henriette våknet i 3 tiden. Jeg vet ikke hva som vekket henne, men mulig det har med været ute å gjøre siden det har vert storm i natt.
Men etter litt kos å drikke så sovnet hun av igjen :-)
Inge-aleksander er sendt på skolen. Så nå er det bare meg å snuppa som er våken hær, kjæresten sover enda.

 

I går skrev en venninne til meg på skype. Hun linket meg en link som gav meg et nytt håp om at min kjære kanskje kan få seg en jobb. Er kanskje dumt å håpe for mye, for man blir så skuffet om det ikke går. Men jeg klarer ikke å la være. Å for meg så hørtes det ganske lovende ut slik dem skriver det på nettsiden deres.
Det sto: 

Want to work for Manpower in Norway?

If you are interested in working for Manpower in Norway, please register your cv in English.

Hvis det er flere som vil sjekke dette ut så kan du finne link til det her

 

xoxo huttetuu 

 

Ingen ny mage ENDA!

25.02.2013 @ 20:40 i Blogg 6 kommentarer

Da er jeg kommet hjem fra sykehuset. Kirurgen var veldig grei å forståelsesfull for mitt problem med å gå ned i vekt.
Men han forklarte på en grei måte at det ikke var noen vits i å operere meg før jeg når målet med å komme uter 80 kilo.
Grunnen var for at han mente at magen ikke kom til å bli fin da. Så jeg får en ny time hos dem i Juni, å han garanterte meg at jeg ville få meg ny mage til høsten hvis jeg når målet.
Han ga meg også litt tips å råd anngående trening å kosthold slik at jeg kan nå målet.

Så nå er det bare å jobbe på, hardere enn noen gang. Dette SKAL jeg klare nå slik at også JEG endelig kan føle meg bra når jeg går i bikini på stranden :)
Så kjære lesere, ønsk meg lykke til :P

xoxo huttetuu
 

IDOL NESTE?

25.02.2013 @ 18:47 i Blogg 6 kommentarer

Lille søte jenta mi som satt å sang, sikkert til one direction siden det er det min søster lytter til :P
Å det var min søster som filmet dette :) Litt gammelt opptak, men søtt alikevel :) 

xoxo huttetuu

Nå skjer det

25.02.2013 @ 18:11 i Blogg 0 kommentarer

Om 2 timer skal jeg tilbake på sykehuset å bli ydmyket igjen fordi at jeg ikke har klart å gått ned kiloene mine. 
Jeg skulle ha avbestilt timen min der, men jeg viste ikke at man måtte gjøre det en uke i forveien.
Å jeg husket heller ikke at timen min skulle være i dag før jeg fant fram brevet nå i helgen. Så da må jeg nok bare dra dit å fortelle han igjen at jeg ikke har klart det, og gå ut derifra med atter en regning.

Jeg gruer meg, magen snører seg, migrenen min blir sterkere å jeg vil bare legge meg å sove til i morgen. Jeg har en slik følelse i kroppen for denne timen, at man skulle nesten tro det var selve operasjonen jeg skulle igjennom i dag... 

Neida, som alt annet må jeg bare hoppe i det å få det overstått. Er vel ikke så mye annet å gjøre.

Føles bare rett å slett slik for øyeblikket:


Får vel slenge inn et innlegg i kveld etter jeg har vert på sykehuset, så får dere høre hva kirurgen sa til meg.
Enten hadde jeg grund til å grue meg, eller så hadde jeg ikke grunn. Vi får se da.

xoxo huttetuu

LEGER OG EL-RESEPTER

25.02.2013 @ 17:15 i Blogg 3 kommentarer

Da er jeg kommet hjem fra apoteket for andre gang i dag, og fortsatt har jeg ikke øye dråpene som min datter skulle ha startet på.
Jeg synes bare det er tull med hele EL- resept opplegget. Når man fikk det i papirutgave så var man iallefald sikker på å få ut det man sku få ut på apoteket med en gang.

Så siden jeg ikke fikk begynt på dråpene i dag så betyr det at hun må være hjemme fra barnehagen i morgen også.
Å jeg som lovet henne at hun skulle få gå i barnehagen i morgen, må vel finne på noe ekstra stas for henne i morgen slik at hun ikke blir lei seg.

Kjæresten leser bøker på norsk nå å da for Henriette. Hun koser seg å han får trening på Norsken :)

 

Hva har du gjort i dag?
Har du også hatt irriterende opplevelser med EL-resepter før?

xoxo huttetuu

 

Videoblogg

25.02.2013 @ 13:37 i Blogg 4 kommentarer

Neida jeg har ikke laget noen videoblogg enda, men jeg har veldig lyst til å prøve ut dette.
Så det jeg da lurer på er:

1: Hva vil leserne se i en videoblogg?
2: Tips til hvordan man skal føle seg "vell" med å filme seg selv?
3: vil dere se meg lage en videoblogg? Å isåfald skriv hva du vil den skal inneholde.
4: hvilken program er best for å bruke på video hvis man vil redigere. Legge inn musikk etc. 

Jeg ser for meg at videoblogg kan være litt vanskelig i starten før man blir vandt til det?

xoxo huttetuu 

Øyekatar

25.02.2013 @ 10:08 i Blogg 2 kommentarer

Ja så må min datter være hjemme fra barnehagen i dag, hun har fått øyekatar stakkars. Så da blir det kosedag med mammaen istede :)
Hun skal til pappaen sin i morgen, så da er det vel ikke så galt å ha en kosedag med mammaen først uansett :)

Slenger med et bilde av lillemor :) Er ikke et nytt bilde, men jeg blir nok å knipse litt bilder av prinsessa senere så dere kan få se litt nyere bilder også :)

 

xoxo huttetuu



 

Kan ikke holde det hemmelig lengre

25.02.2013 @ 08:28 i Blogg 12 kommentarer

Det har gått knapt en uke, å jeg har i flere dager ønsket å si hvem jeg er. Hvorfor? Joda fordi at da kan jeg endelig dele bilder av meg, barna å kjæresten.
Å jeg kan også lage videoblogg om jeg ønsker. Har snakket med kjæresten om hvor kjipt det egentlig var å ha en anonym blogg, for selv liker jeg jo å ha et ansikt på folk.
Å i går sa kjæresten til meg at jeg bare kan dele hvem jeg er om jeg ønsker, at han tviler på at det har noe innvirkning på det store som skal skje (Ja akkurat det blir jeg ikke å avsløre, men dere får vite etterhvert da)

Så dette er da meg. Mitt navn er Malin å jeg er 24 år gammel. Jeg kommer fra Nordland, så når dere ser at jeg bruker litt for mange "Æ" Når jeg skriver så er dette grunnen, som regel klarer jeg å holde meg til "E". For eksempel. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har rettet opp order HER fordi at jeg skrev HÆR :P Å kanskje står det HÆR noen plasser som jeg ikke har tenkt over.
Kjæresten min er jo som sakt fra Hellas, å hannes navn er Dimitris. Han er 32 år gammel, men ser ikke ut til å være stort eldre enn 24 :P

Så litt bilder :D Åååå dette har jeg gledet meg til :)



Dette er da meg. Et litt gammelt bilde, men jeg har ikke forandret meg mye siden da. Og jeg liker dette bildet av meg :)



Jeg å kjæresten i Hellas i fjor sommer. Ja jeg vet, jeg er helt klart UTEN sminke :P Det var så varmt at jeg så ikke noe poeng i å gå med sminke mere enn nødvendig :P



Min sønn. Han heter Inge-Aleksander. Dette bildet ble tatt nylig. En som var veldig stolt av å få Diplom å medalje etter fotball turneringen :)



Min datter. Henriette er hennes navn :) 

 

Så da vet dere litt mere om hvem JEG å mine er. Å jeg er strålende fornøyd av å endelig kunne dele bilder siden jeg elsker bilder :D

xoxo huttetuu






 

Migrene

25.02.2013 @ 07:30 i Blogg 12 kommentarer

God Mandags morgen alle sammen :)

Ja er ikke det en hærlig start på en mandags morgen da? Det å våkne å migrenen har inntatt plass i hodet.
Dette er valig for meg. Det skjer så alt for ofte.



Omentrent slik føles det å ha migrene. Bare at spikrene sitter bare på den ene siden av gangen. Normalt sett så kjennes det også ut til at ene øyet er på tur til å poppe ut, men ikke i dag. 
I dag var jeg "heldig" å kjenner det foreløbig bare i hodet.
Som regel så er søvn det eneste som kan få vekk migrene hos meg, men noen ganger så er søvn grunnen til at jeg får migrene også.

