Arkiv mned: september 2013

ALDELES IKKE FEIL

30.09.2013 @ 10:20 i Blogg 3 kommentarer

I dag sto jeg opp klokken 7 å stekte lapper til frokost. Falt i smak det hos både store å små. Å jenta mi som vanligvis er veldig treg med å komme seg opp av senga på morningen var absolutt ikke treig i dag

Håper alle får en fin start på uka :) det gjorde vi

Huttetuu

SÅ RØRT Å FØLSOM MAN KAN BLI DA

28.09.2013 @ 16:25 i Blogg 5 kommentarer

Må være en av de søteste reaksjonene æ har sett på en overaskelse. Er du er veldig overfølsomt menneske som meg, så regn med at det kommer noen tårer :)

Del gjerne innlegget slik at flere får sett denne hærligheta <3

Huttetuu

EN ER EN, OG TO ER TI.

28.09.2013 @ 09:57 i Blogg 1 kommentar

Vi har vel alle hørt dette ortaket flere ganger. Jeg ble inspirert til denne posten av en diskusjon på en venns facebook profil.

Min venn mente da at det var MYE lettere å ha flere barn enn det er å ha bare et når man er alenemamma. Jeg sa meg jo så klart helt uenig. Jeg har vert alene med både et barn, og også alene med 2 barn. Jeg VET hva det vil si å ha flere barn. Ordtaket stemmer kanskje ikke, for to er jo ikke som ti. Men man merker helt klart både på det ene å det andre at det er mere krevende å ha flere barn.


Da det var bare et barn i hus så kunne jeg bruke all min tid på han. Jeg trengte ikke å tenke på andre enn meg selv å han hvis vi skulle noen plass. Nå med to barn så kan jeg for eksempel ikke dra ut med gutten hvis jenta er syk, eller omvendt. Det er jo greit for gutten på 8 som kan gå ut når han vil å leke sammen med kompiser, men hvis gutten er syk så kan ikke jenta mi bare løpe ut alene. Det synes jeg hun er for lita til enda siden vi bor midt i sentrum.
Da jeg hadde bare gutten så hadde han ingen å krangle med bortsett fra tanten sin når dem var sammen, men nå som jeg har to barn så kan søskenkrangelen gå så bustene fyker siden de er sammen hele tiden når vi er hjemme. Å da blir det jo sefølgelig en del mere skriking enn det ellers ville blitt hvis jeg hadde bare et barn. "MAMMA han tok MIN leke", "MAMMA ho slo meg", "MAMMA,MAMMA,MAMMA"
For ikke å snakke om travle morninger. Med et barn er det rimelig lett å gjøre seg klar til å komme seg ut av døren for å rekke skole, barnehage, jobb ol, men med to da? Først skal mat smørres til de begge, så er det å minne minstepia om å spise maten sin fordi at hun blir for opptatt med å småerte storebroren sin. Når maten er over så er det litt tid for morgen barnetv før skole å barnehage, men må nok sikkert minne gutten 3 ganger på at han må gå å kle på seg fordi skolen starter snart, for så å prøve å stoppe minstepia fra å leke katt å mus med storebror sin sko i ene hånden å lua i den andre hånden. Når storebror endelig er kommet seg avgåre til skolen så er det å få gjort minstepia klar for barnehagen, men hvor ble hun av da? Joda, da er det gjemsel som står på planen hennes, for hun har nemmelig IKKE tenkt å dra i barnehagen.
Så er det jo fritidsaktiviteter. Gutten går på fotball med kamper å turneringer, for ikke å glemme treningene. Jenta skal begynne på cheerleading. Skal man så dele seg i 2 for å kunne stille opp begge plasser hvis gutten har kamp samtidig som jenta har trening, eller omvendt? Eller hvis den ene er syk når den andre skal på noe? For man har jo ikke bare et barn å tenke på lengre, nå er det to som trenger deg der.

"jeg vet hva det vil si å ha flere barn fordi at jeg har vert dagmamma, pluss at jeg har hjulpet venner med å passe deres barn veldig ofte". Egene barn å andres barn kan overhode ikke sammenliknes overhodet. Jenta mi er spinnvill når hun er sammen med meg, og hun tester sine grenser hver eneste dag. Men så snart hun er sammen med noen andre enn meg så er hun verdens greieste å ha med å gjøre. Barn vil sansyneligvis kun teste grenser på foreldre eller andre som står dem veldig nært. Så om du passer din venninnes barn, en eller ti så kommer det til å bli lettere fordi at de ikke vil teste grenser. Du er ikke forelderen, å det er ikke du som bestemmer deres grenser. Derfor vil de oppføre seg bedre sammen med deg.
"Mitt barn har besøk hele tiden, både på dagtid å overnatting. det er mye lettere fordi at da har hun noen å leke sammen med". Ja, når det er venner så er det venner. De kan ha sine krangler seg imellom, men vennene vil alltids skjønne at alle leker tilhører bare barnet de er på besøk hos. Å de vet også det at de kan fort bli sendt hjem igjen om de ikke oppfører seg. Har du derimot to barn så kan du ikke bare sende den ene ut når de krangler om noe. Nei, nei, nei, så lett er det nok ikke :)

"Å ha et barn er det samme som å ha to heltidsjobber, man har aldri ferie fra mamma (jobben)". Nei nei nei. Det å være mamma er superkoselig å fantastisk. Man kan så klart bli sliten som mamma også, MEN absolutt ikke på samme måte som når du er i en jobb. Når man "bare" er mamma så kan man faktisk sette seg ned å slappe av når man føler for det. Man kan la barna gløtte på TV mens man selv ligger langflat på sofaen med barnet i armkroken. Det er noe du ALDRI kunne gjort i en jobb. Er rimelig sikker på at sjefen din ville gitt deg fyken fort da ja. Har du kvelds eller nattjobb så kan du ikke bare legge deg ned å sove på jobb (bortsett fra hvis du er sovende nattevakt så klart), mens når du er "bare" mamma så sover du om natten å våkner når barnet trenger deg.

Å være mamma er den mest fantastiske "jobben" jeg har fått. Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten noen av mine små. Å selv om jeg kan bli helt utslitt til tider, så er det helt klart verdt det. Det er mye mere jobb å ha to enn å ha bare en, men jeg ville ikke gått tilbake til å ha bare en av den grunn ;) Å jeg er helt klart uenig med både ordtaket å utsagnet om at det er som å ha to heltidsjobber når man har barn.

Mine to skatter som betyr verden for meg <3 

Hva er din mening på området?

Huttetuu

NU KOMMER VINTEREN

26.09.2013 @ 13:41 i Blogg 1 kommentar

Hardt å innrømme, men slik er det vert år!
For øyeblikket har vi sol fra skyfri himmel, men kulden er der allikevel. I morres var det så kaldt at man fant is på bilvinduene :(

Men sett fra den lyse siden så synes jeg høsten har så mange fine farger. Er bra nydelig ute egentlig :)

Isete på bakken. Er det ikke nydelig da?

Her ser dere bilvinduet mitt i morres :)

Mere hvitt på bakken

Så hvordan er det der du bor? 

