Arkiv mned: mai 2016

FOR EN STRÅLENDE 17.MAI

18.05.2016 @ 21:42 i Blogg 0 kommentarer

I går morres var vi oppe ganske så tidlig. Jeg tror faktisk klokken var rundt halv 7 selv om vi ikke skulle levere ungene (min sønn og mi lillesøster) på skolen før 09.40. Men det er veldig kjekt med god tid på morran da.

Det første vi gjorde etter vi forlot huset var å slippe ungene av sammen med klassene sine, også lete etter parkering for å dra å se barnetoget. Siden vi var ute i god tid så fikk vi jammen sett barnehagetoget også. Mens vi sto å ventet på at barnetoget skulle komme kom det også haggl ned fra himmelen. Hva i alle dager?! haggl i midten av Mai!!

Jeg fikk sett begge barna mine i toget heldigvis, for både skolen til min sønn og min datter gikk samme ruten (datteren min hadde pappa 17.Mai). Etter barnetoget var det meningen at vi skulle på skolen til sønnen min på cafè mens min sønn fikk være med på konkurranser, men siden han insisterte på å dra dit sammen med en av bestekompisene sine så dro vi til mine foreldre. Også kom min sønn til oss når han var ferdig på skolen.

Hos mine foreldre var vi invitert til koltbord. Masse god mat med andre ord. Å jammen kom mine besteforeldre dit også, så vi ble noen stykker som besøkte mine foreldre. Å der ble vi på besøk nesten helt til vi skulle å se borgertoget. Til borgertoget fikk jeg datteren min hjem også siden pappaen hennes ikke skulle se borgertoget.

Min pysete greker valgte å være hjemme istedenfor å se borgertoget. Han hadde fått nok snø ila. en dag da vi så barnetoget. Å min sønn valgte av samme årsak å være hjemme. Så gutta boys koste seg hjemme i varmen mens vi tøffe jentene dro for å se borgertoget (nå skal det sies av vi dro fordi at jenta mi hadde veldig lyst på masse russekort. Og det fikk hun så klart også, så hun viste stolt fram til alle sammen hvor mange hun hadde fått).

Etter borgertoget måtte bare jenta mi å jeg dra å kjøpe oss softis. Hva er vel 17. Mai uten softis? haha... Det ble bare på oss også siden både min sønn og samboer ikke er noe glad i is generelt. 

Til sist fikk jeg også dratt en liten tur til ei veninne for å treffe et av mine gudmor barn, hannes lillebror og foreldrene demmes. Det var så hærlig å treffe de igjen nå når de er i byen, for de har flyttet, så jeg ser dem ikke så ofte da.



Hva gjorde du på 17. Mai?

SKJETEORIEN

18.05.2016 @ 10:08 i Blogg 2 kommentarer

Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

 

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

 

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

 

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

 

I det øyeblikket ble skje-teorien født.

Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

 

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

 

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

 

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

 

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

 

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

 

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

 

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.

 

Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

 

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

 

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

 

Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

 

Kjære leser. Uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon - nyt og vær glad for hver eneste èn :)

Forfatter: Christine Miserandino

Synes denne er veldig fin. Ikke fordi at jeg har så få skjeer som mange andre, men fordi at det gir folk en mulighet til å forstå hvordan enkelte har det. Å jeg har nære og kjære som har det akkurat som dette. 

VASKE BABY MED SANDPAPIR

17.05.2016 @ 00:13 i Blogg 1 kommentar

I flere år har jeg hørt om hvordan man kan bruke våtservietter for barn til å vaske av sminke, men det var først i dag da jeg gikk tom for sminkefjerner at jeg bestemte meg for å teste ut disse våtserviettene. 



I flere år har jeg brukt våtservietter på mine barn. Ikke hele tiden siden jeg er mer fan av vaskeklut med vann på, men når man er ute så tyr man gjerne til den lette løsningen med våtservietter. Både på en babyrumpe full av besj, eller i ansiktet fult av matrester når barna har spist. Å selv nå etter at barna mine er blitt større har vi enda våtservietter i hus. Ikke fordi at de egentlig blir brukt, men bare fordi at det er kjekt å ha?!