Hvis jeg stresser mye, har mange bekymringer og tenker for masse, spiser for lite, trener for mye, sover for mye, sover for lite. Dette er bare noen av tingene som gir meg migrene.
Nå skal jeg ta meg 2 paracett og 2 ibux å se om ikke det kan hjelpe. Noen ganger hjelper det å noen ganger hjelper det ikke. Å i dem aller fleste tilfeller så hjelper det ikke.
Men man vil jo prøve for å se. Migrene medisin er bare å glemme, det hjelper iallefald ikke.

Har du migrene? Å isåfald hvor ofte har du det?
Hva er det som hjelper for din del til å motarbeide migrene?

xoxo huttetuu 

 

Trening :)

24.02.2013 @ 22:12 i Blogg 2 kommentarer

Ja da er det tid for å hive meg rundt å få trent litt. Jeg først også får kjæresten ta sin treningsøkt etterpå :)
I morgen blir det trenings studio :)

Å etter en god treningsøkt så blir det nok litt salat før jeg skal finne sengen. Så blir nok ikke mere blogging fra meg i dag :P
God natt alle fine :)

xoxo huttetuu 

Svar på spørsmålsrunde!

24.02.2013 @ 21:41 i Spørsmålsrunder/svar 0 kommentarer

Tenkte å legge inn svar på spørsmålsrunden jeg startet i går. Er ikke så mange spørsmål enda, men tenker at det kanskje er for at jeg enda er såpass ny her. 
Så blir nok å kjøre en til spørsmålsrunde senere igjen :)

1: Hvorfor vil du være anonym?

Svar: Jeg vil ikke egentlig være anonym. Men det kommer til å skje noe stort snart, så jeg må være anonym til det skjer. (Nå kan dere glede dere til å se hva det er og også se hvem jeg er) :)

2: Hvor gammel er du?

Svar: Jeg er 24 år gammel, men blir snart 25 år gammel

3: Hva slags blogger liker du å lese?

Svar: Jeg leser alle mulige slaks blogger så lenge det som skrives er fengende å lett å lese :)

4: Hvor gamle er barna dine?

Svar: Jeg har 2 barn. En sønn på 7 år (blir 8 år i år), og en datter på 3 år (blir 4 år i år)

5: Hvordan bor dere?

Svar: Vi bor i en liten trang kjellerleilighet hjemme hos mine foreldre. Vi har bare 1 soverom som barna mine deler, der har dem etasjeseng og lekene sine og sefølgelig litt plass til å leke. Selv har jeg å kjæresten en sovesofa i stuen som vi har som sofa om dagen å seng om natten. Men når kjæresten endelig kan finne seg jobb, så blir det nok ny å større leilighet på oss, og det gleder jeg meg stort til.

6: Hvordan går det med kjæresten din og norsken?

Svar: Det går bra så langt nå etter at han startet på en ordentlig skole med Norsk kurs. Han er der bare en ettermiddag i uken, men vi øver masse hjemme også. Han kan enda ikke ha en samtale på Norsk, men han kan si enkelte setninger pluss at han forstår mye av det vi sier til han på Norsk. Også får han øvet seg masse på barna mine også siden dem ikke skjønner annet enn Norsk :)

7: Hva er det beste med å blogge?

Svar: Det beste med å blogge, hmm. Jeg startet jo denne bloggen i hovedsak for å dele min historie med omverden, for at alle skal kunne se hvilket system vi egentlig har i Norge per dags dato. Om hvor vanskelig det kan være om man tilfeldig finner drømmemannen i et annet land enn Norge å vil ha han hit. Men bloggen har utviklet seg lengre enn det da. Så nå blogger jeg egentlig om alt som måtte falle meg inn. Jeg tenker å grubler på mye, jeg har masse fortid som jeg har lært av både på godt å vondt. Å ellers så kommer jeg jo også til å skrive mere om meg selv, barna å også kjæresten min når jeg kan pubelisere hvem jeg er.

8: Hva er det beste du vet?

Svar: Det er mange ting det. På topp så må det nok være det å bruke tid sammen med barna, oppleve nye ting med barna ol. Ja også å ha kvalitetstid med kjæresten, se film å spise god mat sammen å bare ha det litt romantisk ilag. Åsså ELSKER jeg å reise, oppleve nye plasser, høre nye språk. Er vel i grunnen det jeg kommer på nå som er på topp iallefald :)

9: Hvis du kunne dra hvor som helst i verden, hvor ville du dratt?

Svar: Hellas garantert. Til nå så har jeg bare sett hovedstaden Athen, men jeg forguder plassen der, og jeg lengter fælt dit. Så skal bli godt når sommeren kommer å jeg skal tilbake til Hellas. Kanskje jeg også får tid til å se noen av dem fine øyene der før jeg drar hjem igjen :)

 

Ja det var spørsmålene så langt. Om det skulle kommer flere spørsmål så er det bare å spørre. kan lage et ekstra innlegg om det kommer mange inn :)

xoxo huttetuu

BUKPLASTIKK OPERASJON

24.02.2013 @ 20:50 i Blogg 4 kommentarer

2 svangerskap har sotte sine spor hos meg. Aller verst har det sefølgelig gått utover magen min, å det er kanskje ikke så rart etter å ha født 2 barn som begge var over 4 kilo da dem ble født.

Da jeg var 18 år gammel så søkte jeg for første gang om å få dekket operasjon for å få fjernet strekkmerkene mine og overflødig hud, men fikk sefølgelig kjapt avslag siden jeg var så ung.
Jeg var veldig mye deprimert på den tiden, og var fulstendig overbevist om at magen var grunnen til at "ingen ville ha meg".
Men dette var noe som jeg bare måtte leve med, siden jeg ikke hadde penger til å betale for en slik operasjon uansett.
Jeg fikk meg jo etterhvert en kjæreste, å jeg lærte meg til å kunne like meg selv slik jeg faktisk var, og jeg tenkte som så at jeg kom jo til å bli eldre å en dag kom jeg nok til å få dekket en slik operasjon.

Etter svangerskapet med min datter så var jo ikke magen noe særlig bedre. Å jeg la bare mere å mere på meg også. Så i tillegg til strekkmerkene å den løse huden så hadde jeg nå også fått en del fett på magen. Det ble slutt mellom meg å barnefaren til datteren min, og jeg tenkte at jeg aldrig kom til å kunne lære meg å føle meg bra i nærheten av en mann igjen.
Jeg begynte rett å slett å bli deprimert igjen pga. mitt utseende, å hva gjore jeg? Joda jeg "trøstespiste" så jeg la enda mere på meg.

Etter 2,5 år så traff jeg kjæresten min som jeg har nå. Jeg var fortsatt deprimert pga mitt utseende, men han muntret meg opp. Sa at jeg var fin å sexy akkurat slik som jeg var, men at hvis jeg ville gå ned i vekt så var det på tide å begynne å starte å trene. Jeg gjorde det, i 2 måneder trenet jeg til 30 day shred, rokkering, magetrening. Jeg trenet hver dag i all denne tiden, å klarte å gå ned "ussle" 6 kilo. Jeg mener HALLO, 6 kilo var jo ingen ting etter all det harde arbeidet. Han kom for å besøke meg for første gang, å jeg trenet ikke på en måned mens han var her, jeg følte meg dum for å trene hjemme i stuen med han som tilskuer. Å etter han dro så fant jeg ikke motivasjonen til å starte igjen heller.

Men jeg fikset meg time til lege igjen, tenkte at jeg på nytt skulle prøve å få dekket bukplastikk operasjon. Så legen henviste meg til sykehuset, å timen ble satt opp etter sommerferien.
Jeg møtte opp til timen, å jeg følte veldig ubehag der jeg sto å brettet fram magen til kirurgen. Han så å kjente litt før han sa til meg at jeg skulle få dekket operasjon hvis jeg gikk ned 6 kilo.
Å jeg tenkte med meg selv, hvordan skal jeg klare dette? Jeg sluttet jo å gå ned i vekt sist jeg trenet (jeg gikk ned 6 kilo da jeg trenet, men ila dem 2 månedene så gikk jeg ikke ned på slutten av treningstiden)

Jeg fikk en frist på 3 måneder til å gå ned i vekt, men jeg hadde ikke nådd målet mitt, så jeg ble igjen sendt hjem med beskjed om at det ikke var vits i å komme tilbake før jeg hadde nådd målet.
I morgen har jeg time på sykehuset igjen, å denne må jeg ringe å avbestille. Jeg trener igjen nå å har treningskort på trenings studio, jeg går til fysioterapi også for en rygg som er grusom vond, men jeg står på alikevel. jeg vil NÅ målet å få den operasjonen slik at jeg endelig kan føle det godt med meg selv. Jeg har enda ikke nådd målet mitt, og jeg har enda 6 kilo å gå ned. Å jeg tviler sterkt på at det nytter å prøve å forklare kirurgen om problemet mitt med å gå ned i vekt.