Huttetuu


 

OREO VS NONSTOP

24.09.2013 @ 14:57 i Blogg 7 kommentarer

Spørsmålet er enkelt. Oreo VS Nonstop?

Barna mine har fått virkelig sansen for disse. Min sønn liker bare den med Nonstop fordi at han ikke liker Oreo i det hele tatt. Min datter har også Nonstop som favoritt, men hun spiser gjerne Oreo også. Jeg for min del spiser ingen av dem siden jeg ikke er noe Yoghurt menneske i det hele tatt :P 

Men dette er jo så klart ikke noe barna får daglig da. Synes egentlig at det er unødvendig å lage slik tull når vi har så masse søtsaker rundt allikevel. Men siden det alt er kommet, så gleder jeg barna med dette av og til da siden de er veldig glad i det. Hva synes du om at det er produsert yoghurt med slike søtsaker i?

Huttetuu

SKATTENE MINE <3

23.09.2013 @ 17:46 i Blogg 0 kommentarer

Ungene var veldig fasinert av endene i dammen da vi gikk tur i går. Tror det var 26 ender Inge-A kom fram til at de hadde sett.

Del gjerne innlegget videre!

Huttetuu

HÅRKLIPP (ENDA GODT AT HÅR VOKSER UT IGJEN)

21.09.2013 @ 14:37 i Blogg 4 kommentarer

For noen dager siden så fant Dimitris ut at det var på tide med en hårklipp. Håret hannes vokser nemmelig utrolig fort, så hårklipp en gang hver 1-2 måned er helt nødvendig. Han har jo en spesiell stil som han liker, å som regel har han klippet selv med maskinen for å få det slik, også har jeg tatt finpussen etterpå. Denne gangen plagdes han så mye med det at tilslutt ba han meg om å bare dra maskinen igjennom håret å få samme lengde på alt (det som du kan se i midten). Etter jeg var ferdig å gikk ut av badet så kom ropet fra Dimitri "MAAALIN!!!". Jeg går tilbake for å høre hva som er problemet. Han hadde sett noe jeg hadde glemt å ta, så han skulle gjøre det kjapt selv, og han hadde sefølgelig glemt å sjekke at milimeterne sto rett på maskinen. Å det gjorde det så klart ikke, så nå hadde han en stripe på siden hvor det var klippet helt inn til hodebunnen. Siden han ikke fullstendig ville skinne seg, så ble da håret seende ut som dette. kort på sidene å litt lengre i midten. Jeg fortalte han at jeg bare MÅ blogge om det, å fikk til beskjed at jeg fikk IKKE lov å ta bilde forfra i så tilfelle... Han vil ikke at annsiktet skal vises siden han selv synes håret er helt grusomt nå :P Enda godt at hår vokser ut igjen ja :P



Hva synes dere? Er flink å fikse jeg ja? Bare å komme for den som ønsker hårklipp av meg ;P

Huttetuu

LEILIGHETA VÅR

21.09.2013 @ 14:17 i Blogg 7 kommentarer

Bare en liten oversikt i samme innlegg. Her ser dere mere eller mindre hele leiligheta som vi bor i. Gangen å bad er ikke med, men det er fordi at vi oppholder oss jo ikke på disse rommene. Å det skal sies at både badet å gangen er såpass stort at jeg klager ikke på størrelsen på de. Men det som jeg legger bilde av her er det som gjerne skulle vert noen hakk større, å også grunnen til at vi så sårt trenger oss ny plass å bo. Så hvis noen vet av en leilighet i Bodø som er minimum 2 soverom i, å har grei størrelse på oppholdsrommene så gjerne kommentere i dette innlegget eller sende mail til Huttetuu@hotmail.com. Har foresten sendt mail på alt som ligger ute på finn og zett av leiligheter som kunne passet for en familie på 4. 

Dette blir foresten siste innlegg anngående leilighet snakk med mindre vi finner ny plass å bo, å jeg kan blogge om gledelig nyhet på den fronten :)

Huttetuu

SOVEROMMET TIL BARNA

20.09.2013 @ 22:22 i Blogg 5 kommentarer

Hei alle sammen. I dag har det ikke skjedd så mye siden ettermiddagen ble brukt på rydding av soverommet til barna. Det var min kjære lillesøster som hadde lyst til å hjelpe barna med det. Hvorfor de trengte hjelp er fordi at det nå var på tide å kaste alle leker som barna har ødelagt, eller som de rett å slett ikke intereserer seg for lengre. Det er jo slik at det blir bare kaos å rot på rommet deres med for mye leker siden rommet er så lite. For mye leker i dette tilfellet er alt som er mere enn å fylle en lekekasse (en lekekasse på deling).

Kan fortsatt ikke skjønne at boligkontoret virkelig mener at det er helt ok for 2 barn å dele noe så lite sm dette (ca 5m2). Det er ikke plass til skrivepult som sagt (å det hadde vert greit for skolegutten min å ha for å gjøre skolearbeid på). Å det eneste skapet som er i huset for hverdagsklær må barna dele. Ville dine barn fått plass til alle sine klær i et halvt skap??

Her ser dere altså soverommet til barna. Den kommoden som står der er plassen jeg har for mine klær. Så du kan jo tenke deg selv hvor mye klær jeg har. Ville du fått plass til ALLE dine klær i en kommode med 4 skuffer? Ja også har jo ekstradynen som vi har fått plass på toppen av kommoden min. Det var det eller å kaste den siden vi ikke har noen bod til å lagre noen ting i!

Så bort ifra klagingen. Min søster har vert virkelig effektiv i dag. Hun kom nemmelig før middagstid å spurte meg om ikke hun kunne få være så snill å få lage en gulrotkake her hos oss. Å det sa jeg sefølgelig ja til. Bare hyggelig å la henne få øve seg på matlaging/baking siden hun liker å gjøre det. Å hun er jo blitt kjempeflink :) Min helt egen lille kokk <3

Mi søte lillesøster Ida <3

Uansett. Nå sover lillemor søtt i senga si, Inge-Aleksander skal få gå å legge seg nå også (han får være litt lengre oppe når det er helg). Å jeg tenkte at jeg, Ida å Dimitris skal se siste film av Harry Potter i kveld, så da må vi vel begynne å se den snart før det blir alt for sent.
Hva har du gjort i dag?

Del gjerne innlegget videre!

Huttetuu 

LITE BLOGGING

19.09.2013 @ 21:25 i Blogg 10 kommentarer

Hei alle mine søte lesere. Jeg må bare beklage for lite blogging de siste dagene. Men jeg har rett å slett vert litt nede etter jeg atter en gang fikk avslag fra kommunen om kommunal bolig. Jeg har skrevet på alt av leiligheter jeg kunne finne som er stort nok for oss, som er å finne på det private markedet. Men uten hell så langt. Kan ikke skjønne at kommunen faktisk gav avslag på en søknad hvor jeg skriver som sant er om at leiligheten vår er alt for lita til 4 personer. Barna deler et soverom på 5m2, så alt som faktisk går inn på det rommet er en etasje seng, et skap og en kommode. Det er ikke engang plass til en skrivepult som skolegutten min kan ha skrivepult inne på. Stuen er lita, å i tillegg fungerer stuen som soverom for meg å min kjære siden vi ikke har et til soverom. Badet er ikke noe å klage på siden det er stort nok, men hva hjelper vel det når resten av leiligheta er lita? Ikke har vi plass til kjøkkenbord eller noen ting. Leiligheta er totalt max 40m2 tilsammen med de 2 gangene vi har. 
Skrev alt til kommunen å fikk bare beskjed om at det ble avslag fordi at vi hadde plass å bo, å selv om plassen var liten så betyr ikke det at den er uegnet ifølge dem. Altså så må vi bare beregne oss på å bo trangt. Svartens kommune sier jeg bare... HURRA! (jada, nok et klageinnlegg ifra meg, men jeg begynner å bli ganske sliten av å bo som dette, både i kropp å sinn. Ser jo knapt dagslys her inne når vi er hjemme)...