Men så tilbake til dette med å fjerne sminken da. Der jeg sto å skulle fjerne sminken min gikk det opp for meg. Det kjentes faktisk ut som at jeg sto å vasket ansiktet mitt med sandpapir. Jeg tuller ikke, det var faktisk vondt å vaske vekk sminken med disse serviettene her. Så da begynte jeg å tenke på alle barn som vaskes daglig med disse serviettene.

Serviettene jeg brukte var pampers sensitive (sensitive hvor?!). Å nå har jeg bestemt meg for at iallfall jeg skal teste ut våtservietter på meg selv før jeg vasker barn med de igjen. Å disse pampers serviettene har jeg ikke noe lyst å vaske barnehud med! Så neste gang jeg bestemmer meg for å kjøpe våtservietter så tester jeg heller ut et annet merke.

Har du noen gang prøvd å vaske deg selv med serviettene som du vasker barn med? Å hva er din erfaring?

MITT NAVN ER FIBROMYLAGI

16.05.2016 @ 12:16 i Blogg 3 kommentarer

Kom over denne og følte for å dele den. Jeg skal selv til utredning for å finne ut om det er Fibromylagi jeg har!

Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet.
Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.

Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .
Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume?? men uansett grunn, 
så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag. Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er
En del av dem kommer til å si ting som ?Åh, du har bare en dårlig dag!? eller ?Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden.?
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå.
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett ?normalt? menneske og har glemt hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.

Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom

Jeg kjenner nok ikke meg selv igjen i alt som står i teksten, men mange som har Fibromylagi sliter med en eller fler av disse tegnene. Synes dette er en fin tekst for at andre skal forstå hvordan enkelte har det. 

LIV OG RØRE FRA MORGEN TIL KVELD

15.05.2016 @ 23:20 i Blogg 0 kommentarer

Dagen i dag startet som alle andre dager. Ila natten hadde ryggen stivnet til, så smertene ble selvfølgelig en del av frokosten min. Det går greit, jeg har blitt vant til slik start på dagen. Det var lillemor som vekket meg i dag, hun kom glad og lykkelig inn på rommet for å spørre meg om det var greit at hun spiste av potetgullet på bordet som har stått der siden i går. Jeg sto opp å fikk i jenta frokost før hun fikk lov å forsyne seg av potetgullet.

Til tross for en smertende og stiv rygg så var det bare å komme i gang med dagens gjøremål. Oppvaskmaskinen som ble satt på i går kveld skulle tømmes, og frokost oppvasken skulle inn. En maskin med klær skulle legges sammen og fint inn i skapet, og støvsuging måtte til. Og det tok ikke lang tid før jeg hadde en ekstra unge her, for lillemor fikk besøk også.

Utover dagen begynte også hodepinen å melde sin ankomst, men det fikk så være. For i dag hadde jeg planene klare. Tivoli er nemlig i byen nå i anledning 17. Mai, og siden lillemor er hos pappaen sin på 17. Mai så ville jeg ta henne med på tivoli i dag. I morgen kan vi ikke siden vi skal i bursdag til min mamma. Jeg fikk laget middag før vi skulle avgårde. Kjøttboller i brunsaus (barnas favoritt), men den hjemmelagde brunsausen min ble litt misslykket siden jeg klarte å ta feil glass krydder i. Så det ble sitronpepper istedenfor peppermix haha. Barna spiste det da allikevel, så det ble ikke så ille.

Etter middag var det bare å komme oss avgåre. Henriette storkoset seg på tivoli, hun elsker karuseller. Inge-A storkoste seg han også med pilkasting og popkorn, han liker ikke karuseller i det hele tatt han. Men kos ble det uansett.




(hvis du synes mannen ser missfornøyd ut så var han ikke det, han syntes bare det var veldig kaldt han... "grekere" haha)

Etter tivoli fikk vi kaffe besøk av Nikos å mammaen hans, her må vi bare møtes mens vi har mammaen til Nikos her, for de drar nemlig med flyet til Hellas begge to om Torsdagen. Flaks for miss Maria at hun får med seg Norsk 17. Mai før hun drar.

Å kvelden ble avsluttet med at Henriette fikk ha noen veninner på besøk for filmkveld. Inge-A syntes lite om å se film med 5 jenter, så han stakk inn på rommet med laptoppen for å spille å skype med klassekameratene sine han.



Hvordan har din dag vert?