Så jeg skal ordne meg time på skykehuset igjen om en måned, å til da så MÅ jeg ha klart det. 6 kilo på en måned kommer til å bli HARDT, men jeg må bare prøve. Presse meg selv hardere enn noen gang. Jeg er nå 85 kilo å må ned til 79. Så ønsk meg lykke til kjære lesere :)

Bukplastikk kan du lese om her

xoxo huttetuu

 

 

Ung alene mamma

24.02.2013 @ 16:23 i Blogg 4 kommentarer

Jeg er det som kalles ung mamma. Jeg var 16 år da jeg ble gravid for første gang. 
Som mye annet i livet mitt, så har jeg en historie bak dette også, men det har jeg ikke tenkt å gå inn på hær på bloggen.

Jeg vart jo glad da jeg hørte at jeg hadde en liten baby som vokste inni meg. Å på det tidspungtet da jeg fikk høre at jeg var gravid, så var jeg også sammen med barnefaren.
Tanken om abort var aldri der, for min personlig mening er at abort er å ta livet av en liten levende skapning. Men jeg har alikevel ikke imot dem som faktisk tar abort.
Jeg stillet opp å støttet min beste venninne da hun bestemte seg for å ta abort. Men selv har jeg altid tenkt at jeg ikke kunne gjøre det.

Bare 4 måneder på vei så fikk jeg høre at barnefaren hadde vert utro mot meg, med min daværende beste venninne. Å akten dem hadde skjedde på julaften av alle ting.
Den  julen var jeg hjemme hos mine foreldre for å feire jul sammen med dem for siste gang alene, før det lille nurket kom til verden å jeg skulle ha min egen familie å feire med etter det.
Men da Januar måned kom så skulle alt snues på hodet, han hadde vert utro.

Det var masse grunner til at jeg gjore det slutt med han, men det at han var utro var det som fikk det til å koke helt over, så jeg var alene igjen.
Jeg flyttet hjem til mine foreldre igjen for å bo der å ha støtte rundt meg i tiden som kom.
Lille gullet ble født på sommeren, nermere bestemt juni.  Å da var jeg rukket å blitt 17 år gammel.

Jeg hadde allerede hatt et friår fra skolen, å skulle ha et til siden jeg ville være hjemme med min nyfødte sønn. Jeg var nok verdens lykkeligste mamma.
Å mine foreldre laget meg en leilighet hjemme i kjelleren hos dem slik at jeg kunne bo for meg selv, men fortsatt nært dem.
Barnefaren var ikke en del av livet vårt, av flere grunner, men hovedsaklig fordi at han ikke ville. Så jeg hadde alt annsvar for gutten min selv.

Da jeg var 21 år gammel så ble jeg mamma til nummer 2. Dette var et planlakt barn. Vi var jo egentlig tidlig på med barn når jeg tenker tilbake på det, for vi hadde jo vert ilag i bare 2 år. Men slik ble det uansett, å jeg angrer ikke, for i dag er jeg mamma til verdens skjønneste datter å verdens skjønneste sønn.
Barnefaren til min datter å jeg hadde egentlig ikke masse penger på den tiden, vi hadde slik at vi klarte oss for måntlige ting, men ikke mye mere enn det.
Så da min datter var 1 måned gammel vart hun å jeg "syk". Hun fikk en soppinfeksjon i munnen å jeg fikk på brystene mine. Å vi trengte en medisin, som i å for seg var veldig dyr.
Dette hadde ikke vi penger til å betale, så det endte i en krangel mellom meg å barnefar. Jeg var rimelig fortvilet, hormonell osv. da vi hadde krangelen, og jeg sa nok sikkert et par ting som jeg kunne spart meg for. Men jeg sa ikke noe som var så alvårlig at han skulle flyve ut av døra å dumpe meg av den grunnen. Men det gjore han. Han fløy ut døra for så å gjøre det slutt på en tekstmelding, også slå av telefonen etter det.

Så det er historien om hvorfor jeg er mamma til 2 skjønne som ikke har samme pappa, å at jeg ikke er sammen med noen av fedrene  i dag.
Men vi har klart oss godt alikevel vi, man må det i en slik situasjon. Å selv om jeg var ung å burde ventet noen år med barn, så er jeg ufattelig glad for at jeg har tatt dem valgene som jeg har gjort :)
Å når jeg endelig kan fortelle hvem jeg er, så skal jeg legge ut bilder av mine skjønne små slik at dere får se dem :)

xoxo huttetuu 

Spørsmålsrunde og Facebook side

24.02.2013 @ 11:18 i Spørsmålsrunder/svar 3 kommentarer

Minner om spørsmålsrunden jeg har gående :) Får se om jeg blir å svare i dag, er jo greit å få inn litt spørsmål før man begynner å svare :)
Spørsmålsrunden han du finne HER :) 

Ellers så har jeg også laget en facebook side for bloggen min, lik gjerne siden om du vil holde deg oppdatert på alt jeg blogger om :)
Facebook siden kan du finne HER :)  

xoxo huttetuu

Sexuelt missbrukt som barn av egen familie eller fremmende del 2

24.02.2013 @ 08:57 i Blogg 3 kommentarer

Jeg husker ikke selv eksakt hva som skjedde den gangen i skogen.
Jeg var vel rundt 4-5 år gammel da, å mamma har fortalt meg i ettertid hva som skjedde.

Jeg var ute å lekte med en gutt i gata. Han var vel rundt 3-4 år eldre enn meg eller noe slik.
Plutselig kom jeg hjem til mamma å gråt. Jeg var gjørmete på buksene mine å gråt om at jeg hadde vondt nedi der.
Så mamma tok av meg for å se om jeg var sår eller noe slik. Å hun fikk seg et sjokk mildt sakt.
For jeg var full av blod og gjørme/jord. Så det bar avgåre til legen med meg for å få meg undersøk.

Av alt som skjedde denne dagen så er det legebesøket jeg husker. Jeg var kjemperedd å ville ikke at legen skulle undersøke meg. 
Jeg husker enda hvordan mamma måtte lene seg over meg slik at jeg ikke så at det var doktoren som undersøkte meg.
Gutten i gata hadde rett å slett tatt meg med inn i skogen, fått meg til å kle av meg, for så å bruke en pinne/grein der.

Det som denne gangen skjedde med meg har jeg hatt problemer med i ettertid. Ikke direkte hva denne gutten gjore, for det husker jeg som sakt ikke.
Å jeg vet ikke hvorfor dette har falt ut av minnet mitt, men alt er helt svart. Å det er i grunnen like greit det. Etter hva han gjore så regner jeg med at jeg ofte hadde grått om jeg hadde husket.
Men det legebesøket da. Jeg vet ikke hvorfor, men etter dette så har det kommet en slaks sperre.
Da jeg var 6 år gammel så hadde jeg en kompis på samme alder som hadde en mamma, som var sykepleier. Å jeg husker enda hvordan jeg unngikk henne.
Jeg hatet å være midtpungtet, spesielt i nærheten av helsepersonell. Jeg var altid redd for at dem skulle "finne noe galt" ved meg.
Så da mammaen til min kompis var hjemme, så ba jeg altid han om å gå på rommet å leke eller dra ut.

Dette har fulgt meg opp igjennom årene å har aldri endret seg. Å først når jeg ble voksen å begynte å reflektere over livet mitt, da skjønte jeg hvorfor jeg har det jeg selv kaller angst for helsepersonell.
Jeg kunne gå å mote meg opp i flere dager før jeg tok en telefon til lege for å ordne meg time om jeg trengte det. Jeg kunne ligge våken nesten hele natten før en legetime. osv osv.
Det har heldigvis blitt bedre dem siste årene, for jeg har funnet metoden som fungere for meg.  Så jeg sliter ikke mere nå med dette enn at kroppen er sliten av anstrengelsen etter "besøk" hos helsepersonell.

Dette ble heller ikke en sak for politiet. Mamma tok dette opp med gutten sin mamma, å hun svartela min mamma for dette, for man kunne vel ikke si at et så lite barn i den alderen kunne finne på å gjøre noe slik. Men vi flyttet ifra strøket ikke lenge etter. Å fikk oss en ny start på en ny plass.