Så ja... har ikke noen fine å flotte bilder å dele med dere akkurat nå, så tenkte heller å dele en sang med dere som går igjen å igjen her hjemme om dagen. Det er vist blitt yndlingssangen til Inge-Aleksander ifølge han selv. Så dere kan jo tenke dere :P

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Huttetuu

SPIS MONSTERBURGER Å FÅ DIPLOM

16.09.2013 @ 21:15 i Blogg 14 kommentarer

I dag fikk jeg telefon ifra mamma om at båten hadde slete seg laus å rekt opp på bergene. Så hun lurte på om vi kunne bli med dem til hytta for å få båten ut på havet igjen. Siden jeg ikke er vanskelig å be så sa jeg sefølgelig ja. Vi måtte jo nesten stoppe innom en bensinstasjon for å fylle litt drivstoff, også få en liten matbit. Var jo midt i middagstid, så fikk ikke tid til å spise hjemme før vi dro siden vi ikke viste hvor ille det sto til med båten. Inne på bensinstasjonen så vi et sånt fint skilt:

Kjøp en monsterburger å få diplom å bli med i trekning av en premie. Dimitris ville gå for denne siden dette hørtes interesant ut. Så da ble den bestilt da. Mens dama på bensinstasjonen sto å laget burgeren så sier hun plutselig "ja, dere vet at han MÅ spise den her hvis han vil være med i trekningen av premie"... Ja altså, jeg skjønner jo egentlig det. Det gir jo helt klart mening at de på bensinstasjonen skal se at han spiser opp burgeren. Men på skiltet står det strengt tatt KJØP monsterburgeren, det står faktisk ingen ting om å SPISE den! Jeg kverulerte litt på denne da jeg synes at hun burde ha opplyst om det før vi betalte maten. Men siden vi hadde det travelt så måtte jeg bare godta at monsterburgeren var kjøpt til ingen nytte. Så takk du damen på Shell mørkved for den!

Da vi kom til hytta så skulle det vise seg å være fjære ute. Full flo er det ikke før klokken 11 i kveld. Så vi trodde ærlig først at vi måtte vente der helt til kvelden. For båten pluss motoren er jo rundt 400 (?) kilo. Å det sier seg vel selv at det ikke er bare bare lett?

Slik lå altså båten på bergene. 

Der dere ser de blåsene ute på halvet, der skulle egentlig båten ligge. 

Siden jeg er så sterk så bestemte vi oss for at dette kom til å bli lett. Neida, men vi bestemte oss for å prøve. Vi fikk båten et stykke ned (jeg tror det er fordi faren min er utrolig sterk), å vi var flere som hjalp til med å bære. Men da det plutselig kom en stor stein i veien så måtte vi ha en ekstra mann til for å hjelpe. Han vi ringte kom sefølgelig, å da ble det jo nesten en lek å få båten ut. 

Så nå står båten godt fortøyd igjen. Å jeg sitter hjemme å irriterer meg over den sabla burgeren... Seriøst sier jeg bare....!

Huttetuu

VERDENS BESTE SJOKOLADEKAKE

16.09.2013 @ 10:19 i Blogg 9 kommentarer

Hei dere. Tenkte jeg skulle dele en oppskrift jeg har på en fantastisk god sjokoladekake. Hvis du spør meg så er det verdens beste sjokoladekake.

Dette trenger du for kaken:

- 3 Egg
- 3 kopper sukker
- 225g margarin smeltes
- Knapt 4 kopper med mel
- 1 og 1 halv kopp melk
- 3 ss kakao 
- 2 ts bakepulver

 Framgangsmåte: 

Visp egg og sukker til eggedosis. Bland så inn margarin, kakao og bakepulver. Etter dette blander man vekselvis inn melka og melet. Ha kaken i en langform å sett den i ovnen på 190-200 grader nede i ovnen i ca. 30 min. Fantastisk

Dette trenger du for fyllet:

- 300g melis
- 100g margarin
- 1 og 1 halv ss kakao
- 3 ss kaffe

Bland alt sammen for fyllet å ha så på fyllet mens kaka enda er varm etter den kommer ut av ovnen. 

Huttetuu

HJEMMELAGET SKOLEBOLLER ER GODT

15.09.2013 @ 20:24 i Blogg 19 kommentarer

Når det er sagt så tenkte jeg å vise dere bilde også, bare for å skikkelig friste dere altså :)

Spiste foresten en ikke så verst middag i dag også. Lasagne med loff. Å igjen tenker jeg at bilde vil friste litt mer enn hva ord gjør. Så versegod 

Å ja... Jeg laget både skolebollene å lasagnen helt selv hvis dere lurte :)

Ellers i dag har jeg bare sløvet mere eller mindre. Ja helt til barna kom hjem. Da ble det liv i stua igjen skal jeg fortelle dere. I går var jeg foresten oppe hos mine foreldre å spiste biffsnadder. De laget det til min bror å kjæresten hans kom hjem ifra Kreta. Å sefølgelig ble det noe godt i glasset (kirsebær vin). Å jeg som ikke liker vin, verken smak eller lukt... Jeg likte faktisk denne vinen :)

Nå skal jeg kose meg med litt dataspill, nermere bestemt World of Warcraft. Har noen venner som spurte om ikke jeg kunne logge på sammen med de. Å siden jeg i grunnen har lovet de å spille med de i over en uke så fant jeg ut at i dag kan jeg jo sette av litt tid til det da. Å etterpå skal jeg å kjæresten se siste film av Harry Potter :)

Huttetuu

RASISME ER IKKE OK!

15.09.2013 @ 14:38 i Blogg 14 kommentarer

Hei alle dere som leser min blogg.
I dag har jeg laget en videoblogg siden jeg følte for å snakke istede for å skrive det jeg hadde på hjertet. Beklager den småhese stemmen min, men var ikke så lenge siden jeg våknet da jeg laget denne. Den er litt lang, å kanskje kjedelig for noen, men allikevel et utrolig viktig tema.

 

Lik å del gjerne innlegget.

Huttetuu

TANNLEGEN ER IKKE MITT FAVORITTSTED

13.09.2013 @ 19:22 i Blogg 0 kommentarer

Hei alle dere søte lesere (og også de ikke fult så søte) :)

I dag har jeg vert hos tannlegen igjen. Nå er det heldigvis ikke så mye igjen før jeg er ferdig der, å det skal bli godt. Jeg knipset litt bilder i dag da jeg satt på venterommet å ventet. Det var forsinkelse, så jeg hadde god tid med å bli godt kjent med alt de måtte ha på venterommet...