NÅR KROPPEN SMERTER

15.05.2016 @ 13:41 i Blogg 18 kommentarer

Dag inn og dag ut, uke for uke, måned for måned, og år for år. Jeg prøver hele tiden å være på topp for de rundt meg. Huset må ryddes hver dag. For de fleste er husarbeid lett, for meg kan det være tungt. Jeg gjør det, det forventes av meg, det er bare slik det er. Men jeg legger ikke skjul på at det er slitsomt. 
Hvorfor er det så slitsomt? Fordi at helsen min hele tiden jobber imot meg. Ingen kan se hvor mye hver en muskel i kroppen verker til alle døgnets tider, men smerten er der. Ingen kan se når hodepinen slår til, men den dunker meg kraftig i hodet. Ingen kan se hvordan energien stakk avgårde på ferie, men jeg kjenner at den mangler.

Ingen ser tårene i øynene mine når jeg drar avgåre på treninger med jenta mi når hodet verker som verst. Å hvis de ser at tårene presser på, så vil de nok tenke at det er helt andre grunner enn sterk hodepine som får tårene til å presse på. Jeg gråter ikke, jeg har lært meg å til dels takkle smertene, men hodepinen får tårer til å presse på allikevel. Barna mine vet at mammaen deres er plaget med sterk hodepine i ny og ned, og de er flinke til å ta hensyn når mammas hode verker som verst. Men de ser også at mamma er der for dem uansett hvor mye smerter hun har. 

I 3 lange år nå har jeg slitt med helsen. Jeg har vert så mye inn og ut av legekontoret, at jeg tror jeg er stamgjest der nå. Jeg moter meg opp å trosser redselen for legekontoret i flere uker før jeg går inn. Når jeg endelig går innenfor dørene har jeg motet oppe "kanskje denne gangen de finner ut hva som feiler meg". Jeg går et skritt fram, men det slår aldri feil. Når jeg drar ut fra legekontoret igjen så er jeg to skritt tilbake. Jeg vil grine, jeg vil rope, samtidig som jeg ikke vet hva jeg vil. Men fortvilet er jeg. Hvorfor blir jeg ikke tatt på alvår? Hvorfor klarer ikke legen å finne ut hva som feiler?

Jeg elsker familielivet, og jeg elsker å bruke den energien jeg har på barna mine, mannen min og hjemmet vi bor i. Men jeg skulle så gjerne ønsket at der var nok til å gjøre enda mer. Det er tungt å sitte hjemme å ikke jobbe. Jeg vil jobbe. Jeg har prøvd meg i jobber, å da gir jeg ALT. Jeg gir virkelig alt fordi at jeg elsker å være nyttig og få til. Men etter å ha gitt alt i noen dager så svikter kroppen meg. Smertene tar over å suger energien ut av meg. 




 

FREKKE TELEFONSELGERE

13.05.2016 @ 09:36 i Blogg 0 kommentarer

.
 

Jeg vet at det å være en telefonselger også er en jobb, de er bare mennesker som alle andre, mennesker som trenger penger til livets mange utgifter. Men er det virkelig nødvendig å være så frekke på telefonen? For jeg tror helt ærlig talt ikke at de får solgt noe mer når de er frekke.

For litt siden fikk jeg telefon fra et selskap som lovet meg billigere strømpriser enn det jeg har i dag. Damen på telefonen startet rimelig høfflig

- Hei, er jeg kommet til Malin Lauritsen?
- Ja men så flott, jeg lurer på hvordan strømselskap du bruker i dag?
- ja, for det jeg kan tilby deg nå er fastpris på strøm året rundt, og det sparer man penger på spesielt om vinteren

Vel å bra sa jeg, men jeg er litt spesiell, jeg liker å ha regning på strøm og nettleie i sin helhet. Kall meg gjerne rar, men slik liker jeg det. Så jeg sa klart ifra til damen at jeg ikke var interessert av denne grunnen da. Men hun gav seg ikke.

- Men dette er noe vi holder på å ordne nå, slik at uansett strømselsskap man velger, så skal man fortsatt kunne få regningen i sin helhet.
- Mens du venter på at den nye ordningen skal komme i gang, så er det bare å gå inn i nettbanken å ordne avtalegiro
- Ja, men det er jo ikke noe vanskelig å ordne avtalegiro. Da går det automatisk i nettbanken med strøm, også får du jo bare ei regning på nettleie akkurat slik som du ønsker.