Sexuelt missbrukt som barn av egen familie eller fremmende del 1

24.02.2013 @ 08:41 i Blogg 6 kommentarer

Jeg var 5 år gammel, å vi skulle på ferie til min oldemor og oldefar som bor ute på landet. Det er et lite sted med ikke så masse folk som bor der, og dem få som bor der kjenner hverandre (er ikke like mange som bor der nå lengre, men dem er enda noen igjen der)

Jeg elsket denne plassen, å spesielt det å se mine oldeforeldre igjen. Men alt var ikke bare fryd når jeg var der. Min oldemors bror bor også der desverre.
Vi alle barna brukte å dra på besøk til han, han hadde altids noe på lur til oss barna (godter) å det var jo sefølgelig stas det.
Men da jeg var innenfor huset hans så gav han meg ikke bare godter slik som han gjore med dem andre barna.
Han brukte å si at: "du kan få lov å gå å ta deg litt godter om du sitter i fanget mitt" 

Jeg husker enda at jeg sefølgelig hadde veldig lyst på godter, så jeg gjore som han sa. Jeg gikk å tok meg noe godt, for så å gå tilbake til han å sitte på fanget.
Jeg husker enda som det var i går hvor ekkelt det var. For det hardnet i buksen på han, å jeg kunne kjenne det imellom føttene mine (han passet altid på at jeg satt slik at jeg skulle kjenne det).
Jeg var bare 5 år, jeg viste ikke hva dette harde var for noe. jeg var bare et BARN å viste ikke stort bedre.

Noen ganger så kunne han la tingen sin stikke ut av buksen, godt synelig. Jeg brukte å si til han at han måtte ta buksen ordentlig på seg, for den kom ut.
Han "hysjet" det vekk, gjemte den igjen å sa at jeg ikke måtte si det til noen, for så å si at jeg kunne gå å ta meg litt mere godt.

Jeg husker ikke absolutt alt som skjedde den gang. Jeg vet at han har gått LANGT over grensen med meg, men jeg vet også at han aldri dro det så langt som.... å putte den inn.
Heldigvis har jeg en lillebror som er bare 2 år yngre enn meg, og vi var som bestevenner da vi var små. Vi snakket med hverandre om absolutt alt.
Min lillebror viste hva som skjedde med meg, så en gang da vi skulle kjøre hjem fra plassen brøt min lillebror ut til min mamma med det.
"mamma, *anonym* er slem med storesøster", Å da var det gjort. Jeg var "reddet" fra å måtte gjennomgå mere med idioten.

Saken ble aldri annmeldt, politi viste ikke om det. Det var en annen person i familien som skulle overtale mamma til å ikke gå til politiet med det. Hun sa ting som om at "din bestemor vil bli helt knust om du går til politiet med dette" "denne mannen kommer til å ta livet av seg selv hvis du går til politiet med dette".

Hvis dette hadde skjedd min datter så hadde jeg nok gjort langt verre ting enn å bare gå til politiet med dette. Men jeg klandrer ikke min mor, jeg har derimot forståelse hvorfor hun gjorde som hun gjorde.
Hun var ung da hun fikk meg, min mor. Bare 16 år gammel da jeg ble født. Ung å usikker, såret å lei seg. Å hun trengte ikke at familien hennes vendte henne ryggen pga. dette.
Men hun dro mindre på besøk dit med oss, og når vi var der så hadde dem fått beskjed om at hun IKKE ville se denne mannen forran hennes øyne. Å hun var altid på vakt når jeg var ute, for ikke om denne mannen skulle få komme nær meg igjen.

Dette er et tema som er ganske så bortgjemt egentlig. Egen familie.... det kan vel ikke skje?... Å joda, det skjer hvær dag, å noen gjennomgår verre ting enn hva jeg gjore med denne mannen.
Jeg var så lita, å det endte også så tidlig før han i det hele rakk å kunne gjøre mere vondt. Jeg har heldigvis ikke hatt store problemer med dette i ettertid. Å nå i voksen alder så synes jeg at han bare rett å slett er patetisk. Han synker bra lavt når han går etter forsvarsløse barn. Å jeg er rett å slett glad for at han er så gammel nå at han snart vil være borte. Han er så svak at han kan ikke gjøre noen noe mere vondt. Det er godt å vite spesielt siden jeg har hørt i voksen alder at han har gjort dette mot flere enn meg.

Husk at hvis du opplever noe vondt i hjemmet ditt, blandt din egen familie. Så uansett hva dem sier, så er det ikke farlig å si ifra. For slik skal bare ikke skje.
Jeg vet iallefald at jeg kommer til å være på vakt når det gjelder min egen datter :) 

JUBLE :)

23.02.2013 @ 23:23 i Blogg 1 kommentar

Ja jeg jubler nesten. Det er helt fantstisk å se at så mange har vert innom bloggen min å lest. Å det gjør meg så glad :)
Jeg har virkelig mye jeg vil dele, men noe må foreløbig holdes tilbake inntil jeg er klar for å fortelle dere lesere hvem jeg egentlig er :)
Å når den tid kommer så kommer jeg også til å dele litt bilder, både av meg selv, kjæresten min å sefølgelig dem 2 skjønne barna mine ;)
Så dere har noe å se fram til :P Inntil da, så håper jeg at det jeg skriver er interesangt å at dere har lyst til å fortsette å lese bloggen min.
Bloggelysten min er iallefald på topp. Å jeg håper også at, for dere som har lest historien min snart kan få gode oppdateringer på akkurat det også, for jeg selv venter hver dag på godt nytt.
Spesielt på det at kjæresten min skal få seg jobb snart :)

 

Nå er det omsider kveld i huset å jeg skal sove :) I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Blir nok litt mere jobbing med bloggen for å se om det er noe jeg kan gjøre for å gjøre den ENDA bedre :) Så sov godt alle søtinger der ute :)

xoxo huttetuu


Se her så fantastisk, å hvorfor jeg kjenner meg glad :) Etter 5 dager så har jeg hatt over  800 visninger på bloggen min (over 400 bare i dag). Greit det er sidevisninger, å lesertallet er noe mindre sefølgelig. Men jeg har grunn til å være glad, har jeg ikke? :)

 

Spørsmålsrunde

23.02.2013 @ 21:17 i Spørsmålsrunder/svar 3 kommentarer

Ja da fant jeg ut at jeg skulle ha en spørsmålsrunde jeg også. Siden jeg ser at så mange andre har hatt det.
Tanken er at kanskje noen lurer på noe når det kommer til meg å mitt (jeg kommer ikke til å pubelisere navn enda, så det er ikke vits å spørre om)
Men bortsett fra navn så kan dere spørre meg om alt mellom himmel å jord :)

Lar denne ligge ute til i morgen en gang, så skal jeg svare på eventuelle spørsmål jeg får inn :)

xoxo huttetuu 

Lørdags kos

23.02.2013 @ 21:02 i Blogg 0 kommentarer

Så ble dette maten for kvelden.

Løvbit, ris og bernaise :) bør prøves :)

xoxo huttetuu

Blogg blogg blogg

23.02.2013 @ 20:07 i Blogg 0 kommentarer

Dagen i dag har egentlig ikke gått til så mye annet enn å fikse på denne bloggen. Jeg vil jo ha den fin, og lett å lese for dere lesere :)
Og jeg har også sittet å klødd meg i hodet å lurt på hva jeg skal skrive om. Å også det at det jeg startet bloggen for å skrev om, kommer liksom bare lengre å lengre ned på siden. Så da var det jo greit at jeg fant meg et design med meny linje slik at jeg kunne legge et innlegg der om akkurat dette :)

Men dagen har jo sefølgelig ikke gått bare til å sitte forran dataen, for jeg har jo 2 skjønne små :) Å akkurat i dag så hadde jeg et ekstra barn å ta meg av også siden gumorungen min har vert på besøk hos oss :) Det har blitt leking, tv-titting, å kake spising (må jo skjemmes litt ekstra bort når det er lørdag å gumorungen er på besøk. for det er jo ikke ofte hun er på besøk)

Men nå er kvelden her. Ungene ble alle fornøyde, Jeg er fornøyd med bloggen å dagen generelt. så en god dag med andre ord :)

Nå skal jeg lage god mat som jeg å kjæresten skal kose oss med. Løvbit med ris og bernaise blir dagens middag. Å sefølgelig en Gresk salat på siden av :)

Hva skal du gjøre i kveld? Hvordan har din dag vert?

xoxo huttetuu 

Nytt design :D

23.02.2013 @ 19:10 i Blogg 11 kommentarer

Da har jeg endelig fått nytt design på bloggen min :) 

En stor takk til inaanjuta for gratis design som jeg enkelt kunne kopiere :)

Hva synes du om designet?

xoxo huttetuu

Kontakt meg

23.02.2013 @ 18:12 i Blogg 0 kommentarer

Hvis du vil kontakte meg så kan du skrive en mail til meg på: huttetuu@hotmail.com 

Eller så kan du gå inn å like min facebookside for oppdateringer om nye innlegg: https://www.facebook.com/Huttetuubloggno 

Instagram: maaolina

Facebook: Malin Lauritsen

Snappchat: maolina

xoxo huttetuu

 




Historien min

23.02.2013 @ 18:05 i Historien min 8 kommentarer

Jeg er en 24 år gammel jente. Jeg har 2 fantastiske barn å en fantastisk kjæreste som kommer ifra Hellas.