Til skrekk å advarsel, husk å pusse tennene deres folkens :P Neida, men ja... Da det ble min tur så fikk hun ikke gjort så mye som først tenkt siden det var 30 min forsinkelse. Må foresten bare si at jeg er strålende fornøyd med tannlegen jeg går til. Jeg har veldig tannlegeskrekk, å en tur til tannlegen betydde før at jeg ikke fikk sove natten før jeg skulle til tannlegen. Men med denne tannlegen som jeg går til nå, så går dette ganske så greit. Hun er veldig flink :)

Jeg ble foresten spurt for veldig lenge siden om jeg kunne vise leiligheten min i bilder eller på film. Jeg har kviet meg litt for dette siden vi har det så trangt at det alltid ser rotete ut. Vi har nemmelig veldig plassmangel hjemme hos oss for øyeblikket (måtte et mirakel skje snart slik at jeg finner meg ny leilighet). Men i går etter å ha ryddet å kastet ut en hel søppelsekk med ting som jeg håper jeg aldri får bruk for, så ble det straks litt bedre å jeg tok et bilde av stua vår i går kveld

Dette er da både stua og soverommet til meg å kjæresten. Å det dere ser på bildet er hele stua vår bortsett fra det lille hjørnet til venstre som ikke vises. Fint å alt for stort sant? :P

Har foresten fått ny banner også hvis dere lurte. Fikk tilsendt et par bannere, men den jeg tok i bruk nå falt jeg bare pladask for. Så tusen takk <3

Nå skal jeg å kjæresten se film. Harry potter i dag også, og vi er kommet til film nummer 3. Lenge siden jeg hadde sett de filmene, så er gøy å se dem igjen.

Hva har dere gjort i dag?

Huttetuu

EU BORGER I NORGE

13.09.2013 @ 10:29 i Historien min 15 kommentarer

Hei alle dere søte leserne mine <3 I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive et sammendrag av hvordan ting har vert for med å Dimitris etter han kom til Norge. Jeg har skrevet innlegg om dette før, men jeg tenkte å gjøre det litt mere oversiktelig nå slik at andre i vår situasjon kanskje også kan få noen råd anngående dette.

Februar 2012: Jeg å Dimitris begynner å snakke sammen. Samtalene som dreide seg om spøk og tull, å brukte å vare i bare en liten stund gikk over til å bli mere seriøse samtaler å vare lengre.

Mars 2012: Vi snakker mere å mere å samtalene blir mere å mere seriøse. Vi begynner også sånn smått å snakke om at vi ønsker å treffe hverandre

April 2012: Vi gjør alvår av at vi ønsker å treffe hverandre, så vi bestiller flybillett til han. 

Mai 2012: Dimitris kommer til Norge for første gang. Han kom i starten av Mai å ble til slutten av Mai før han dro hjem. Vi finner ut at vi vil ha et forhold for vi er begge forelsket å ønsker å være sammen

Juni 2012: Praten foregår på skype hver dag siden han sitter i Hellas å jeg i Norge. Billett til Hellas blir bestilt for meg siden jeg ønsket å komme dit å treffe Dimitris der nede. I slutten av Juni begynner vi også å snakke sammen om hvordan vi skal gjøre dette med forholdet. Ingen av oss ønsket jo et slikt avstandsforhold. Så vi bestemmer oss for at han skal komme til Norge igjen i slutten av Juli, og billett blir bestilt til han

Juli 2012: Jeg drar til Hellas for å være der 2 uker sammen med kjæresten min og familien hannes. Jeg bodde sammen med Dimitris å hannes foreldre da jeg var der nede. Å jeg koset meg utrolig masse mens jeg var der. Ventetiden fra jeg kom tilbake til Norge å til Dimitris kom til Norge i slutten av måneden var utrolig lang siden jeg savnet han veldig. 

August 2012: Dimitris får oversatt alle sine papirer fra Gresk til Norsk, skrevet en søknad og CV. Tiden var inne for å søke jobb 

September 2012: Vi hadde søkt overalt jeg kunne tenke at det var mulig for han å få seg jobb, men uten hell så langt. Av de mailene han hadde sendt så fikk han et avslag. Av plassene han hadde vert å levert søknad fikk han enten avslag tvert, eller en beskjed om at de skulle se over søknaden å ta kontakt med han, men dette skjedde jo ikke siden han sansyneligvis var ignorert av alle.

Oktober 2012: Vi begynner å bli redd for at dette ikke skal gå bra. Tiden på 3 måneder er snart gått ut, å vi begge frykter at vi må gi opp å han må dra tilbake til Hellas. Etter en telefon til utlendingekontoret så får vi beskjed om at det var nok med å ta turen over til sverige en tur, for da han da kommer tilbake til Norge så får han 3 nye måneder her i Norge. Nyheten var veldig gledelig å jeg kunne puste, heldigvis trengte jeg ikke å sende kjæresten tilbake til Hellas. Vi begynner å tenke mere å mere på dette med Norsk kurs siden alle sier at han må kunne Norsk for å få jobb noen plass, men et Norsk kurs lar seg ikke gjøre siden jeg ikke har penger nok til det. Heldigvis ble vi tipset om et gratis Norsk kurs i en kirke (?) i byen, og da startet Dimitris der. En til to dager i uken var det. 

November 2012: Jeg reagerer på at Dimitris lærer en del feile ting på dette gratise Norsk kurset å bestemmer meg for å være med som tilskuer. Det var jo tross alt gratis å ble holdt i en kirke (?). Da jeg kommer dit så skjønner jeg jo hvorfor han lærer en del ting feil. For læreren de hadde er en amerikansk utvekslingsstudent som bare hadde vert i Norge i 6 måneder. Så han kunne ikke engang selv snakke sååå godt Norks. Jeg ble med dit flere ganger, og da jeg tilslutt nesten fungerte som lærer fordi at jeg rettet på feil ol. så bestemte vi oss for at dette var ikke vits. Så Dimitris fortsetter øvingen av språket hjemme

Desember 2012: Jeg bestemmer meg for at Dimitris absolutt skulle hatt seg Norsk bøker som brukes i skolen for å lære seg Norsk. Så jeg finner navn på bøkene å kjøper han dette i julegave (til tross for min dårlige økonomi. bøkene var veldig dyre). Min mamma forteller at hun har lest i avisen om et Norsk kurs som skal starte i januar. Det skal være en ettermiddag i uken på en ordentlig skole, og det koster litt over 2000 kroner. Jeg blir veldig glad for at det finnes, men også veldig fortvilet fordi at jeg vet at jeg ikke har penger til å sende han på Norsk kurset. Ellers så feiret vi julen sammen med mine foreldre, å Dimitris fikk nå opplevd Norsk jul. 