Jeg forklarte damen at jeg virkelig ikke var interessert i dette tilbudet nå. Men at hun kunne jo ringe tilbake til meg når det var blitt ny ordning på dette med regning, så kunne vi snakkes om det da. Men fortsatt ville hun ikke gi seg til tross for at jeg gjentatte ganger hadde sagt at jeg ikke var interessert. Så tilslutt jattet jeg bare med henne til hun var ferdig å snakke før jeg takket atter en gang for tilbudet hennes, å tilslutt var hun jo nødt til å legge på. Men hun var pågående til siste sekund, og lo av meg i telefonen gjorde hun også.

Greit at damen syntes jeg er teit som takker nei til et tilbud for den grunnen jeg hadde. Men det er mitt ønske, og hun må respektere det. Og uansett hvor teit hun synes jeg er, så gir ikke det henne rett til å le av meg i telefonen. Det er jobben deres å selge, men uten respekt for menneskers ønsker, så nekter jeg å tro at salget blir så bra som de håper på.

Så hvis du er telefonselger, husk at et "nei jeg er ikke interessert" eller et "nei takk" faktisk betyr nei. <<Get over it>> å prøv å ringe neste kunde da. Å hold dere for gode til å være frekke, frekkhet gir dere bare et dårlig rykte!

- Bilde lånt fra google

HUTTETUU OM SOPHIE ELISE (ER HUN EN DRITTUNGE?)

12.05.2016 @ 23:01 i Blogg 1 kommentar



I kveld gjestet Sophie Elise City Nord i Bodø, og i flere dager har jeg tenkt på om jeg skulle dra å se henne live eller ikke. For egentlig liker jeg ikke Sophie Elise spesielt godt. For meg har hun alltid virket som en skikkelig bortskjemt drittunge. Helt ærlig, og jeg fikk vel litt feelingen etter noe som skjedde på Twitter for et par år siden. 

Men jeg valgte allikevel å dra for å se henne da, sammen med lillesøsteren min (lillesøsteren min har vel egentlig heller ikke vert spesielt fan av Sophie).
Så der sto vi da for å se denne bloggberta fra Harstad på en scene her i lille Bodø. 
Må bare få inn litt kritikk mot City Nord for veldig dårlig lyd i starten, tror nok det var mange som dro fordi at de verken kunne se eller høre Sophie.

Uansett. Der jeg sto å så på Sophie snakke så slo det meg hardt i hodet, at denne jenta er jo overhode ikke slik i virkeligheten som det jeg har sett henne i sammenhenger på sosiale medier. Denne jenta virker jo faktisk som en veldig voksen og fornuftig jente. Jeg vet jo at hun er fornuftig i alt arbeid hun gjør, men at hun faktisk behandlet all fans som sto der slik hun gjorde, det overrasket meg faktisk veldig mye. For jeg hadde helt ærlig ikke trodd det. Ikke etter inntrykket jeg har hatt av henne tidligere.



Hun virket for meg som ei litt usikker jente når det kom til stykket, og hvis jeg hørte riktig så tror jeg faktisk at hun sa at hun var det også (beklager om jeg hørte feil, men lyden var som sagt ikke den beste). Jeg og flere kunne se en skjelvende hånd som fikklet veldig med håret mens hun satt og pratet, men hun hadde helt klar og tydelig stemme allikevel (iallefall det jeg kunne høre av lyden fra høytalerne haha). 

Jeg synes Spohie er veldig tøff som kommer slik for å snakke om sitt liv til så mange fans som møtte opp på City Nord i dag. Hun har tidligere fortalt på egen blogg om tidligere angstanfall, og da må jeg si at det står enda mer respekt av å stille opp slik som hun gjorde. Og hadde hun vært på scena lengre enn hun gjorde så hadde jeg ikke hatt imot å stått og hørt mer på henne.



Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle lage et skryteinnlegg av Sophie, virkelig. Men etter å ha sett den jenten hun var på scenen i dag så synes jeg hun fortjener det. Jeg tror også at det garantert er mange som har et forvrengt inntrykk av henne pga. det imaget hun gir av seg selv. Jeg hadde iallfall det helt til i dag. Å nå kan jeg også si at mitt intrykk er ikke lengre at hun er en bortskjemt drittunge, men en fornuftig frøken, en jente som vet å sette pris på det hun har, og som også har noen helt vanlige drømmer som "alle andre" har.