Jeg traff min kjære via en kompis, som jeg igjen traff via et internett spill av alle ting.
Vi snakket sammen noen måneder før vi bestemte oss at vi hadde lyst til å møtes. Å siden det er lettere for han å reise hit enn det er for meg som har 2 barn å reise til han, så var saken grei.
Han kom hit. Han var hær i ca. en måned før han dro tilbake til Hellas igjen, å da sommeren kom så dro jeg til Hellas for å treffe han, og også dem andre vennene mine som jeg har i Hellas.

Etter sommeren så hadde jeg overtalt min kjære til å flytte til Norge til meg. Jeg hadde ikke noe lyst på et avstandsforhold hvor min kjære bodde i et annet land.
Han var veldig skeptisk til å flytte hit, for han hadde jo ingen ting (penger i hovedsak), men jeg betrygget han med at vi skulle nok klare å finne han en jobb.
Så etter mye snakking om det så var det bestemt. Han skulle flytte hit i starten av August.

Da han kom så koset vi oss bare sammen i et par uker før det var å hive seg rundt med å få levert søknader. Han oversatte alle sine papirer fra Gresk til Engelsk slik at han kunne levere CV sammen med søknaden. Å jakten begynte :) Men uansett hvor vi møtte opp personlig så fikk vi svaret om at han måtte kunne Norsk for å få jobb der, eller så fikk vi beskjed om at dem skulle se på søknaden å gi tilbakemelding, men noen tilbakemelding kom jo sefølgelig aldri :/

Etter et par måneder begynte vi å bli veldig så fortvilet. Siden jeg selv lever på NAV for øyeblikket å studerer så er økonomien veldig så trang, vi trengte at han fikk seg en jobb.
Så vi tok turen til NAV i håp om at dem kunne hjelpe han å finne en jobb, men der ble vi også skuffet. For det eneste NAV kunne gjøre var å gå inn på egene nettsider å se hvem som lyste ut stillinger (å det kan jeg strengt tatt gjøre hjemme, noe som jeg også gjør daglig).

Så siden eneste måten han så ut til å kunne få jobb på var å lære seg Norsk, så startet vi å lete rundt etter gratis Norsk kurs på internett, men uten hell. Kanskje jeg ikke leter på rette plassene? kanskje er det gratis Norsk kurs der ute? Men dette fant alså ikke jeg.
Å få han inn på skole var også uaktuelt siden pengene ikke strakk til.
En venninne av meg tipset om en kirke hær i byen jeg bor, dem skulle vist holde gratis Norsk kurs. HURRA vi så lys i tunellen igjen. Ingen av oss er noe spesielt kristen av oss, men det var ikke poenget, han fikk seg Norsk kurs.
Etter et par uker på kurset, og jeg så hva han hadde lært så lurte jeg på hva slaks lærere han hadde der. Det var jo masse som ikke stemte overrens.
Så jeg bestemte meg for å bli med han på en time der, alle var jo velkommen dit så da kunne jo jeg også dra.
Å det viste seg at det var studenter fra USA som underviste, dem kunne jo ikke selv Norsk å brukte sansyneligvis Google translate for å forberede timene sine.
Vi ga det alikevel en sjanse en stundt til, med meg tilstede for å "rette" hjelpe dem der, men da jeg tilslutt nesten fungerte som Norsk lærer så endte vi dette.

Vi øvet en del hjemme å jeg var fast bestemt på at jeg skulle lære han språket, men det var ikke så lett. Min Engelsk er ikke super. Så det var ikke så lett å forklare han hvorfor vi sier ting slik å slik på Norsk, når vi på Engelsk sier det på en helt annen måte.

Etter jul så fant min mamma et Norsk kurs som skulle begynne, på en ordentlig skole. Å siden jeg ikke hadde penger (fortsatt) så bestemte mine foreldre seg for å hjelpe oss. Så dem betalte Norsk kurset for han slik at han kunne begynne.
Å heldigvis gjør han det veldig bra på skolen å får svar på det han lurer på.
Men økonomien blir trangere å trangere (siden vi har møtt en ny utfordring som også koster penger, men det er litt personlig så det vil jeg ikke dele på bloggen). Han trenger virkelig å få seg en jobb snart, eller så kan det jo hende jeg må avslutte mine studier å få meg en jobb, for i en jobb vil jeg sefølgelig tjene mere enn hva jeg gjør igjennom NAV.

Så alt i alt siden han kom så har vi blitt sendt fra ene plassen til andre plassen. Å slik vi har følt det så har vi altid endt opp hos NAV, men dem igjen har sakt at dem ikke kan hjelpe.
Vi er ikke gift fordi at vi synes det var tidlig å gifte seg etter å ha vert sammen bare i 1 år. Men tanken på å gifte oss har streifet meg hvis det er det som skal til for å komme noen vei.
Jeg vil ikke miste kjæresten min pga systemet slik det er. Men om han ikke får seg jobb snart så vet jeg ikke om det er så mange muligheter :/ 

Dette var litt om historien min, mulig jeg kommer til å oppdatere senere hvis jeg kommer på noe som jeg har glemt :) Å hvis du har spørsmål så er det bare å spørre :)

xoxo huttetuu 

HELLAS

23.02.2013 @ 14:41 i Blogg 0 kommentarer

Så har jeg alså bestemt meg for å skrive hvor min kjære kommer ifra siden jeg har fått noen spørsmål anngående det. Fortsatt vil jeg være anonym, å jeg håper at dem som skjønner hvem jeg er respekterer det. Jeg vil etterhvert avsløre min identitet for alle etterhvert. men akkurat nå kan jeg ikke pga noe som sansyneligvis kommer til å skje. Å når det skjer (eller hvis det ikke skjer) så kan jeg si hvem jeg selv er :)

Så som dere sikkert skjønner (for dem som har fulgt med i nyhetene iallefald) så er Hellas konkurs. Situasjonen i hellas er helt ekstrem når det kommer til penger.
Dem er verdens snilleste folk dem som bor der, det er jeg sikker på. Men dem har det tøft der nå.
Slik jeg vet så lider ikke familien til kjæresten min noen nød (akkurat nå uansett). Men pga situasjonen der nede så sier det seg selv at min kjære ikke hadde mye med seg da han kom, å sefølgelig ikke har noe å bidra med så lenge som han er uten jobb.

Så nå vet dere alle hva mitt paradis er :) Hellas er å forblir i mitt hjerte <3 Å språket er bare skjønt å høre på også, men ufattelig vanskelig å lære siden dem ikke bruker latinske bokstaver, men greske bokstaver. Så fram til nå så kan jeg bare skrive "jeg heter malin" med greske bokstaver. ja også nesten hele alfabetet :P
Men språket kommer seg nok garantert :)



Utsikt over en del av Athen :D





 

Bloggtips...

23.02.2013 @ 13:48 i Blogg 11 kommentarer

Jeg ønsker rett å slett at dere lesere kan gi meg litt bloggtips. Hva skal jeg blogge om (utenom den historien jeg først opprettet bloggen for). Sefølgelig kommer jeg til å oppdatere mere på "historien" når det skjer noe nytt, men jeg vil blogge utenom det også.
Så jeg lurer rett å slett på hva dere lesere vil lese om?

- Skal jeg ha spørsmålsrunde?
- Videoblogg (når jeg velger å oppgi hvem jeg er)?
- bilder?  å hvilken bilder?
- Konkuranser (etterhvert)?