Januar 2013: Mine foreldre bestemmer seg for å hjelpe oss med tanke på dette Norsk kurset. Så de gir meg 2000 kroner å forteller at det er min bursdagsgave fra dem dette året, og jeg får det på forskudd slik at jeg kan bruke det til å la Dimitris starte på Norsk kurs. Dere kan tro at gleden var stor da både for meg å Dimitris. Gleden skulle også gi meg noen fortvilelses tårer, for når Dimitris starter på kurset så får han beskjed om at det var kommet nye bøker, og de bøkene som jeg kjøpte til Dimitris før jul ikke lengre skulle være i bruk. Så vi levde en veldig veldig trang måned økonomisk denne måneden da jeg var tvunget til å kjøpe nye bøker. Jaja, nå begynte han iallefall å lære mere siden han hadde fått en ordentlig lærer som kunne forklare alt som jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare.

Februar 2013: Jeg leser på internet at Dimitris kan registrere seg på politistasjonen å¨få opp til 6 måneders opphold i Norge av gangen med dette. Så vi ordner time på politistasjonen. Vi blir møtt av en nokså sur dame som nesten såg ut til å hate alt som heter mennesker. Hun ville ikke registrere Dimitris fordi at han ikke hadde pass eller forsikring. Jeg prøvde å forklare politidamen at han ikke trengte pass siden de bruker ID kort i Hellas, og dette hadde jo Dimitris. Også prøvde vi å forklare politidamen at det var helt umulig å få forsikring på Dimitris. Politidamen begynte å snakke om Eu helsekort som alle EU borgere skal ha krav på. Vi tok kontakt med noen i Hellas etter vi var ferdig på politistasjonen, men i Hellas nekter de han dette kortet fordi at han ikke har sosial forsikring i Hellas (ingen har det i Hellas hvis de ikke jobber der)...

Mars 2013: Dimitris lærer mere å mere Norsk for hver uke som går. Jeg ber Dimitris om å fokusere bare på språket å legge jobb søkingen på vent siden det er bare 4 måneder igjen til vi skal til Hellas. Dimitris var ikke helt enig siden han ville fortsette å lete etter jobb, men jeg nektet han. Vi sliter stort økonimisk, men allikevel er det viktig for meg at vi kommer oss til Hellas for å treffe familie å venner der nede. Det er jo tross alt et år siden vi så dem når sommeren kommer. Å tilslutt godtar Dimitris beskjeden min om dette.

April 2013: Jeg blir mere å mere fortvilet over dårlig økonomi siden jeg bekymrer meg stort for billettene til Hellas som blir bare dyrere å dyrere. Jeg er så bekymret at jeg begynner å tro at vi må droppe hele Hellas turen siden det kommer til å bli alt for dyrt før skattepengene kommer. Men jeg holder fortsatt motet oppe å fortsetter å følge med på priser slik jeg har gjort helt siden Januar. Dimitris er fortsatt på Norsk kurset å lærer. Å nå er han også av å til oppe sammen med min mamma og pappa å prater Norsk for treningen sin del.

Mai 2013: Et par venninner av meg forteller meg at de kan låne meg penger for å hjelpe meg slik at jeg kan få bestilt flybillettene våre til Hellas før prisene blir alt for høye. Jeg er så overlykkelig at jeg nesten gråter siden jeg vet at jeg sansyneligvis ikke ville hatt nok penger hvis jeg måtte vente til skattepengene kom. Jeg er fortsatt inne å sjekker nå å da anngående jobber som Dimitris kan søke på. For han kunne jo søkt hvis det var lyst ut en stilling som ikke skulle starte før senere. Finner ikke jobber, men det positive er jo at Dimitris kan gjøre seg ganske godt forstått på Norsk nå i mange sammenhenger. Så håpet om at han kan få seg jobb etter sommeren stiger mere å mere.

Juni 2013: Nedtelling starter for Hellastur. Vi gleder oss stort begge to. Vi skal dra i slutten av Juli, så det er ikke lenge igjen nå til at vi endelig skal få treffe alle der nede. Jeg sliter meg dårlig samvittighet over at jeg ikke hadde penger til å ta barna mine med på denne reisen, men prøver så godt det lar seg gjøre å trøste meg med at jeg uansett SKAL ha barna med oss neste år når det blir tur til Hellas. Denne måneden slutter Dimitris på Norsk kurset for dette semestret. Nå har han fullført nivå 1 av kurset (tror det er 3 nivå tilsammmen). 

Juli 2013: Vi tar oss råd til en sverigetur med barna å foreldrene mine siden jeg har litt til overs av skattepengene. Viktig å iallefall kunne ta barna med på noe denne sommeren, og barna ble godt skjemt bort i Sverige. Sefølgelig blir de lovet masse gaver når jeg skal komme hjem fra Hellas også. Å i slutten av Juli drar vi til Hellas.

August 2013: Vi koser oss i Hellas, å etter 3 uker der drar vi hjem igjen til Norge. Jeg bekymrer meg mye med tanke på det kommende Norsk kurset siden økonomien er lav. Å jeg må fortelle Dimitris at han bare må lese hjemme dette semesteret siden jeg ikke har penger til å sende han på Norsk kurs nå. Dimitris har sefølgelig forståelse for dette, så lesingen starter igjen hjemme veldig kjapt.

September 2013: Vi får ordnet penger til den Norsk undervisningen igjen, å lykken er stor over at han kan starte opp igjen. Søknad skrives også på ny, å på Norsk denne gangen. Pluss at CV blir fikset på nytt siden den forige var alt for avansert. Vi har søkt jobber på ganske mange plasser nå i håp om at noen vil ha han jobbene hos seg. Tross alt kan han jo ganske masse Norsk nå. Fortvilelsen min kom igjen anngående bøker. Dimitris ble nemmelig dratt opp til nivå 3 på skolen siden Norsken hannes er veldig god, å det betyr at nye bøker må kjøpes IGJEN (fuck my life)... Så nå leter vi etter penger til nye bøker. Vi var foresten også på politistasjonen for å prøve registrering igjen siden Dimitris fikk ordnet seg pass da vi var i Hellas... Nå er reglene endret(?) så han får bare ordentlig registrering hvis han får seg jobb. Men ifølge politiet skal han bare bestille seg D-nummer å registrere seg som arbeidssøker hos nav. På den måten så har han opphold her i 6 måneder...

 

Dette er i korte trekk hvordan det har vert for oss måned etter måned. Jeg irriterer meg grønn over at verken politiet eller Nav informerte for 1 år siden at vi faktisk kunne fikse han D-nummer å registrere han hos Nav selv om han ikke hadde jobb. Vi fikk liksom bare beskjed tidligere hos Nav at han ikke kunne registrere seg uten D-nummer å det var alt. Men Nav kan faktisk legge inn bestilling på D-nummer for EU borgere. Det var det de gjorde nå da vi kom til Nav å ba om det fordi vi viste siden politiet sa det. (HURRA for Nav å den gode informasjonen de gir til folk).
Politiet sa også at en EU borger i bunn å grunn bare kan være her på uendelig tid siden politiet ikke kan sjekke om de har vert ute av landet eller ikke (FANTASTISK... HUH... NEI?... EHM...)
Jeg fikk også høre at en EU borger kan få enda mere hjelp fra NAV med jobbsøking ol. når de er registrert som arbeidssøker hos Nav, men dette finner jeg ikke ut om er tilfelle enda siden vi enda venter på D-nummeret til Dimitris.