All ære til deg Sophie Elise, og unnskyld fra meg til deg for all dritten jeg har trodd om deg tidligere. Du virker god å snill, så fortsett med det.

WHAT DO I EAT-CHALLENGE

01.05.2016 @ 23:41 i Blogg 0 kommentarer



Henriette fikk virkelig sansen for challenge, så hun kom å maset på hva vi kan finne på i dag. Jeg fikk nok av griseri i går så da var det bare å finne på en challenge som ikke gav så mye gris. Å hva kan vel da være bedre enn <hva spiser jeg challenge>? Storebror ville egentlig også bli med på den, men han feiget ut i siste sekund, så derfor ble han tilskuer istedenfor haha.

Så nå avslutter vi en fin helg med enda en challenge. Kos dere!

Vi var forresten også på grilltur i dag siden snuppa er så godt som frisk igjen. Å på grillturen ble det noen challenges også for både voksne og barn. Lik innlegget om du vil se video av det også.

GRESK PÅSKE

01.05.2016 @ 11:53 i Blogg 0 kommentarer

Nå er det Gresk påske dere, og det feires så klart litt siden Nikos har mammaen sin på besøk her i Norge. Natt til i dag ble Jesus oppstandelse feiret. Dette feirer de med å spise innsiden av et lam, men det spises ikke før klokken 12 på natten. Så jeg å min lille familie var invitert over til Nikos for å spise sammen med dem, men siden lillemor var syk og Dimitris var på jobb, så var det bare meg som dro da. Så var mi lillesøster barnevakt for barna mine.

Etter som jeg har skjønt så skal egentlig lammet grillet på bålet søndag etter jesus oppstandelse, men lammet kan jo ikke grilles helt med alt av invollet inni. Så de får ut innsiden av lammet som de lager noe mat av på natten. Å dette spiser de etter 40 dager med en slags faste (har ikke helt skjønt hva faste betyr for dem). 



Jeg hadde mine mistanker om hva det var vi skulle spise, men jeg gav allikevel klar beskjed om at de ikke fikk lov å fortelle meg før vi var ferdig å spise. Jeg tviler nemelig på at jeg ville spist den lever suppen hvis jeg hadde vist på forhånd. Men det du ser er altså den lever suppen, lammekjøtt (vi hadde nok kjøttet også siden vi ikke kan grille et helt lam over et bål her da), tsatziki, fetaost, salat, brød... ja. En koselig sammenkomst var det iallfall.

I dag var tanken å ta barna med ut for grilling. Men får se lillemor litt ann. Hun har vert feberfri siden i går morres, men det rant ut av øynene hennes hele gårdagen. Så siden det ser ut som den renningen ut av øynene har så godt som stoppet så er jeg usikker på om det beste er å holde en siste dag inne, eller om vi sjanser på en tur ut uten at det blir verre. En ting er iallfall sikkert, det hadde vert godt for henne med en tur ut siden hun har vert inne siden Onsdag. 

7 SECONDS CHALLENGE

01.05.2016 @ 10:36 i Blogg 0 kommentarer



 

Siden lillemor har vert syk i noen dager, så ville tanten gjøre noe gøy med henne. (for vi kan jo alle være enig om at det er kjedelig å være hjemme og syk). Tanten kom med den geniale ideen om å stille spørsmål til hverandre, og taperen skulle få et egg i hodet (50-50% sjanse for kokt eller rått egg). Lillemor fulgte opp med at de kunne bruke fler ting enn bare egg da.

Som sagt så gjort. Plutselig var de i full gang med å rigge seg til med forskjellig. Egg, mel, kanel og rømme var det de hadde bestemt. Å for å gjøre det lettere for lillemor så ble det 7 seconds challenge istedenfor spårsmål. En ting er iallefall sikkert, jeg godtok det en gang, men med såååå mye gris så skjer det ikke igjen haha. Tror jeg brukte opp mot en time på rengjøring etter jentene!

Her er iallfall videoen. Jentene her har sett den flere ganger, og ler like mye hver gang. 

 



 
Henriette var i full gang med å planlegge noe nytt rett etter hun var dusjet ren. Så dette falt virkelig i smak hos henne (hvilken barn liker ikke slikt griseri?).

Følg meg gjerne på facebook 
 

hits