Jeg er fortsatt ny på blogging, så hadde vert greit å se hva dere lesere vil se på min blogg :)
Jeg er ikke noen person som er opptatt av mote. Jeg er heller ikke noe opptatt av sminke, så disse tingene blir nok vanskelig for meg å skrive om.
Jeg er vel mere av den typen som liker å gå i det som føles behagelig å gå i. Sminker meg i hovedsak når jeg skal på fester eller ut på noe spesielt.
Å når jeg først bestemmer meg for å dra på shopping, så er det som regel ikke meg selv jeg kjøper noe nytt til, men barna :)

Å sist men ikke minst, om det er noen som intereserer seg for det jeg skriver om å vil følge med videre, så bare legg meg til som venn :)

xoxo huttetuu
 

Bilder på bloggen å lesere?

23.02.2013 @ 09:04 i Blogg 2 kommentarer

Jeg lurer litt på. Hva er det egentlig som får folk intereserte i en blogg?
Jeg for min del leser blogger hvor overskriften intereserer meg, men hvis det er et hav av tekst å ingen avsnitt så går jeg på en måte litt lei.
Det MÅ ikke være bilder der for å fåå meg interesert, men avsnitt er viktig synes jeg.

Jeg er heller ikke en person som legger merke til alle skrivefeil folk har når dem skriver, jeg skjønner jo hva det er dem skriver å det er vel hovedsaken?
Jeg vet det er mange som irritere seg over skrivefeil hos folk, men hva hvis dem har skrivevansker? (jeg sliter selv meg skrivevansker, så selv skriver jeg nok MYE feil)

Anngående bilder. Hvis folk bruker bilder i sine innlegg, er det da viktig for en leser at bloggeren har brukt bare egene bilder? eller er det også ok at personen har kopiert fra google så lenge det er innenfor tema som bloggeren skriver om?
Selv så er jeg veldig fan av bilder. Jeg liker å knipse bilder å dele egene bilder. Men siden jeg foreløbig ønsker å være anonym på denne bloggen så må jeg bruke litt random bilder å også bilder kopiert fra google. Men det meste er egene bilder som jeg bruker, bare at personer ikke vises i bildene jeg bruker.

 

Helt til slutt for å få et bilde med dette innlegget ;) Så vil jeg dele enda et bilde med dere kjære lesere, fra mitt ferieparadis, som forhåpentlig blir mitt hjem en dag i framtiden :D



 

Tidlig morgen

23.02.2013 @ 08:43 i Blogg 0 kommentarer

Siden jeg har vert voldsomt plaget av sterk migrene for tiden, så tok jeg kveld allerede da barna var sovnet i går. For sefølgelig hadde jeg migrene da også.
Jeg tror rett å slett at migrena kommer oftere nå som jeg har mere å tenke på enn før. Kanskje jeg skulle tatt meg en tur til lege for å finne ut hvorfor jeg har migrene i det hele tatt, for det kan umulig være bra å ha migrene opp til 5 dager i uka?
Så siden det ble så tidlig kveld i går, så resulterte det i at jeg var lys våken klokken 7 i morres, det FØR barna våknet :P

Ellers så har vi regn, regn og regn hær jeg bor nå. Men jeg klager ikke, jeg liker regn nå og da for det første. For det andre så får det vekk snøen :D (les, jeg liker IKKE snø)

(kopiert fra google)


 

Sommer snart?

22.02.2013 @ 09:33 i Blogg 11 kommentarer

Sefølgelig er det ikke det, vi er jo bare i Februar. MEN da jeg kom ut i dag for å kjøre mitt minste barn til barnehagen så var det ganske bare veier ute. Å jeg kunne høre fugglene sang :)
Fikk en skikkelig vår følelse inni meg. Må si at jeg virkelig lengter etter sommer å sol nå. Å når sommeren kommer så stikker jeg å kjæresten min til hjemlandet hannes en tur. Blir vel borte i 3 uker siden vi vil ha litt tid med familien hannes, har jo ikke sett dem på 1 år når sommeren kommer.
Å når vi kommer hjem derifra så blir det nok å ta mine barn med å dra på sverigetur.



Mitt paradis. Å hit vil jeg flytte en gang i fremtiden :D 

Mange lurer sikkert på hvorfor vi ikke tar med mine barn på ferien til familien til kjæresten min? Det er rett å slett av den enkle grunn at det er for dyrt. Vi har ikke mulighet til å finne penger til det i år.
Men til neste år så skal dem være med dit. Å da blir det bryllup der også, søsteren til kjæresten som skal gifte seg :) Så det skal vi begynne å spare til allerede i høst. Å om min kjære enda ikke har fått jobb da, så blir nok jeg å finne meg en jobb å avslutte studiene. For jeg har ikke tenkt å gå et år til slik som vi har det nå.



Slenger med et til bilde :) Det er tatt i fjor sommer da jeg var på besøk i hjemlandet til kjæresten min. På dette øyeblikket var vi på tur til stranden, å det var deilige 46 grader ute :)
Jeg forguder virkelig dette landet, språket å alle folkene der <3

 

Lengter du etter sommer? Hvilken planer har du for sommeren i år?

xoxo huttetuu

 

Det er ikke vits i å kommentere hvis.....

21.02.2013 @ 21:18 i Blogg 20 kommentarer

Jeg som har en grunn for min blogg. Alså få fram et poeng om hvordan det er å ha utelands kjæreste som flytter til Norge for å bo med deg.
Utfordringer som hører med dette osv. Jeg synes det er veldig kjipt å få kommentarer som: "fin blogg", "fortsett å blogge", "bra skrevet" osv.

Jeg mener.. Jeg laget denne bloggen for litt under 24 timer siden. Jeg har tenkt på å lage denne bloggen i flere måneder, men i går kveld så bestemte jeg meg altså for å faktisk gjennomføre mine planer om å lage denne bloggen. Jeg skriver innlegg om hvordan tingenes stand er for tiden, hva vi har opplevd så langt osv. Å når jeg da får slike kommentarer som viser at den som kommenterer ikke har tatt seg bryet med å i det hele tatt lese hva jeg skriver, og bare kommenterer noe random for at jeg skal trykke meg inn på deres blogg. Ja da kjenner jeg at jeg blir litt frustrert.

Jeg er helt ny på dette med blogg. Jeg er så langt ikke noen veldig god skriver, og trenger nok litt øving som sansyneligvis mange andre enn meg også har gått igjennom.
Jeg har ikke noe design på bloggen enda heller, fordi at jeg ikke vet hvordan jeg skal designe den i og med at jeg foreløbig ønsker å være anonym. Min blogg ble ikke laget for at folk skal vite min identitet (så langt iallefald). Den ble laget fordi at kanskje andre lesere også er i en nesten samme situasjon som meg, å vi kan dele ting på godt å vondt med hverandre.

Så for dere som bare ønsker at jeg skal trykke meg inn på deres blogg, og ikke bryr dere det gram om hva jeg skriver. bare la vær å kommentere (vel, som om dem i det hele tatt leste seg ned hit å ser budskapet i denne posten).

Til dere andre. Jeg hadde blitt veldig glad for tips til design på bloggen min ut fra det tema som i hovedsak tas opp på bloggen min. Så bare å kommentere. Å om noen vil hjelpe meg med en fin header så er mail adressen huttetuu@hotmail.com

 

xoxo huttetuu 

Tips å råd mottas med stor takk :)

21.02.2013 @ 18:59 i Historien min 5 kommentarer

For dere som ikke har lest mine andre innlegg på bloggen, så skal jeg ta en liten oppsummering slik at dere vet hva saken dreier seg om.

Jeg er i en situasjon hvor jeg er alenemor for 2 barn. Jeg har en kjæreste som kommer fra et annet land enn Norge å snakker per dags dato ikke Norsk.
Etter mye søking på nett og div. etter gratis Norsk kurs så ga vi opp, men mine foreldre hjalp oss med penger til et Norsk kurs.
Vår økonomiske situasjon er veldig trang siden jeg studerer for øyeblikket å mottar penger fra NAV, å dette er i grunnen ikke nok for oss som er 4.
Ikke får min kjæreste seg jobb heller ser det ut som, for han blir enten ignorert over alt, eller så får han beskjed om at han må kunne Norsk enda han prater flytende Engelsk.

Så over til spørsmålet mitt da :)
Er det noen andre som er/har vert i samme situasjon, å har tips om hvor man kan søke for å finne han en jobb hvor han ikke må kunne Norsk?
Hadde også vert ok å se andres erfaring innenfor dette på godt og vondt om hvordan dere har gått fram :)

xoxo huttetuu 

Ned i vekt?

21.02.2013 @ 14:29 i Blogg 4 kommentarer

I tillegg til alle andre bekymringer å utfordringer jeg har i forhold til kjæresten min (les dem andre innleggene på bloggen), så har jeg også sefølgelig mine egene ting også.