Så alle EU borgere som kommer til Norge for å søke jobb her, eller om du kommer av andre grunner eller uansett.. Det første du må gjøre er å registrere deg på UDI sine sider å fikse en timeavtale på politistasjonen der du er slik at dem kan registrere at du er i Norge. At du har tenkt å bli i Norge.
Det andre du må gjøre er å gå til det lokale Nav kontoret der du er å be de bestille D-nummer for deg slik at du kan registrere deg som arbeidssøker hos Nav.
Tips til søknad når du skal søke etter jobb er å skrive den på Norsk, for arbeidsgivere har som regel ingenting til overs for folk som ikke snakker Norsk. Så du får ikke engang sjansen til å gi et inntrykk av deg selv hvis søknaden er på Engelsk.
Det tredie du bør gjøre er å søke etter Norsk kurs der du oppholder deg hvis du har penger til det.
For de som ønsker Norsk bøker så er det veldig lite opplyst om hvilken bok som brukes i skolen (tok LANG tid for meg å finne ut hvilken bøker de faktisk bruker), men den første boken heter "På vei".

Ellers så må jeg bare ønske alle som er i en lignende situasjon som meg lykke til. Det systemet vi har i dag for de som er så "uheldig" å forelsker seg i noen fra et annet land er helt på trynet. Det virker som at vi skal sitte innenfor landets grenser å vente på at vår NORSKE prins/prinsesse skal komme med frieri på døren din.  Sorry Norge, men min prins er Gresk. Å selv om systemet jobber utrolig hardt imot meg så gir jeg ikke opp. Dette er faktisk en kamp jeg skal klare siden min prins er min kommende ektemann i framtiden, å mannen jeg også tenker å få barn med i framtiden.

Dette ble langt, men hvis noen har spørsmål så er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt som jeg kan :)

Lik å del gjerne innlegget videre slik at flere kan se å kanskje få råd om de er i en lignende situasjon. For dette er ikke noe man finner på en, to, tre. Det tar tid for å lese seg opp, eller få informasjon om alt. Å det hadde vert så mye lettere hvis man bare fikk det servert med en gang slik at man viste alt dette. Jeg skal foresten også oppdatere hvis jeg får ny info etterhvert som vi egentlig burde vist før. 

Huttetuu 

NY HEADER (hjelp)

11.09.2013 @ 20:57 i Blogg 6 kommentarer

Hei alle sammen. Jeg synes det er på tide med en ny header igjen siden en strandbanner ikke passer nå som sommeren er ca. over.  Men som noen av dere alt vet så kan ikke jeg lage bannere selv. Så da lurte jeg egentlig bare på om det er noen snille der ute som kunne tenkt seg å hjelpe meg med en ny banner? Bildene jeg kunne tenke meg å ha i den er disse:



Dette er noen bilden, men alle trengs jo ikke å brukes. Bortset fra bildene jeg har valgt ut så har jeg egentlig ikke formening om hvordan headeren skal se ut, tenkte kanskje noen av dere har noen ideer siden dere kanskje alt har laget en del headere :) Størrelsen må være: height: 290px;  width: 950px;

Hvis noen snille der ute kunne tenkt seg å hjelpe meg så kan dere sende den på mail til meg: huttetuu@hotmail.com
På forhånd takk <3

#header #mammablogg #blogghjelp

Huttetuu 

NORGE OG MEDLEMSKAP I EU?

11.09.2013 @ 09:51 i Blogg 11 kommentarer

Jeg har hatt noen tanker de siste dagene om hvordan det ville vert hvis Norge også var medlem av EU. Jeg er ikke av nei folkene, men er heller ikke av ja folkene. Hvis det hadde kommet en ny avstemning anngående EU så måtte jeg jo lese meg opp før jeg gjorde meg den endelige mening om hva jeg ville stemme for. Per akkurat nå tenker jeg "hvorfor ikke?". Vi følger jo alt så mange av reglene som er allikevel. Dessuten så synes jeg det hadde vert helt greit å skrifte pengene våre til euro. For meg som liker å reise, så hadde det vert helt ok å ikke trengte å betale for euro hver gang jeg skal reise. 

Jeg tenker litt sånn. Når så mange land er med i det, hvorfor skal vi være utenfor? Er vi så redd for pengene våre i Norge at det er grunnen til å si nei? Kan det kalles grådighet?
Så mange land er med i EU, og det går ikke like dårlig for alle økonomisk. Er det da slik at det MÅ gå dårlig med Norge hvis vi velger å bli en part av dette?

Jeg har ikke argumenter imot enda, fordi at jeg har ikke lest meg opp på alt dette med EU enda. Men jeg er helt klart for en ny avstemning. Det er mange år siden sist det var avstemning på det. Vi har en ny generasjon som ikke hadde mulighet til å stemme sist det var avstemning på det. Tidene endrer seg, folk endrer seg osv. Det kan jo faktisk hende at det er flertall for EU nå selv om det var flertall for Nei den gang.

Hva er din mening? Hvilken argumenter har du for eller imot? Å isfåfall, hva er grunnen for dine argumenter?

Huttetuu
 

FINESTE LILLE PRINSESSA

10.09.2013 @ 23:23 i Blogg 14 kommentarer

Instagram: Maaolina
Twitter: Huttetuu
Facebook: https://www.facebook.com/Huttetuubloggno
#mammablogg 

Å med dette sier jeg god natt til alle dere søte lesere <3 

SELVSKADING

09.09.2013 @ 18:24 i Blogg 12 kommentarer

Synes dette er et veldig viktig tema, og tenkte at jeg ville skrive litt om det siden jeg selv en gang var selvskader. Jeg er overhode ikke noe stolt av at jeg en gang var selvskader, men det er en del av fortiden min som jeg har lagt bak meg. Så jeg skjemmes heller ikke av å ha vert det. Barberbladet, saks å passernål var en gang en av mine beste venner. Enten kuttet jeg meg opp over armene med barberblad, klippet hud fra fingrene mine med saks, eller rispet inn forskjellig med passer på magen/armene mine. Enkelte venner av meg viste hva jeg drev med å ba meg sefølgelig om å slutte, men viste noen at jeg gjorde dette for å dempe smerten jeg hadde på innsiden?

Mange (jeg har troen for at det gjelder stortsett alle) driver selvskading på grunn av at de sliter med et eller annet. Det kan være depresjon, vanskelig oppvekst, traumer, ensomhet osv. Grunnene kan være så mangt, men det jeg tror er felles for alle som er selvskadere er at de bærer en smerte innvendig og for å lette på den smerten så påfører de seg selv smerte på utsiden. Når man først er blitt selvskader så er det veldig vanskelig å komme seg ut av det igjen for mange, og mange går over fra det uskyldige barberbladet til å bruke skarpe kniver. Resultatet av dette blir gjerne at de kutter for dypt å må til lege for å sy.