Etter 2 svangerskap så har jeg fått en god del strekkmerker pluss at jeg har lakt på meg noen kilo.
Jeg har så lenge jeg kan huske vert litt lubben, men det ble sefølgelig verre etter at jeg gikk igjennom 2 svangerskap.
Jeg søkte via min fastlege om å få dekket operasjon for å fjerne overflødig hud som henger.

Jeg fikk time på sykehuset. Å kirurgen der var veldig hyggelig. Han tok en kikk på magen min å sa at jeg kunne få dekket operasjon, men at jeg måtte ned 6 kilo i vekt for å få den.
Mange vil nok tenke at 6 kilo burde være lett siden det ikke er mye, men for min del så er det ikke så lett.
Jeg har spist relativt sundt etter å ha fått tips og råd fra en ernærings fysiolog, pluss at jeg har trenet. Min vekt da jeg var på sykehuset var 85, å per dags dato er den 86. Det går som en jojo mellom 83 og 86 uansett hva jeg gjør. Det er nesten så jeg føler at jeg må sulte meg selv for å nå mitt mål (dette gjør jeg sefølgelig ikke fordi at jeg trenger energi gjennom mat for å kunne fungere som mamma for mine små).

Treningen min er begrenset siden jeg har en del helseproblemer. Jeg går i fysioterapi nå for skuldre, nakke og rygg. Å må antageligvis få sjekket ut kne å ankel på høyre fot også siden smertene noen ganger er så ille at jeg knapt klarer å trø på foten.
Men jeg trener styrke i armene, sykkler og går fort/jogger på mølla. situps brukte jeg å gjøre, men fysio ga meg beskjed om å la det være pga mine rygg plager.

Er det flere i samme situasjon? Å er det noen som har flere tips til å gå ned i vekt?

xoxo huttetuu 

Sendes tilbake til hjemlandet?

21.02.2013 @ 12:21 i Historien min 5 kommentarer

Etter ekstremt mye arbei å dårlig økonomi i noen måneder nå, så er det uaktuelt å gi opp.
Kjæresten min kom hit fordi at vi begge ønsket å ha et liv sammen, noe som er umulig om han bor i et annet land.
Å da er det ikke så kos når NAV begyner å snakke om at jeg burde sende min kjære hjem. Det er nesten som å be meg slå opp med min kjæreste.
Å dessuten så går han nå på et betalt Norsk kurs som skal avsluttes til sommeren, det ville vert veldig kjipt å avslutte det nå etter alt arbeid vi har lakt i det for at han skulle få dette Norsk kurset.
Å dette VET også NAV om..

Synes det er veldig trist å skal bli motarbeidet i alt man forsøker å kjempe for.

 

Hva er din mening om dette? Å det systemet som er i Norge når det gjelder borgere fra andre EU land som kommer hit på grunn av en kjæreste?

xoxo huttetuu 

Språket Engelsk i Norge.

21.02.2013 @ 10:37 i Historien min 3 kommentarer

Er det virkelig slik at man må leter etter folk som faktisk kan kommunisere på Engelsk?

Jeg mener, vi lærer da Engelsk fra første året når vi begynner på skole. Å noen lærer faktisk også litt engelsk i barnehagen. 
Å fra vi er i skolealder til den dagen vi er ferdig med skole, så har vi Engelsk som et fag på skolen. Vi er MENT å skulle snakke dette verdens språket.

Så jeg stiller meg spørsmål når jeg å kjæresten min er ute. Om det er blandt venner, på butikker for å handle eller når vi er rundt for å levere søknader.
For dem fleste kan/tør ikke kommunisere på Engelsk. Noen prøver i starten når kjæresten min har spørsmål å stille, men så snart folk skjønner at JEG er Norsk så slutter dem å snakke til han å henvender seg til meg istede. Jeg synes dette er rett å slett respektløst av folk siden det var min kjære som startet samtalen å ikke meg.

Min Engelsk er ikke den beste, å jeg klandrer mine lærere fra skolen for dette. Rett å slett fordi at jeg byttet skole da jeg var lita, å dem var kommet lengre i Engelsk undervisningen på min nye skole. Jeg ba om hjelp å det gjorde også mine foreldre, men jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte så jeg ga opp da. Men nå etter jeg ble voksen så har jeg gjort min egen insats for å lære språket siden jeg VILLE lære det. Jeg har altid likt språket å ønsket å lære.
Faktisk så er jeg generelt fasinert av forskjellige språk, og per dags dato så lærer jeg enda Engelsk pluss at jeg lærer morsmålet til kjæresten min.
Å Engelsken som jeg har lært selv på egen hånd har dem siste årene blitt høvelig ok. Mine venner i England skryter iallefald, men det er fortsatt ord som jeg trenger ordbok for å forstå.
MEN jeg kan kommunisere å få fram poenget mitt på Engelsk selv om gramatikken min er litt dårlig.

Men tanke på hvor viktig dette språket er så synes jeg at det er SKAMMELIG når man er ute, å kjæresten blir holdt utenfor i alt fordi at folk ikke vil snakke Engelsk eller ikke kan snakke Engelsk.

Hva er din mening om dette? Er det bortkastet tid på skolen i alle år meg Engelsk undervisning? Bør ikke vi Nordmenn kunne kommunisere på Engelsk?

xoxo huttetuu 

Vinterferie å bil krasj

21.02.2013 @ 00:04 i Blogg 0 kommentarer

Ja denne uken så har et av mine barn vinterferie. Det barnet som går på skole da.
Vi har tilbrakt dagen hjemme å kost oss. Etter at jeg krasjet bilen i går, så kan jeg ikke kjøre med den. Eller det vil si, jeg kan men bør ikke. For blir jeg stoppet så  er det 4000 sure kroner i bot, å det har jeg virkelig ikke penger til. Mangler nemmelig hele frontfangeren, men den snille pappaen min har bestilt nytt, så forhåpentligvis så er bilen fikset allerede i neste uke. Å glad er jeg for det siden jeg er nokså avhengi av den bilen.

Ellers i dag så var min søster å hentet det minste barnet mitt i barnehagen i dag. Vi var invitert på deilig fersk fisk hos mine foreldre, å mine besteforeldre var også der på middag. Så det var en veldig koselig familie samling der.

Kjæresten min måtte reise seg ganske raskt fra bordet, for han hadde lovet å hjelpe en venn av meg med flytting. Å han sa det, det var godt å kunne hjelpe å føle at han var nyttig for noen. (han føler seg sefølgelig nyttig hær hjemme sammen med meg å barna, men ikke på samme viset).
Så mens han hjalp vennen min så tok jeg meg av barnet til vennen min å var hær hjemme med 3 barn totalt. Kjempekoselig.

I 8 tiden ble barnet til vennen min hentet å det var dags for å få mine små i seng, å i dag sovnet dem faktisk ganske så fort til en forandring. Så resten av kvelden har gått til å la tankene fly, lytte til høy musikk også blogget litt sefølgelig.

Men nå er det natt i huset. Jeg skal la hodet falle på puten å få sovet. Dagen begynner nok like tidlig i morgen som altid med 2 søte små som trenger sin del.

Så god natt alle sammen.
xoxo huttetuu 

Registrering hos politiet

20.02.2013 @ 23:40 i Historien min 2 kommentarer

Rett på sak. Kjæresten min ville registrere seg hos Politiet.
Dette rett å slett  fordi at da kan han få 6 måneders opphold fordi at han søker etter jobb.
For per dags dato så må han ut av landet i 24 timer hver 3. måned siden han regnes som turist.

Dette skal i grunnen være en relativt lett oppgave å gjøre, men med vår flask så ble det sefølgelig ikke så lett.
Han fylte ut søknaden på nett å fikk satt opp time på Politistasjonen. Å dagen for møtet kom.
Jeg ble med han dit da, siden jeg er en part av det. Det er på grunn av meg at han i det hele tatt er i Norge nå.

Damen på Politihuset spurte han om han har pass. Som sant er så måtte vi fortelle at det har han ikke. Rett å slett fordi at hjemlandet hannes ikke bruker pass.
I hannes hjemland bruker dem ID kort istede, å dette skal andre land også være informert om så langt jeg vet ut fra internett.
Men damen på politihuset ville ikke høre på meg, for ifølge hun så MÅ han ha pass uansett (kanskje på tide for henne å lese seg opp litt?)
Andre spørsmålet hennes var om han har forsikring. Å som sant var igjen så måtte vi svare at det har han ikke desverre. Men vi fortalte også grunnen for dette.
For i hannes hjemland så har dem gratis forsikring BARE om dem jobber, å siden han ikke hadde jobb der så har han heller ikke forsikring. Å kjøpe forsikring der lar seg heller ikke gjøre med mindre man er rik, for det koster sansyneligvis like mye på en måned der for personforsikring som vi betaler hær på et helt år.

Vi måtte nok gå nokså skuffet ut av Politistasjonen. Han fikk sefølgelig ikke det vi kom før. Men vi måtte gjerne komme tilbake når han hadde ordnet pass og forsikring, eller om han får jobb hær da siden det gjør han til et medlem av den Norske folketrygden.

Så slik er det alså, vi må nok fortsette å ta turene over til Nabolandet en gang hvær 3. måned, som for øvring er en killer for økonomien hær.
Det er ikke slik at bensin for kjøringa er billig, overnatting er også dyrt, og mat må man sefølgelig også ha...

 

Dagens lille utblåsning.
xoxo huttetuu 

Norsk kurs

20.02.2013 @ 23:29 i Historien min 0 kommentarer

Ja, et helt lite kjapt innlegg om hvordan min kjæreste fikk seg Norsk kurs omsider.

Hvis dere har sett det forige innlegget mitt, så har kjæresten min gjentatte ganger fått høre at han MÅ kunne Norsk uansett hvor han vil eller prøver å søke jobb (fra dem få han har fått svar ifra på øyeblikket når vi har vert der da).

Da vi skjønte at det var håpløst for han å finne seg jobb uten å kunne språket, så begynte jeg å søke rundt etter gratis Norsk kurs. Første tanken om jobb var jo at han skulle tjene seg penger til å starte Norsk kurs siden det er ganske dyrt, men dette gikk jo ikke.
Så etter dager å uker meg leting å søking på internett så ga jeg opp. Jeg kunne rett å slett ikke finne noe gratis Norsk kurs, for selv de Norsk kurs som var internett basert var relativt dyr, å mere enn hva lommeboka mi kunne klare.

Så vi tok turen til NAV igjen. For å spørre om det var noen mulighet for at dem kunne hjelpe han med Norsk kurs, men sefølgelig fikk han jo ikke det. For å få Norsk kurs via NAV så må han være flykning, som han sefølgelig ikke er. Igjen irriterte jeg meg på hannes vegne. Skulle dette være slutten på vårt forhold? Måtte han dra tilbake til hjemlandet sitt av denne grunnen? Jeg kunne vel ikke leve et avstandsforhold med en som bor i et annet land? vi ville jo sett hværandre bare en gang i året da. Hva i alle dager skulle vi gjøre da?

Sefølgelig øver vi MASSE på Norsk hjemme også. Han snakker flytende Engelsk foresten. Men siden ikke Engelsken min er perfekt, så er det ikke like lett for meg å forklare han alt av "regler" i det Norske språk, eller hvorfor vi sier ting slik å slik når dem på Engelsk sier det på en helt annen måte. Så for å lære seg å faktisk snakke Norsk så trengte han et Norsk kurs. Men alt så jo rimelig mørkt ut.

Heldigvis for oss, så har jeg en mamma å en pappa som synes synd i oss tilslutt for den knipa vi sto i, så dem betalte Norsk kurset hannes. Det er på kveldstid en gang i uken å han gjør det veldig bra ifølge Norsk læreren sin, han er iallefald kommet MYE lengre i boken enn resten av klassen han er i. Han står på å prøver sitt aller beste, å det gir resultater. Men selv om han gjør det bra på skolen, å kan si noen setninger på Norsk hær hjemme så kan han fortsatt ikke føre en samtale på Norsk. Som igjen betyr at ingen vil gi han jobb enda.
Å det er klart at det er tungt for min del med tanke på økonomien.

Jeg krysser fingre å ber til høyere makter at noen snart vil være så snill å gi han en sjanse på en jobb selv om han ikke kan snakke Norsk riktig enda, for han kommer til å snakke Norsk etterhvert. Å etter min mening så ville han nok lært enda raskere om noen ville vert så snill å hjelpe han med en jobb, for da ville han hørt enda mere Norsk prat om dagene.

xoxo huttetuu 

Tung Tid

20.02.2013 @ 23:13 i Historien min 2 kommentarer

Ja litt om meg, for at dere skal skjønne situasjonen litt bedre.

Jeg er en helt vanlig jente, som har levd et nokså "unormalt" liv til nå,
Jeg har opplevd MYE på godt å vondt, noe har lagt igjen sine spor (også dette på godt å vondt) å noe har rett å slett gått helt i glemmeboken å blitt vasket vekk.
Jeg er en nokså ung mor til 2 fantastiske barn, og vi har hatt det relativt godt hele veien. Jeg elsker barna mine å kunne ikke vert foruten noen av dem. Å selv om dem er i den verste trassalder hvor testing av grenser er på sitt verste, å jeg blir nokså sliten av dem til tider, så er de også det som gir meg livslyst.

Så over til hva jeg rett å slett trenger å få "brølt" fra meg i dag da. For om lag 1 år siden så traff jeg min kjære. Han er ikke norsk, men jeg ønsker ikke å navngi hvor han kommer ifra siden det vil si noe om hvem jeg er. Han er uansett fra et annet EU land å bodde der inntil at vi bestemte oss for at han skulle flytte til Norge. Vi ønsket å ha et forhold så normalt som mulig, hvor vi faktisk kan treffe hverandre å la kjærligheten blomstre enda mere. Så jeg fortalte han at jeg ikke trodde at det skulle bli noen problem for han å finne seg jobb hær i Norge som han kunne ha mens han lærte seg språket. 

Men alså, det var jo ikke så lett gjort som sakt. Han pakket sakene sine å kom flyttende hit etter overtalelse fra meg. Å jobb jakten var i gang. Han leverte søknadder overalt hvor jeg kunne tenke meg at han kunne ha en sjanse på jobb. Men uansett hvor vi møtte opp så fikk han det samme svaret: "for å jobbe hær så må du kunne Norsk", eller så fikk han beskjed om at dem skulle se på søknadden hannes for så å svare senere, eller så sendte han mailer med søknadder. For å si det sli, så har han per dags dato kanskje fått en mail med avslag, ingen mailer med positivt svar, å resten svarer ikke i det hele tatt.
Vi var innom et vaskebyrå som hørtes VELDIG lovende ut å klar for å ta han inn til samtale, inntil at dem skjønte at han ikke kunne Norsk. Da vart han sendt ut igjen...(Må man kunne snakke Norsk til en vaskekost åsså nå for å få jobb i et vaskebyrå? som om vaskekosten må skjønne språket for å kunne brukes til å moppe gulvet etc.)

Jeg håper så inderlig at noen vil gi han respons snart. Jeg håper så inderlig at han kan få seg en jobb å selv føle at han blir sett, for slik det er nå så føler han seg som en belastning på meg samtidig som at han føler seg usynelig blandt alle andre (dette pga at han ikke får svar på jobbene han søker).
Å selv om jeg forteller han at han IKKE skal føle seg som en belastning fordi at det var JEG som overtalte han til å flytte hit, så er det jo klart at økonomien går hardt for seg hær å vi lever på et veldig stramt budsjett.

Vi har også vert på NAV for å se om dem kunne hjelpe oss. Ikke for å gi han penger eller noe slik, men til å finne han er jobb slik at han kan tjene sine egene penger. Men slik som regelverket per dags dato er i dette landet, så får han INGEN hjelp fra NAV til noen ting.
Jeg er på ingen måte rasist, men jeg kjenner jeg blir irritert på vegne av min kjæreste når jeg vet at han ville fått hjelp hvis han var flykning fra iraq, men siden han er EU borger så skal han bare glemme alt som heter hjelp.
Å jeg er irritert for meg selv også, fordi at jeg synes det rett å slett er uretferdig at det skal være SÅ vanskelig for en jente som meg når man kommer til en situasjon hvor man forelsker seg i noen som kommer fra et annet land enn Norge.

Selv lever jeg på penger fra NAV for øyeblikket fordi at jeg studerer, og jeg lurer på om jeg virkelig må gi opp studiene å finne meg jobb istede slik at jeg faktisk skal ha nok penger til å forsørge min lille familie. For slik det er nå så er det HARDT. 

Forsiden Om meg Fødselshistorie 1 Fødselshistorie 2 Facebook Kontakt meg

Malin Lauritsen

Malin Lauritsen 27, Bodø
Huttetuu@hotmail.com er min mailadresse hvis noen vil kontakte meg

Instagram

Søk

Widgets

hits