Selv gikk jeg aldri så langt som å bruke kvasse kniver. Å den dag i dag kan man faktisk ikke finne et eneste arr på meg fra den tiden jeg skadet meg selv. Jeg er overasket over at det ikke vises noen ting, men utrolig glad for at det ikke gjør det. Hvordan klarte så jeg å slutte med det jeg gjorde? Jeg fikk barn. (nei, jeg oppfordrer ikke til å få barn for å slutte med selvskading). Men jeg ble gravid med en fantastisk liten gutt og sluttet fordi at jeg var redd noen ville gå til barneværnet å si stygge ting om meg hvis de så noen sår på armene mine. I begynnelsen var det veldig tungt å ikke ty til barberbladet når jeg hadde det tungt å trasig, for selvsagt hadde jeg fortsatt tunge stunder. (Grunnen bak min selvskading er historie å ikke noe som plager meg lengre. Så synes ikke det er poeng for meg å rippe opp i gammle ting). Men etterhvert var det ikke så vanskelig lengre fordi at jeg fant andre metoder som fungerte for meg for å få tankene over på noe annet. 

Musikk skulle etterhvert bli en av mine beste venner. Hver dag når min sønn var lagt for kvelden, så la jeg meg på sofaen med musikk på ørene. Ikke hvilken som helst musikk, men gjerne sanger med tekster som minnet om meg selv. Det fikk meg til å ikke føle meg alene, for det betydde vel at andre også kunne ha det slik som meg siden tekstene var skrevet slik de var.

Poenget mitt er. Alle ungjenter (og voksne folk også sefølgelig) som tyr til selvskading. Husk at de arr dere kanskje blir å få, de kommer til å være der for alltid. Om ikke like synelig så blir de der for alltid å minner om den vanskelige tiden i livet ditt. Alle går igjennom en vanskelig periode i livet hvor ting føles helt svart, men selvskading bør ikke være metoden man tyr til for å føle det bedre. Prøv musikkterapi med sanger som får deg til å skjønne at du ikke er alene. Snakk med noen i familien eller en god venninne for å lette på trykket. Det er så utrolig mye man kan gjøre uten at det må være selvskading. 

Vil til sist også minne på til alle som snakker nedlatende om selvskadere, at de gjør det bare for oppmerksomhet ol. Hvis de gjør det for oppmerksomhet så kan det hende de føler seg alene. Så istede for å snakke nedlatende om dem, prøv å heller være en venn for dem. 
"Øyne kan smile og munnen kan le, men sorgen i hjertet kan ingen se". Veldig viktig ordtak å huske på.

(Bilder lånt fra google)

Huttetuu 

JEG FÅR IKKE PUSTE, SKAL JEG DØ NÅ?

08.09.2013 @ 11:07 i Blogg 14 kommentarer

Jeg har slitt med et pusteproblem siden jeg var ganske lita. Tror jeg var 10 år gammel den første gangen jeg fikk annfall hvor det kjentes ut som jeg ikke skulle få til å puste. Jeg husker den kvelden enda. Det var mandags kveld å mine foreldre satt å spillet radiobingo. Jeg lå inne på rommet mitt, å plutselig kjentes det ut som jeg ikke skulle få til å puste mere. Jeg ropte gråtende på mamma om å komme inn til meg for jeg var redd. Mamma fikk nok ikke spilt mye radiobingo den kvelden tror jeg.

Jeg har med årenes løp lært meg hvordan jeg skal få et annfall til å gi seg, men det er ikke like lett bestandig. Så et annfall kan vare alt fra et par minutter til en hel time. Siden jeg har hatt dette i så mange år så har jeg lært meg til at jeg kommer ikke til å dø, men allikevel så streifer tanken av og til når jeg har annfallet som verst. Det som skjer er at det starter med at jeg ikke får til å trekke pusten helt. Så blir det verre å verre, og tilslutt føles det som jeg sitter hyperventilerer. Jeg vet at det er flere i min familie som sliter med det samme, å jeg vet ikke hva deres "triks" er for å få dette til å gi seg. Men for meg hjelper det å konsentrere meg om å få til å gjespe. Når jeg klarer en gjesp, for så å klare enda en gjesp osv, så går pusten tilslutt normalt igjen.

Jeg har vert hos lege for dette, men ingen lege kan gi meg svar på hva dette er. Jeg har også en gang i tenårene vert til rønken for brystet mitt, heller ikke der kunne de finne noe galt. Så ingen vet hva dette faktisk er for noe. Men det er veldig irriterende å frustrerende å ha det slik. Det er flere ting for min del som kan utløse et annfall. Jeg kan for eksempel ikke legge meg med hodet på brystkassen til min kjære når vi skal se film, eller når vi skal sove. Hvis jeg kjenner pusten hans, eller noen andre sin så føler jeg at jeg ikke kan puste fordi at det ikke er "ren luft" jeg puster inn. Jeg kan heller ikke ha dynen for nært ansiktet mitt når jeg skal sove, for hvis jeg kjenner den varme luften fra pusten min som slår tilbake mot ansiktet mitt så kommer annfallet. Hvis jeg ser at noen sover med dynen over hodet sitt så får jeg pustebesvær fordi at jeg vet det er vanskelig for meg å puste med dynen for nært ansiktet. Hvis luften er for "trang" inne i huset så må vinduet opp for lufting. Jeg må hele tiden ha ren luft å puste inn med andre ord.

Heldigvis er jeg flink til å skjule dette. Mine barn vet ikke at jeg har det, å de har aldri skjønt at noe er galt når jeg har hatt annfall i nærheten av dem. Det eneste folk kan tenke hvis de ikke vet hva det er, er at jeg er trøtt. For jeg gjesper konstant siden det er min måte for å prøve å komme over det. Hvis mulig så trekker jeg meg unna folk når jeg får det, men hvis det ikke er mulig å trekke seg unna så må de bare tro at jeg er trøtt. Det er også viktig for min del at folk ikke legger fokus på pusten min hvis de faktisk skjønner at noe er "galt", det blir verre hvis det er fokus på dette. Så jeg fortalte kjæresten min ganske tidlig at han ikke måtte bli redd hvis han noen gang ser meg slite med pusten. Det er ikke farlig, jeg dør ikke av det, og det vil gi seg. Det er bare utrolig frustrerende når det står på som verst.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Men hvis flere har det slik som meg å kanskje vet mere om hva dette kan være, så del det gjerne med meg. 
Ble et nokså rotete innlegg, men jeg håper dere som leser skjønner det allikevel :)
Å husk alle sammen. Aldri døm en person for ting du ikke vet hva er, det kan være noe som "feiler" som du faktisk ikke kan se eller ikke kan vite hva er. 

Ha en fin dag alle sammen :)

Huttetuu
 

KJÆRESTEN HAR FÅTT SEG TATOO

07.09.2013 @ 17:08 i Blogg 2 kommentarer

Inge-Aleksander var på butikken i dag for å kjøpe seg lørdagsgodt. Han kom hjem med 2 poser tyggis hvor noen av dem hadde tatoo inni. Den ene han fikk fant han ut at mamma bare kunne få, for det mente han at det ikke passet for gutter. Må jo ærlig innrømme at jeg ble litt sjokket over å se tatooen som 8 åringen min fikk i tyggispakken. Men jeg satte den da på kjæresten jeg da. 

Fin ikke sant?

Ellers så var jeg å gikk tur med hunden og guttene mine. Hunden Dorina er nemmelig hjemme sammen med oss i helga siden hun har løpetid. Å min datter, hunden Chico, mine foreldre og ene søsteren min dro på hytten. Godt for Chico å få et avbrekk. Stakkaren er jo helt tullete i hodet om dagen pga løpetiden til Dorina. Skal ikke være lett å være hund med de instinkt som følger med.

Verdens fineste å kuleste gutter <3  Ligger foresten en liten filmsnutt på Vine av den stolte sønnen min hvor han prøver seg på triks på sparkesykkelen sin. Malin Lauritsen er meg på Vine

Søte Dorina. Hun koste seg godt ute i finværet ja

Søte jenta mi før barnehagen her om dagen. Hun har bare verdens mest bedårende øyne. Ikke lett å si nei til henne når hun gjør seg til for å få ting som hun vil ha. haha... Neida, mammaen vet å se bort fra dådyrøyne når grenser må settes :)

Ha en fin dag alle sammen, å gla i dere alle <3

KOMMUNAL BOLIG

04.09.2013 @ 10:38 i Blogg 8 kommentarer

I dag har jeg vert å levert søknad om kommunal bolig. Her i Bodø er det faktisk nesten helt umulig å finne noe på privaten. Jeg søkte for noen måneder siden, å da fikk jeg avslag på søknaden. Det at leiligheten jeg bor i nå er bare 40 kvadrat betydde ikke at leiligheten var uegnet ifølge dem, så nå har jeg skrevet en enda mere detaljert begrunnelse om hvorfor leiligheten her er uegnet. Så da er det bare å håpe på at søknaden blir godkjent denne gangen. Kryss fingrene for meg folkens, for jeg trenger virkelig å få meg større plass å bo nå.

Huttetuu

JA VI HAR SEX!

03.09.2013 @ 23:37 i Blogg 4 kommentarer

Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet: "har du å Dimitris sex?", "Hvordan er sexlivet til deg å Dimitris?"

Som sansyneligvis 99,9% av alle kjærestepar i verden så har også vi sex. Det er helt normalt blandt par å en helt naturlig ting. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg får dette spørsmålet! Men nå har dere iallefall svaret enkelt å greit. JA vi har sex. Akkurat når det passer OSS :)

Når det gjelder spørsmålet om hvordan sexlivet vårt er.. Ville du selv pratet om ditt sexliv i offentlighet? For man spør gjerne ikke om spørsmål man selv ikke ville skrevet om, sant?
Men jeg kan jo si såpass at vi er da fortsatt sammen. Så det må vel bety at både Dimitris å jeg er fornøyd med hvordan vi har det sant? For dere hviste vel allerede at mange par går ifra hverandre om sexlivet er dårlig? :) Å jeg å Dimitris har nok begge tanken om å bli gammle sammen, så da er det vel ikke mere å si om den saken :)

 

Huttetuu

FINE LILLE JENTA MI <3

03.09.2013 @ 22:53 i Blogg 2 kommentarer

I morres ville Henriette at jeg skulle fikse håret hennes litt annerledes enn vanlig. Så da var hun veldig klar for bilder etterpå.
Hun er bare verdens hærligste lille prinsesse. Mammas fantastiske prinsesse <3

Følg meg foresten gjerne på facebook også HER

Huttetuu



 

BODØ KOMMUNE OG VEIER!

03.09.2013 @ 21:42 i Blogg 2 kommentarer

Dette er veier jeg MÅ kjøre hver dag i ukedagene. Det øverste bildet viser veien i gaten hvor jeg bor. Bilde nummer to viser den store hullen i veien nesten rett utenfor barnehagen til min datter. Og det tredie bildet viser hvordan veien ser ut hvor vi kjører inn til barnehagen til min datter.

Så nå kjære Bodø kommune. Jeg skal ikke be dere fikse veiene perfekt slik alle andre gjør, men dere kunne da iallefall tettet veiene med et eller annet slik at ikke bilene våre blir ødelakt iløpet av et par år med kjøring på dette? Bilde 1 og 2 er jo så som så. Ikke sååå ille på bilde 1, å på bilde 2 kan man unngå hullet i veien med å kjøre slik at hullet havner akkurat under bilen. Men bilde nummer 3 er ikke til å unngå, og det er helt klart den verste hullen også som virkelig ikke er bra for bilen. Som sagt, TETT iallefall igjenn hull slik at det ikke blir et problem for bilene. Takk!

Lik å del gjerne om du er enig at veiene iallefall kunne blitt tettet med et eller annet slik at vi ikke får ødelakte biler!

Huttetuu

MAKTMISSBRUK AV POLITI

03.09.2013 @ 15:08 i Blogg 10 kommentarer

Jeg ble for en stund siden invitert på et arrangement på facebook, " Riving av bomstasjon i Sande". Jeg har jo fulgt en del med på dette arrangementet for å se hva som skrives der, men kunne jo sefølgelig ikke bli med på dette siden jeg bor for langt unna i tillegg til at jeg har 2 barn å ta meg av. Aksjonen gikk som planlakt å det var rundt 100 stykker som stillet opp. I dag ser jeg på arrangementet at det er lagt ut en video av politiets maktnissbruk på stedet da en person ble arrestert. Å jeg må si meg veldig SJOKKERT!

Mannen som ble arrestert stoppet opp det han drev med da politiet kom. Den ene politimannen som kom, inn kom alene før han fikk bistand, og han viste i tillegg ikke ID heller. Å det hele ender med at politiet bruker makt for å legge mannen i bakken enda mannen sto i ro å det ikke var noe fare for at han verken skulle stikke av eller skade politimannen. Allikevel så ble han lagt i bakken.

Dette er ikke første gang jeg ser video av maktmissbruk fra politiet, å jeg lurer på om befolkningen virkelig skal godta denne type opptreden? De er politi, men det gir dem vel ikke rett til å behandle folk akkurat slik som de vil? For det første skulle politimannen ha identifisert seg, noe han ikke gjorde. For det andre så skulle ikke denne ene politimannen ha rykket inn imot 100 aksjonister alene, men heller ventet på bistand! Når skal politiet skjønne at dem faktisk kan behandle folk på en ordentlig måte selv om de er politi?

 

Si gjerne din mening på dette!

Huttetuu

KRYSSE FINGRENE

02.09.2013 @ 15:14 i Blogg 7 kommentarer

I dag dro jeg å kjæresten til nav å fikk skrevet ut 10 søknadder + CV som han hadde ordnet. Så dro vi rundt slik at han fikk levert dem rundt. Så nå venter vi på svar fra hele 10 plasser. Å de fleste plassene han var på virket veldig positiv, så nå er det bare å krysse fingrene.
Vi har jo levd et hardt år til nå med lite penger siden han ikke har hatt inntekt, så nå håper jeg virkelig at det er noen der ute som vil annsette han slik at vi endelig kan få oss en normal inntekt.

Hvem vil ikke annsette denne kjekkasen? :P

Bor du foresten i Bodø å vet om plasser han kunne fått seg jobb, så skrik ut :)

Huttetuu
 

 

Forsiden Om meg Fødselshistorie 1 Fødselshistorie 2 Facebook Kontakt meg

Malin Lauritsen

Malin Lauritsen 27, Bodø
Huttetuu@hotmail.com er min mailadresse hvis noen vil kontakte meg

Instagram

Søk

Widgets

hits